Offentlighetslova og retten til innsyn i maktas korridorer er et av de verktøya som ikke bare pressa, men også biblioteket må ta aktivt i bruk for å kunne gjøre jobben sin. Det er ikke tilstrekkelig bare å formidle myndighetenes egen «offentlig informasjon», sånn tradisjonen dessverre har vært i folkebiblioteket (bloggeren skreiv kritisk om dette i boka i « … videst mulig informasjon …»).

Nå har offentlighetslova vært gjenstand for utredning med tanke på en større revisjon etter innføringa av IKT i alle sammenhenger, men det drøyer med sluttbehandlinga. I mellomtida har regjeringa foreslått ei innstramming, men dette er en som utrederne ikke engang har funnet grunn til å ta opp, nemlig innsyn i hvem myndighetspersoner har møter med, noe man i dag kan få via avtalekalenderne. I Dagbladet 12. juli, uttaler jussprofessor Jan Fridthjof Bernt seg kritisk til statsminister Solbergs forslag om å endre offentlighetsloven sånn at kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes. Bernt kaller dette «å skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning.»

Og samme regjering, nå med kulturminister Trine Skeid Grande i spissen (også leder av det sjølerklærte åpenhetspartiet Venstre) har nå rota det til for seg i en annen sak: Les mer «Ja til åpenhet! Men bare når det passer» →