Bør danske folkebibliotek gi opp det digitale?

knallert ltPå det danske Bibliotekarforbundets hjemmeside gis det en klar advarsel: «Hvis vi ikke får vendt den nedadgående spiral for digitale udlån, må vi droppe de digitale materialer«.

Det er Michael Anker, «digital leder» ved biblioteket i Ballerup, som sier dette. Han mener biblioteka må legge om til digital-fysisk formidling:

«Bibliotekerne har 4 millioner digitale materialer, [men] der [er] ikke ét sted i biblioteksrummet, hvor det digitale indhold bliver formidlet. Det svarer lidt til at tage alle krimierne og låse dem inde i magasinet og smide nøglen væk. Der er et sindssygt potentiale i den digitale formidling. Når en bruger for eksempel søger på »Syrien«, skal det ikke kun være Politikens Turen går til Syrien [ei reisehåndbok, vår merknad], der dukker op, men også artikler, tidsskrifter og fagbøger om Syrien».

Det går ikke fram hvordan han kommer fram til tallet 4 millioner, men det er sannsynligvis alt digitalt som er gjort tilgjengelig via den nasjonale portalen bibliotek.dk. Han presiserer at de nasjonale bibliotektjenestene eReolen (e-bøker) og Filmstriben (film/video) ikke regnes med.

Tilføyd 21.10.: På spørsmål fra meg under artikkelen på det danske Bibliotekarforbundets hjemmeside presiserer Michael Anker: De 4 millionene «er digitale ressourcer som Credo, Science in Context, Biographies in Context, Masterfile, Avisartikler, tidsskriftartikler mm. Listen kan ses her og der købes ind individuelt fra bibliotek til bibliotek.» Dette er altså ikke på det åpne nettet, og representerer en kostnad for biblioteket.

Men hvorfor foreslå noe så drastisk som å slutte med det digitale? Jo, fordi «det simpelthen er for dyrt i forhold til det, brugerne får ud af det». Dette materialet er for kostbart å ha liggende ubrukt. Det må formidles aktivt, på linje med alt det andre.

Artikkelen bør leses i sin helhet, men bare et par stikkord til:

  • Vent ikke på nationale løsninger (nettressurser kan legges inn lokalt i egen katalog!)
  • Det må aldrig blive tre medarbejdere på en arbejdsplads, der får ansvar for at løfte den digitale formidling. Det er et fælles ansvar.

hot-spots-okt16Apropos digital-fysisk formidling:

Biblioteket i Monroeville, Pennsylvania, jobber systematisk med dette. Akkurat nå har de tre ferske «Hot Spots» eller lenkesamlinger om brennaktuelle saker. De legger ut et utvalg viktige lenker om hver enkelt sak:

 

 

3 Responses to “Bør danske folkebibliotek gi opp det digitale?”

  1. Det här med att «tänka in det digitala i det fysiska» låter kanske bestickande men därmed säger man ju (kanske ofrivilligt och indirekt) att det digitala inte är fysiskt! Med fysisk avses tydligen här att någonting i biblioteket är närvarande icke blott för synsinnet utan även för känsel- (t ex bokens tyngd och skarpa kanter), hörsel- (papperets prassel) och luktsinnet (trycksvärtans doft mm.) . Eboken, den digitala tidskriften och dokumentet på nätet saknar visserligen det traditionella biblioteksbeståndets kroppsliga påtaglighet, men är icke desto mindre förnimbara för synsinnet. Det digitala är kort sagt också fysiskt såvida man inte vill göra gällande att det digitala på något sätt står ovanför eller befinner sig bortom naturen (μετα φυσιν).
    Borde inte bibliotekarierna, i stället för att gå vilse i metafysikens distinktioner, ta fasta på skillnaderna och likheterna mellan biblioteket och internet? Försök alltså i stället tänka in biblioteket i dess digitala förlängning, dvs i internet, och viceversa: försök tänka in internet i biblioteket! Dessa två sociala konstruktioner kunde nämligen tänkas bilda en helhet.

Trackbacks

Leave a Reply