Her om dagen delte vi ei sak på Utdanningsnytt om kritikk mot utkastet til utdanningslov, der skolebiblioteket kan tape stort. Og denne veka skriv dei «Vil ha skjerpet lovgivning for skolebibliotekene» («Professor Joron Pihl etterlyser også lærerne i debatten om skolebibliotekene».) og «Mangelfull kunnskap om skolebiblioteket som læringsarena» (av Nina Bigum Udnesseter og Cathrine Bergan, leiar og nestleiar av Skolebibliotekarforeningen). Utdanningsnytt samlar saker om dette under stikkordet «Skolebibliotek».

I tillegg var det eit oppslag i Vårt Oslo søndag og i slutten av august hadde Morgenbladet tittelen «Hvis det ikke hadde vært for skolebiblioteket, kan det hende jeg hadde falt ifra». Dette er det kollega Lars Petter Sveen som seier. Dei er fire forfattarar som fortel om tilhøvet sitt til skolebiblioteket. Til dømes Maria Navarro Skaranger: «På biblioteket fantes bøker som ikke var på pensum. Det var fint å få anbefalt bøker av noen som ikke var læreren min, og det var bra å lese uten å prøve måtte finne motiv eller tema». I tillegg har MB intervjua Camara Lundestad Joof og Malin C.M. Rønning.

Dette finn vi i eit større oppslag på nettstaden Utdanningsnytt denne veka, og det handlar om forslaget til ny opplæringslov, der tilrådinga er at «skolebibliotek» blir erstatta av «bibliotek». På til dømes Grefsen skole i Oslo ville lovendringa ført til at bibliotekbesøk for ein klasse ville bli ein heil utflukt: « – Da hadde turen dit blitt en utflukt og noe som må planlegges en del i forveien. Da hadde vi brukt det betydelig mindre», seier ein lærar.

Nina Bigum, leiar av Skolebibliotekarforeningen, meiner «det er hårreisende. Det virker lite gjennomtenkt. Det vil overlate enda mer til den enkelte kommune. Når behovet for nedskjæringer melder seg, mener hun skolebiblioteket ofte er skadelidende. Noe av målet med å endre ordlyden i loven, er å gi kommunene større frihet og mer ansvar. Bigum mener nettopp det er noe av problemet. – Det er veldig tilfeldig …