Hva er det nyttigste eller mest uvanlige biblioteket har gjort for deg?

manchester bibliotek turban
Hovedbiblioteket i Manchester har et stort lokalhistorisk digitalt arkiv. Her om kampen for at bussjåfører skulle få bære turban.

Det store britiske fagforbundet Unison har 19. oktober hvert år en Save Our Services Day. Og i år skal det handle om folkebiblioteket. En ny idé, med forbehold om at vi ikke har fulgt godt nok med, er invitasjonen til bibliotekbrukere om sjøl å dokumentere bruken og verdien av biblioteket gjennom å skrive på Facebook, twittre osv. om «the most helpful or unusual thing your library does». 

De alvorlige angrepa på britiske bibliotek vekker internasjonal oppsikt. Det starta med statlige kutt på 28% i overføringene til kommunene og fortsatte med en ny lov som presser kommunene til å la frivillige overta små bibliotek og å legge ut hele kommunens bibliotekdrift på anbud. Jeg skreiv om dette i tidsskriftet Bibliotekaren i fjor høst, se også her på bloggen.

Den britiske bibliotekkrisa – utenkelig i Norge?

Haringey childrens
Eksempel: I Londonforstaden Haringey vil de fjerne alle barnebibliotekarene. Men folk kjemper imot!

Bloggeren besøkte nabolandet vårt i vest i 2002 og skreiv om det i Bok og bibliotek. Om positivt spennende ting, f.eks. den første Idea Store i London, men også om konkurranseutsetting av bibliotekdrift til et kommersielt firma, trolig det første i større omfang i Europa. Etter en tilsvarende tur i høst ble det reportasje i Bibliotekaren. Nå er rundt 10 000 stillinger og over 600 bibliotek fjerna siden 2010, som ledd i en bevisst nasjonal sulteforing av kommunene, kopla med oppfordring til både konkurranseutsetting og frieri til frivillige grupper om å overta hele ansvaret for mengder av landsbybibliotek. Rikspolitikerne, med unntak av to småpartier, omfavner også overdreven bruk av unstaffed libraries og private «mikrobibliotek» på gatehjørner.

Medlemsmøtet i Bibliotekarforbundet, avdeling Oslo, 6. juni fikk et foredrag og en god debatt om dette. Presentasjonen ligger her og vil kanskje bli oppdatert nå og da.

Bibliotekkrisa ifølge Ole Münster

Skjermbilde 2017-03-06 20.19.23
Klikk bildet og last ned boka

Det handler om boka «Bibliotekernes dybe krise — Er der en vej ud?» Forfatteren Ole Münster kritiserer den danske biblioteksektoren for å ikke ville innse at eReolen, folkebibliotekas «strømmetjeneste» for e-bøker og e-lydbøker, er sjanseløs i konkurransen med de kommersielle. Men Münster har samtidig forslag til kulturpolitiske satsinger som kan sikre bibliotekets framtid.

Mikael Böök er i følgende bokomtale enig i mye hos Münster, men er overraska over at han ikke ser ut over landegrensene og på dominansen til GAFA; Google, Apple, Facebook og Amazon. Bibliotekas nasjonalisme er «djupt paradoxal, ty vilken institution är mer universell och global både i sin strävan och till sitt innehåll än just biblioteket?»

Flere blogginnlegg om bibliotekets utfordringer og framtid:

Utfordringene i Norge med å komme videre fra forsøksstadiet rammes også av Münsters kritikk. Münster – og Böök – bør altså leses og debatteres i Norge. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Les Mikael Bööks bokomtale:

Les mer «Bibliotekkrisa ifølge Ole Münster»

Mer om den britiske bibliotekkrisa

bjerk-finsk-test-pa%cc%8a-biblioteket-nr2-mini-print-size
Magnus Bjerk: Finsk test på bibliotekets tåleevne #2. Fra utstillinga Variations In Disco.

Klassekampen lørdag 22.januar har en fem siders artikkel om den økonomiske krisa i britiske kommuner. Her er situasjonen for biblioteka nevnt i flere sammenhenger. Analysen til forfatteren, Tom Crewe, er nok dessverre overførbar til Norge også. Han skriver blant annet:

«Når de offentlige midlene faller bort, forskyves grunnlaget for kommunens virksomhet. Det oppmuntrer til næringslivsvennlige initiativer og bygging av kostbare boliger som eneste måte å øke inntektene på. Tony Travers, som er ekspert på kommunalforvaltning, sier at [finansminister George] Osbornes reformer vil forvandle en gjennomsnittskommune fra en «minivelferdsstat til et lokalt verdiskapingsagentur»».

Artikkelen i Klassekampen fins på papir og på nett for abonnenter. Men originalen ligger åpent på London Review of Books.

Les også vår egen dekning av bibliotekraseringa i UK, en reportasje også trykt i tidsskriftet Bibliotekaren.

Bibliotekrasering i Storbritannia

demo-london
Fra en demonstrasjon for bibliotek og museer i London 5. november. Foto: Alice Corbie.

Bloggeren har avansert til journalist og dratt i Vesterled. Der den største bibliotekraseringa i historia pågår siden de rundt regna fire ødeleggelsene av biblioteket i Alexandria.

I UK har politikerne i sin visdom 1) kutta 28% i kommunebudsjetta og 2) vedtatt en lov som åpner for eksterne anbud også når myndigheten ikke har utlyst anbud. Eksterne kan få overta om man overbeviser politikerne om at man kan drive billigere enn kommunen. Flere slags lokale grupper, foreninger og kommunedelsutvalg (parish councils) kan levere anbud, men også firmaer som hevder å drive veldedig og ikkekommersielt.

Et annet utstrakt problem er misbruk av «meråpent» for å kompensere for kutt i bemanninga.

Les reportasjen på side 4-7 i Bibliotekaren nummer 9.

Twitreren Alan Wylie holder oss orientert om utviklinga.

Nytt 24.1. 2017: Klassekampen lørdag 22.januar har en fem siders artikkel om den økonomiske krisa i britiske kommuner. Her er situasjonen for biblioteka nevnt i flere sammenhenger. Les om dette.

Bibliotekautomatiserer vi oss til grunne?

automat-nrEn riktignok to år «gammel» rapport fra den svenske Stiftelsen för Strategisk Forskning handler om automatisering og teknologisk arbeidsledighet. Ikke overraskende oppsummeres det at yrker som krever «fingerfärdighet, originalitet, konstnärlighet, social förmåga, förhandling, förmåga att övertala, och omtanke om andra människor har lägst sannolikhet att ersättas».

Da burde vel bibliotekbransjen gå relativt klar? Men, nei. Vi har nedafor gjort et utdrag av en tabell i rapporten og utheva de to hovedgruppene av bibliotekansatte som figurerer der. Tabellen viser «Sannolikheten att yrken tas över av datorer under de kommande 20 åren».

Først 10 på «topp»: Les mer «Bibliotekautomatiserer vi oss til grunne?»

Bør danske folkebibliotek gi opp det digitale?

knallert ltPå det danske Bibliotekarforbundets hjemmeside gis det en klar advarsel: «Hvis vi ikke får vendt den nedadgående spiral for digitale udlån, må vi droppe de digitale materialer«.

Det er Michael Anker, «digital leder» ved biblioteket i Ballerup, som sier dette. Han mener biblioteka må legge om til digital-fysisk formidling: Les mer «Bør danske folkebibliotek gi opp det digitale?»

Lærerikt oppgjør med danske bibliotekstrategier

elsebeth tank
Elsebeth Tank var omstridt biblioteksjef i Malmö fra 2008-12. Jeg var heller ikke spesielt imponert over hennes «Darling Library» da jeg intervjua henne i 2010, men nå viser hun andre takter.

Danske Elsebeth Tank har på bloggen sin lagt ut første kapittel av boka Folkebibliotekernes aktuelle tilstand. Med bakgrunn i krisa i danske folkebibliotek tar hun et krast oppgjør med de siste tiåras nasjonale danske bibliotekstrategier og oppfølginga av dem, som hun mener har «skabt usikkerhed om værdi og idegrundlag». Vi i Norge, som har sikla etter danske løsninger, skal være heldige som ikke har klart å følge dem i alt.

Det er ei lita og billig (36 NOK) e-bok, men med et interessant innhold, også for oss i Norge. Vi har alltid sett opp til Danmark. Dronningrikets folkebibliotek var i flere tiår blant verdens absolutt beste. Fallhøyden har altså vært større enn i Norge. For eksempel mener jeg å huske at de på det meste hadde gjennomsnittlig ca. tre ganger så god bemanning som oss. Men svært mange danske bibliotek har nå sterkt synkende budsjetter mange år på rad, samtidig som et stort antall er nedlagt, særlig etter kommunesammenslåingene 2007. Apropos dette: Elsebeth Tank mener de nye storkommunene har skapt større avstand mellom bibliotek og politikere, noe vi i Norge bør merke oss spesielt fram mot Sanners drømmedag 1. januar 2018. Les mer «Lærerikt oppgjør med danske bibliotekstrategier»