Archive for ‘Innkjøpsordninga’

februar 6, 2022

Biblioteket – håpet for den gode litteraturen

Toril Brekke, forfattar og tidlegare leiar av Den norske forfatterforening, tildelte laurdag biblioteket ei uvanleg stor rolle for framtida til den norske litteraturen. Det skjedde på ei heilside Klassekampen, der ho går lengre enn nokon før henne, medrekna bibliotekarane sjølve! Og ho knytter det til den pågåande boklovdebatten. Anten blir ho no fullstendig forbigått av lovutvalet og bransjen, eller ho kan opne for ei svært interessant, ny merksemd om folkebiblioteket.

Stikktittelen hennar er at «Bøker får mindre oppmerksomhet – trenger vi dem fortsatt?». Og noko av bakgrunnen er at Finn Iunker, i november i den same avisa, meinte at «innkjøpsordningene stimulerer forlagene til å gi ut mange bøker», til skilnad frå gode bøker. Men Brekke meiner problemet ikkje ligg der. Ho opplever at kjendisane tar heile salet, same kor gode bøkene er. Takk vere «den gode hjelpa» frå forlaga, bokhandlane og ikkje minst pressa, som prioriterer på same måten.

Toril Brekke kan ikkje vere aleine i forfattar- og forlagsverda om å registrere at biblioteka skil seg meir og meir frå den kommersielle litteraturformidlinga. Ikkje berre får biblioteka høve til å formidle dei mange mindre kjende forfattarskapane gjennom innkjøpsordninga, men dei gjer det faktisk.

Slik avrundar Toril Brekke:

«I høst var jeg et sted og holdt foredrag, der arrangøren hadde bedt meg ta med mange bøker for salg, siden de som pleide å komme, vanligvis var ivrige kjøpere. Men ikke denne gangen. Den ene etter den andre kom bort til meg og sa at nå skulle de løpe på biblioteket og stille seg på venteliste.

Men har dere helt sluttet å kjøpe bøker?

Å ja. Vi gjør ikke det lenger. Vi låner, gjerne av hverandre. Og vi gir bort.

Det snakkes om en ny Boklov, og vi har en kulturminister som virker engasjert i å bedre forholdene. Jeg tror lovmakerne bør bruke mye tid på å analysere tiden og fremtiden. Kanskje er det de offentlige midlene til bibliotekene som bør økes – veldig, så lånetilbudet blir mye større, nå som leserne foretrekker dette. Mange bibliotek trenger påfyll for å ha normal åpningstid; de burde dessuten ha forlenget åpningstid utover ettermiddagen og kvelden, med innlagte støttemidler til langt flere forfatterkvelder».

november 28, 2021

Innkjøpsordningane – populære og forhatte

Søk på Atekst på «innkjøpsordning*» dei siste 365 dagane gir 346 treff i norsk presse (då avgrensa til «Kultur og underholdning», for dei finst også på andre område). Fangsten denne veka:

Khrono.no 26. nov.: Etter eit ope møte i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: – Det trengst ei støtteordning, gjerne utviding av innkjøpsordninga for sakprosa, for kunnskapslitteratur. Han avgrensast slik: « … noe annet enn «page turner-sakprosa». Man kan si det er midt mellom den og strengt vitenskapelige tekster. Det er heller ikke lærebøker».

Klassekampen 27. nov.: Forfatter Finn Iunker «Håper på kollaps» for innkjøpsordninga for ny norsk skjønnlitteratur: «… det er feil at innkjøpsordningen stimulerer forlagene til å utgi gode bøker. Innkjøpsordningene stimulerer forlagene til å gi ut mange bøker. … De sier de ikke ville ha satset på ukjente forfattere hvis de ikke hadde fått støtte av staten. Men det er ingenting i veien for at forfatterne kan få økonomisk støtte og samtidig bli utgitt av et lite, nyetablert forlag. Det er en mye bedre løsning enn å overøse biblioteket med bøker de ikke har lyst på».

mars 20, 2021

Ny debatt om nulling?

Dét er slett ikkje sikkert, men forfattar og forleggjar Tore Stubberud si skildring i Klassekampen i dag av korleis det er å få ein av dei mest ambisiøse (vil vi tru) romanane sine nulla, bør bli lesen av alle i bibliotekarmiljøet. Teksten ligg ikkje open, men tilgang til han må det vel framleis vere i kvart bibliotek (sjølv om vi ser at aviser kan vere noko av det første som ryk ved budsjettkutt). Men her i alle fall nokre smakebitar:

«Ubehaget ved å bli nullet i innkjøpsordningen skyldes at nullingen, akkurat som vold, kan være helt triviell. Den bare rammer deg, slik min roman «Berikelsen» er nullet; denne historien kan fungere som en case study. Om de som står bak, vet eller ikke vet hva de gjør, spiller ingen rolle, for de sier ingenting og de har ingenting å lære deg. Det bare skjer, og de er høyt hevet over din mistro. Det er som en unntakstilstand hvor Suverenen snakker, setter loven, og aldri står til rette. … Dette systemet er ikke transparent; det er ikke demokratisk at utvalget kan innhylle seg i taushet. Systemet gjør det også mulig for storforlag å berike seg på statsmidler, samtidig som de eier kjeder som utelukkende jakter på profitt. …

Og:

Etter noen tiår med et Utvidet kulturbegrep hvor trivsel og egenaktivitet er nøkkelord, og hvor kultur, trivsel, amatørskap er likestilt – kan de [forfattarane, vår merkn.] håpe at lista legges lavt. Mange eksempler på glipp. Systemet er jo slik: Det er jo ikke bare de nulla bøkene som havner i miskreditt. Også de innkjøpte får et mistenkelig lys over seg; det er jo det samme utvalget som står bak».

november 5, 2020

«Holdes unna bibliotekene»?

Viktigare kjendis på bibliotket? A. Strindberg på Gtbrgs stadsbibliotek

Hovudsaka i Klassekampen i går: «Holdes unna bibliotekene». Forklart med at «Stadig flere kjendiser skriver skjønnlitteratur, men bøkene blir ikke meldt opp til innkjøpsordningen».

Og så? Journalisten spør barnebokkritikar Guri Fjeldberg: «Flere av disse bøkene selger jo ganske godt. Er det egentlig så viktig at de havner hos bibliotekene?»

«– Ja, for når de ikke havner der, blir det et demokratisk problem. Det er mange barn som ikke får bøker hjemme, og da er det synd at de ikke får tilgang til disse populære bøkene».

Der kom det altså igjen: Ikkje innkjøpt av Kulturrådet = ikkje å få på biblioteket. Rett nok ei tilføying denne gongen: «Men man kan jo håpe at bibliotekene kjøper inn et par eksemplarer for egne midler».

Venstresidas dagsavis skriv mest om biblioteka blant riksavisene, men dei set heile tida ut liknande påstandar, den eine meir kunnskapslaus og/eller tabloid enn den andre.

Avisa nemner denne gongen fem kjendisar / forfattarar med bøker på marknaden i år. Vi sjekka i Biblioteksøk kor mange bibliotek som har kjøpt inn over eige budsjett:

read more »
oktober 28, 2020

Himalaya nådde ikkje opp

>> OPPDATERING 30.10. kl 8.20: Sjå kommentar frå bibliotekarelin nedanfor: Saka vender med dette frå kritikk mot norske bibliotek for ikkje å kjøpe boka til Fatland til kritikk mot NB og Biblioteksøk for å operere med to parallelle postar på boka. Pluss: I den førstnemnde posten heiter det at boka er på «engelsk»?!

Når riksmedia skriv noko redaksjonelt om bibliotek er det ofte om innkjøpsordninga, typisk når Kulturrådet har nulla ein forfattar som er minst B- eller helst A-kjendis. Som VG måndag, der Erika Fatland si nye bok om Himalaya ikkje er blitt innkjøpt. Og då kjem sjølvsagt den ikkje uvanlege formuleringa: «Boken ble ikke innkjøpt av Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa – og blir dermed ikke kjøpt inn til norske bibliotek» (vår utheving). Som om ingen norske bibliotek kjem til å tilby henne.

Men ved dette høvet har dei dessverre langt på veg rett. For fire dagar sidan fann vi på Biblioteksøk at 26 bibliotek hadde boka, og i dag er det berre 6 fleire. Altså ca. kvart tiande bibliotek. Men vi skal følgje med vidare.

VG fekk med seg at den blodferske utgreiinga om alt dette, «Logikker i strid», går inn for at ordninga for sakprosa bør bli «mer lik» dei andre ordningane. Men utvalsleiar Anne Oterholm i K-rådet minnar om at «statsbudsjettforslaget i oktober ikke akkurat kom med noen utvidede budsjettrammer her. Den automatiske ordningen har mange fordeler, men det vil koste».

PS: Dei høgaste toppane i Himalaya er rundt 8500 meter høgare enn toppane som er omtalte i ei anna toppturbok av året som bloggaren er medforfattar til, men denne ligg ikkje så langt etter Himalaya-boka til Fatland, med førekomstar i 27 bibliotek. Denne kjem heller ikkje på Fondet, men er framleis i netthandelen 🙂

oktober 15, 2020

Nobel-nulling-nonsens

Louise Glücks norske bibliotek-popularitet per 15. oktober 2020. Klikk «Bibliotek som har denne»

>> 15.10. Kl. 13.34: Ser no at sitatet frå K-rådet gjeld ny norsk skjønnlitteratur. Om det ikkje også gjeld omsett, blir spesulasjonane nedanfor feil. Men i så fall er «lyrikkløftet» endå større!

>> 17.10.: Har no fått stadfesta frå fleire at biblioteka fekk denne boka saman med K-fond-innkjøpte titlar, slik vi hevda nedanfor.

Følgjande er å lese i BOK365 i dag, pluss blant anna i Klassekampen: «Louise Glück ble torsdag forrige uke tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap. Men hvis du ønsker å låne hennes eneste norske oversettelse på biblioteket, risikerer du å bli skuffetAverno (Oktober) ble nemlig avslått av Kulturrådet for innkjøp i 2017» (vår utheving).

Men det stemmer IKKJE: Biblioteksøk avslører at …

read more »
oktober 2, 2020

Kfond-diktet (det er fredag)

Mykje bra kjem frå Skien, til dømes Henrik Ibs … eller var dét Grimstad?, men i alle fall dags- og bibliotekaktuell lyrikk, denne gongen av Stian Johansen på BOK365.

september 27, 2020

Bokbreidde? Det er biblioteket, det

Bokhandelkjedelig

Morgenbladet denne veka har ei sak med tittelen «Blir vi stadig mer enfoldige i vår lesing? Og er det i så fall et problem?» Det handlar, blant anna, om småforlaga sitt tilhøve til bokhandelen, nærmare bestemt bokhandelkjedene. Og forleggarkonserna som eig dei.

Eirik Bø, dagleg leiar i Pelikanen Forlag, seier dei har «bare en og annen slenger som blir kjøpt inn i noen hundre eksemplarer og fordelt i de alle største butikkene. Det betyr at nesten alle våre bøker ender bortgjemt bakerst i butikkene. Slik kjedebokhandlene drives nå, er det egentlig bare det som ligger i bunker som er synlig».

Og veka før intervjua MB Cecilie Naper, som i ein komande artikkel oppsummerer «at oversatt underholdningslitteratur har vunnet betydelig terreng på bekostning av prisbelønnet og annen skjønnlitteratur i bokhandlene (og på bibliotekene) i takt med at den norske bokbransjen er blitt liberalisert de siste tyve årene. Bokhandlene blir friere, men utvalget deres av bøker krymper».

Så følgjer forsøk frå bransjefolk på å avdramatisere og bortforklare marknadsliberaliseringa med kjøpesentra og med politisk press («Det var ikke nødvendigvis forlagsbransjen … som ønsket en mer kommers bokavtale i 2014»), og «hva folk vil lese, må de selv bestemme». Før vi får halmstrået for breidde-lesinga: Innkjøpsordninga.

Same kva som skjer og ikkje skjer i forlag og bokhandel er biblioteka dødsviktige for variert lesing her i landet, så gjer slikt som i Dokk1 i Ålborg:

read more »
februar 26, 2020

Kulturfonna går?

Fonna som gjekk i Lom her om dagen. Tvitra av biblioteksjef Rita, ein av landets beste litteraturformidlarar

I Klassekampen i dag er overskrifta til hovudsaka på kultur: «Skal bremse bokskred». For intervjuobjekt Anne Oterholm, leiar av fagleg utval for litteratur i Kulturrådet, er Kulturrådets økonomi det store problemet: «Det finnes ingen maksgrense for hvor mange bøker som kjøpes inn årlig, og dermed kan utgiftene bli høye når antallet påmeldte bøker stiger, slik som har vært tilfelle de siste årene. I september i fjor meldte Klassekampen at Kulturrådet «drukner i påmeldinger». Mens det i 2016 var 274 påmeldte bøker, kom det 346 påmeldinger i 2019».

Kulturrådet innfører no fire endringar som dei håper vil hjelpe.

Men fleire får problem. For dei fleste lesarane av denne bloggen er det ikkje noko nytt at auken i nye bøker frå «Fondet» ikkje er heilt problemfri for biblioteka heller. Bibliotekarar eg snakkar med er ofte i tvil om …

read more »
januar 31, 2020

Innkjøpsordningar utan orden

«Innkjøpsordningen er vanskelig å forutsi». Ifølge forlagssjef Myriam H. Bjerkli på BOK365 onsdag. Samtidig som ho foreslår å gjere vurderinga av påmeldte bøker anonym. Dei skriv mykje om nulling for tida, både der og i Klassekampen blant anna.

Men til ei anna side ved innkjøpsordninga: Eg høyrde her om dagen at særleg sakprosabøkene tar så j… lang tid fram til biblioteka. Rekorden hos dei eg snakka med er ni – 9 – månader. Nokon høgare? 🙁 Bruk kommentarfeltet.

Kunnskapsbiblioteket blir jo ein vits mange stader, der dei ikkje har råd til å kjøpe inn mens dei venter. Og dei som kjøper inn sit brått med for mange eksemplar. Dette har sikkert nokon prøvd å gjere noko med, men …

No ser vi tydeleg innkjøpsordningane sine sovepute-eigenskapar. Dei lokale mediebudsjetta er gradvis over mange år justert ned som resultat av innkjøpsordningane. Dette må vi rekne på og diskutere meir.

desember 18, 2019

Tvilsam tittel i Klassekampen

Skjermbilde 2019-12-18 10.52.10

>> Debatt i gang. Sjå kommentarfeltet lengst nede.

Hovudsaka på Klassekampen sine kultursider i dag har ein tittel som kan få både bibliotekar- og bibliotekbrukarhjarte til å slå eit ekstra slag eller sju: Betaler for hylleplass, får vi vite, og med eit foto frå ein typisk biblioteksituasjon. Vi veit jo korleis forlag kjøper seg plass hos visse bokhandelkjeder, men no også i biblioteka?!

I ingressen får vi vite litt meir, men med ei solid overdriving i starten: «Norske biblioteker fylles opp med bøker som blir avslått av Kultur­rådet. Selv om avslagene svir, sier flere småforlag at det viktigste er å få bøkene spredt».

Det handlar altså om ordninga som gjer at også nulla bøker blir sende til biblioteka, men på forlaget si rekning, ikkje Kulturrådets. Denne er det spesielt «hobbyforlag» som gamblar med, skriv Klassekampen.

Heilt på slutten har dei intervjua fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt, som ikkje trur « … det er en særlig god idé å se på hylleplass som markedsføring. Hun viser til at bibliotekene kan kaste de «nullede» bøkene når som helst, mens de innkjøpte bøkene må beholdes i fem år. … Det er trangt nok fra før av, og alle bibliotekarer ønsker jo kvalitet i hyllene, legger hun til.»

 

august 26, 2019

Tidsskriftrealitetane frå og med september

Narvesen Moss aug19 AI bakgrunnen for debattane om kulturtidsskrifta i Klassekampen og så i NRKs Dagsnytt18 fredag (oppsummert her på bloggen) ligg også at den svenske distributøren Tidsam har sagt opp avtalen om rundt tretti norske tidsskrift av denne typen. Så frå september vil dei ikke lenger finnast hos Narvesen.

Vi tok i går nokre foto på Narvesen på jernbanestasjonen i Moss som viser følgjene av dette.

Fotoet ovanfor er eit lite utsnitt av ein av veggane med tidsskrift som framleis vil vere tilgjengeleg i småbyen (trass i auke til over 50 tusen innbyggjarar etter samanslåinga med Rygge på nyåret).

Og her er fleire døme:

read more »

august 22, 2019

Har ikkje biblioteka råd til norske tidsskrift?

Skjermbilde 2019-08-22 22.52.51

>> Saka kom på Dagsnytt18 23. aug., med viktig fråsegn av NBF-leiaren.

Både i går og i dag handlar hovudoppslaga på Klassekampen sine kultursider om ulike problem for dei norske kulturtidsskrifta. I dag, torsdag 22. august, ser dei på følgjene for folkebiblioteka, og dei intervjuar NBF-leiar Mariann Schjeide.

Svaret hennar kan vi kort, men litt polemisk, oppsummere slik: Innkjøpsordninga må biblioteka få behalde, for dei har ikkje råd til å bruke meir på tidsskrift, fordi det er så vanskeleg å måle bruken av dei, og ikkje blir dei mykje brukte heller. Følgjeleg: Vi må prioritere det som synest på statistikken.

Det siste er det ikkje ho som seier, men det er vår svært nærliggjande konklusjon.

Men kan kunnskapsinstitusjonen det norske folkebiblioteket sjå seg sjølv i augo om dei lèt framtida bli slik?

I dagens avis får vi vite kva som kjem i staden for innkjøpsordninga, nemleg at «tidsskriftene kan søke om subsidiering av abonnementer til offentlige institusjoner. Kulturrådet tilbyr seg å subsidiere abonnementene med 75 prosent av ordinær pris.»

Dette er sjølvsagt ein nedtur for biblioteka. Og NBF-leiaren seier det er …

read more »

juli 27, 2019

Meir litteraturpolitikk

Mens professorane Slaatta og Rønning har skrive bok om litteraturpolitikk der biblioteka framstår nærmast uinteressante, seier forlagssjef Gerd Johnsen i Res Publica dette til Bok365 på spørsmålet “Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?”:

– Som kulturminister ville jeg økt bevilgningene til innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa – det skrives så mange gode bøker i Norge som fortjener å bli kjøpt inn til bibliotekene og få lesere landet rundt!

april 23, 2019

Stopp for tidsskrift hos Narvesen – og biblioteka

avisk10sk

Står no i Reitangruppens HQ i Oslo. Kjelde: Moss Avis 17.10,.81

Stort sett berre Dagsavisen og initiativtakaren, Kulturrådet, har skrive om dette. Dagsavisen har blant anna intervjua generalsekretær Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås om den nye støtteordninga for «tidsskrift og kritikk». Det viser seg å vere to problem her; at innkjøpsordninga, som følgje av den nye ordninga, fell bort, noko som rammar biblioteka som ikkje lenger vil få eit trettital kulturtidsskrift gratis, og samtidig at den svenske distributøren Tidsam seier opp avtalen med norske tidsskrift.

I eit år no har det vore diverse kromspring som vi har forsøkt å dekkje her på bloggen. Vi skal forsøke i framtida også.

Translate »