Archive for ‘Fjernlån’

april 12, 2023

Halvering av Bokhylla.no vil IKKJE svekke …

Den nemnde trefflista i Bokhylla.no. Klikk for stort bilete.

… bibliotekbruken. For fjernlån bør og vil kompensere for mykje av tapet; dette var eg inne på 3. april. Meir presist: Du vil framleis få treff i den fulle teksten i blodferske så vel som eldre norske bøker, og dette vil inspirere til fjernlånstingingar. Særleg om Nasjonalbiblioteket ganske enkelt legg til «Bestill fjernlån» ved informasjonen «Kilde for metadata». Som du i dag finn i postane nedanfor «ISBN», som til dømes her. Der kjem du til Oria.no, med fjernlånsfunksjonen sin. Lenker inn i Biblioteksøk ville gjort det ekstra enkelt for brukarar av folkebibliotek.

Dette er det minste NB kan gjere for å bøte på skadane. Funksjonane skulle sjølvsagt vore der heilt frå starten, med tanke på at meir enn halvparten av bøkene alt er «innestengde».

På denne måten vil samtidig den nasjonale utlånsstatistikken auke synleg, for i dag blir ikkje Bokhylla-bruken rekna med verken her eller der. Av ein eller annan merkeleg grunn.

Men ein føresetnad er sjølvsagt at dei lokale biblioteka ikkje har kassert alt som gjennom snart tjue år er blitt digitalisert.

Halveringa av Bokhylla.no vil heller ikkje svekke SALET av norske bøker. For så lenge NB held fram med å digitalisere alt nytt, vil Bokhylla.no framleis vere ein god reklamekanal for bokhandelen.

Eit døme på dette: Underteikna fatta for ei tid sidan interesse (negativ) for Peter Thiel, ein Silicon Valley-milliardær og ifølgje Wikipedia ein «politisk reaksjonær libertarianer». Eit søk på namnet hans i Bokhylla gav treff i 54 bøker, av desse 8 frå 2022 (sjå illustrasjonen). Dette påverka meg til å kjøpe Lena Lindbergs «Ekko – et essay om algoritmer og begjær» (meir om denne, følg med på bloggen) og Carline Tromps «Kulturkrig : det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme» (eg kjende til begge på førehand, men søket i Bokhylla fekk meg til å handle, bokstaveleg talt).

april 3, 2023

Den nasjonale kasseringa

Frå opninga av NB i 2005, etter restaurering og utbygging, eitt år før starten på Bokhylla.no

Endeleg har ei riksavis, Klassekampen, tatt opp dei store kutta som NB må gjennom og som bortimot vil halvere den unike tenesta Nettbiblioteket, nb.no, tidlegare kjend som Bokhylla (eit namn som faktisk får ein renessanse no; til og med Sira Myhre bruker det i avisa i dag).

For lesarane av denne bloggen er det likevel ikkje så mykje nytt. Vi skreiv 6. mars at Det s kj ør e Nettbiblioteket er ein realitet og seinare om Ny, redusert normal for bibliotekbruk. Men til skilnad frå kva vi siterte assisterande nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold på i det sistnemnde innlegget: «De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt», kan ikkje sjefen hans, Aslak Sira Myhre, i dag «si noe om hvilke bøker som kan bli tatt vekk fra samlingen».

Protestane er, i alle fall til no, for få og for veike til at kutta kan bli reverserte eller sterkt reduserte. Sidan NB no har gått tilbake på å kutte dei «minst brukte», bør bibliotekmiljøet kunne meine noko om kva som er minst alvorleg å kutte. Det er bibliotekarane rundt i landet som veit noko om følgjene for det totale bibliotektilbodet. Til dømes: Kva får det å seie for fjernlånstilbodet når norske bibliotek no i snart tjue år har kassert med tanke på at «det finst jo digitalt på NB»?

Og kva når samtidig Depotbiblioteket må redusere tilbodet? Frå nyttår, når dette trer i kraft, må bibliotek av alle slag aktivt informere nb.no-brukarar om at dei kan tinge fjernlån. NB må også tydeleg gjere merksam på dette etter treff på «stengde» titlar.

Sira Myhre minner om at «det mange dokumenter som ligger åpent andre steder». Men kor enkelt er det for folk å finne dei?

Er kanskje den gamle skjønnlitteraturen mindre viktig enn faglitteraturen? For nokre er tidsskrift og aviser mykje viktigare enn bøker, men om dei er mindre brukte, er det kanskje dei som må ryke?

Og kva med dei mange tusenvis lenkene til bøker osv. i nb.no som no vil «døy»? I alt frå Wikipediaartiklar til doktoravhandlingar.

Klassekampen spør: – Kunne dere kuttet antall arrangementer for å redde flere bøker? Sira Myhre svarer at det blir kutta der også. Men kor mykje har arrangementa på Solli plass å seie for brukarane rundt i landet, spør vi oss? Ikkje alle blir strøymde heller.

PS 4.4.: Arne Vestbø, leiar av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, blir intervjua i Klassekampen: Tror kutt vil ramme forfattere. Også UBO-direktør Randi Halveg Iversby.

desember 15, 2022

Fjernlånet – den avgjerande 4-prosenten!

Les om fjernlånet av denne nasjonalhistorisk viktige boka nedanfor

I det ferske nummeret av Bok og bibliotek kjem Ola Eiksund, biblioteksjef i Arendal, med innlegget og konklusjonen: «Fjernlånsordningen er statens ansvar». Dette som svar på to artiklar i førre nummer i kjølvatnet av den ferske rapporten om fjernlånet.

Eiksund og sikkert mange andre i både folke- og fylkesbibliotek er ueinige med nasjonalbibliotekar Sira Myhre, som under bibliotekleiarkonferansen i oktober skal ha sagt at «Kostnadene knyttet til fjernlån må ned». Det blir for enkelt.

Fjernlånet utgjer 4 prosent av alt utlån, men er dette «for mykje» eller «for lite»? Faktorar her er at sjølvforsyningsgraden i folkebiblioteka er synkande. Og at (for) mykje av fjernlånet er nye bestseljarar og underhandningslitteratur. Men samtidig aukar fjernlån av faglitteratur. Her er det kanskje ubrukt potensial. Og undersøkinga viser at fjernlån i 2022 avlar meir fjernlån. Trass i nb.no og internett.

Som frilansjournalist, forfattar, mållagsaktivist og debattant i lokalsamfunnet har eg mange gode fjernlånsopplevingar, men eg registrerer at andre i same situasjon, pluss frivillege organisasjonar og miljø, manglar kunnskap om både bøker og nettressursar, blant anna om digitaliseringa på nb.no.

Og som Ola Eiksund skriv: «Noen av de store taperne er masterstudenten som ikke lenger kan ta det desentraliserte studiet, og hen som tar videreutdanning på siden av jobb».

Det er fleire andre problem rundt dette, til dømes med Biblioteksøk og transportmangel i Nord-Noreg. Les rapporten eller intervjuet med to av dei mest involverte, Britt Ellingsdalen og Trygve Kikut.

Utan fjernlånet er det samla folkebibliotektilbodet sterkt svekka. Men fjernlånet er den avgjerande bagatellen som politikarane og det breie laget av brukarar aldri vil gå i demonstrasjonstog for. Her må fagfolka diskutere og presse på. Køyr debatt!

>> Til illustrasjonen: Eg har nyleg fått fjernlånt denne boka, «The Nansen Photographs», på 712 sider. I tillegg til fotografia inneheld ho dei tidlegare upubliserte dagbøkene til mannskapa på ekspedisjonane, noko som må føre til omskriving av historia om nasjonalhelten. Med forsvarleg innpakking ville mål og vekt (4,3 kg) bety 169 NOK for postsending og tilsvarande i retur. Med Transportordninga kostar denne boka like mykje eller lite som ei pocketbok.

Eit av hovudfunna i fjernlånsrapporten er at «Selvforsyningsgraden ved bibliotek og internt i landets fylker er generelt sett fallende». Den viktige Nansenboka finst berre ved seks bibliotek i Noreg, fem UB-ar pluss NB!

september 5, 2022

Fjernlån i 2022 – ny rapport

Kjapt innpå (har ikkje tid til å lese no): På Bibliotekutvikling.no i dag: «Etter å ha analysert 1,3 millioner bestillinger fra mai 2017 til og med juni 2022, er hovedkonklusjonen at fjernlån avler fjernlån. Lånere bestiller andre medier enn bøker i større grad enn bibliotekansatte, men bøker står likevel som det suverent mest bestilte formatet gjennom Biblioteksøk».

Etter mange år med manglande kunnskap om dette feltet, vil dette vere viktig. Her eit søk på «Fjernlån» på denne bloggen.

desember 22, 2021

Digital pliktavlevering: Pluss og fleire minus

Fjernlånshyllene i folkebiblioteka avslører ganske avanserte interesser i folkedjupet. Klikk og kikk

>> Sjå også viktig kommentar frå Lars Egeland nedanfor

Førstebibliotekar Åsne Høgetveit ved UiT er fast spaltist kvar sjette måndag på Khrono. Denne veka skriv ho om omlegginga til digital pliktavlevering av bøker til Nasjonalbiblioteket frå nyttår. Det blir endå færre papirbøker ved UH-biblioteka, og til fjernlån til andre bibliotek. For studentar og tilsette er betre digitalt tilbod eit stort framsteg, men nye utfordringar kjem til overflata, slike som vil råke blant anna frilansarar og forfattarar, som underteikna. Ho skriv:

«… bøkene skal vera knytt til «dokumentasjon eller forsking». Derfor må ein, for å få digital tilgang til materialet, signere på at det er innanfor ein slik bruk at ein ynskjer tilgang. Ein må sende søknad, som så vert godkjent før ein får ein tidsavgrensa tilgang.

Ein ting er at det ikkje er omtala kva dokumentasjon eller forsking inneber. Slik det vert praktisert i dag får til dømes studentar tilgang til bøker i samband med studiane sine, men om ein tolkar lova strengt er dette kanskje ikkje innanfor? Eg veit eigentleg ikkje».

Dét veit heller ikkje bibliotekarar i folkebibliotek. Underteikna, som i året som gjekk i bokform har grave djupt i østfoldsk målføregransking, har støtt på to ulike tolkingar ved tre ulike bibliotek. Éin stad kravde dei først tilknyting til eit UH o.l., noko eg ikkje har. Eg fekk tilgangen min, i periodar på åtte timar, men det var ikkje berre enkelt.

Dette har også Åsne Høgetveit røynsler med:

read more »
juni 30, 2021

Filmfjernlån – igjen

Til dømes Deichman på Bøler har mykje verkeleg god film. Klikk for større

På Facebookgruppa «Bibliotekarer i folkebibliotek» blei det nyleg lagt ut eit enkelt spørjeskjema med overskrifta: «Hei, folkebibliotek. DVDer?». Med fire svaralternativ. Og per i dag, 30. juni, har 87 av 109 svart at «Ja, det har vi og vi skal ikke slutte med det».

For snart tre år sidan blogga underteikna: «Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?». Det var etter ei optimistisk ordveksling om dette på lista «Biblioteknorge» (den opprinnelege, men som Nasjonalbiblioteket eigenrådig sletta frå nettets overflate). Vi foreslo der ei enkel igangsetting av eit meir eller mindre landsomfattande fjernlån av film på DVD. Ein enkel plakat og eit delebilete for sosiale media kan få det heile igang.

For videoane i dei 87 biblioteka finst jo i Biblioteksøk, pluss i alle dei som ikkje har oppdaga undersøkinga. Pluss NB i Rana.

Ein kommentar til undersøkinga går på at det snart ikkje finst utstyr for avspeling, men dét er faktisk blitt betre den siste tida. El-sjappene her i småbyen har både to og tre modellar i dag.

PS: Sjå fleire blogginnlegg om «Filmformidling».

februar 28, 2021

Råd mot Netf(l)ixsering

I Fredriksstad Blad har biblioteket fast tips-spalte. For ei veke sidan var tipset noko vi har venta på (men kanskje finst dette fleire stader allereide?): Under overskrifta «Når du er lei av de største strømmetjenestene» heiter det: «Fjernlånstjenesten  www.bibsok.no er en helt fantastisk side å bruke for å finne diverse filmer som ikke er å få tak i via de største strømmetjenestene». Til dømes har bibliotekar Stig Kaino søkt, tinga og fått sjå alt han har ønska seg av gamle samuraifilmar.

Det var noko sånt vi etterlyste for snart tre år sidan: «Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?». Rett nok vil DVD-ane og BD-ane bli utslitne etter kvart og vanskelege å erstatte. Og det same med spelarane til folk. Men med så mykje film som framleis finst rundt på norske bibliotek, har vi ikkje råd til å ikkje tilby dette.

Og vi gjentar oss sjølve: Det einaste vi treng no er ein litt attraktiv plakat og tilsvarande delebilde. Kven fiksar dét?

oktober 20, 2020

Fredsprisen – og Biblioteksøk

A. Nobel, Slett ikkje heilt nedsnødd

>> Nytt kl. 14.29: Sjå «retting» under saka

I Klassekampen i dag handlar kronikken til Birgit Brock-Utne om Bertha von Suttners banebrytande bok «Ned med våpnene» (1899, på norsk først i 1954). Brock-Utne minnar om at Nobels oppretting av fredsprisen «hadde å gjøre med hans beundring for den østerrikske fredskjemperen og pasifisten Bertha von Suttner (1843–1914). Uten hennes stadige brevveksling med og innflytelse på Nobel hadde det ikke eksistert noen fredspris. Det er en skam at det ikke finnes noen byste eller statue av Bertha von Suttner i Nobelinstituttet i Oslo».

Noko anna som ikkje finst der er von Suttners bok! Biblioteksøk avslører:

«Det Norske Nobelinstitutt: Biblioteket har 0 av 0 ledig» …

Noko som pensar oss over på det andre poenget i overskrifta:

read more »
november 1, 2019

Böckernas väv i Internetarkivet

Skjermbilde 2019-11-01 12.10.48Internetarkivet samarbetar med Wikipedia för att underlätta tillgången till digitaliserade böcker som Wikipedia refererar till i sina artiklar. Många av dessa böcker kan nämligen läsas i arkivets växande digitala boksamling, som bevaras tillsammans med miljontals webbsidor från webbadresser som har gått ur tiden.

Bilden ovan visar hur en sidhänvisning i Wikipedias artikel om Martin Luther King öppnar ifrågavarande boksida i en monografi om Martin Luther King i Internetarkivet.

För närvarande har redan 130 000 sådana sidhänvisningar i Wikipedia gjorts om till fungerande länkar, berättar Brewster Kahle i sin blogg. Och det är bara början, tillägger han.

Kahle har rubricerat sitt blogginlägg “Att väva in böcker i webben börjandes från Wikipedia”. Men hur blir det då med copyrighten, kan man fråga sig. Kahle tänker sig att det problemet går att lösa och nämner t ex Controlled Digital Lending (CDL) , en “metod som är på kommande” med tanke på bibliotek som vill låna ut digitala böcker så som de lånar ut sina tryckta böcker. “När CDL väl har skräddarsytts för att motsvara de tryckta böckernas marknadsvillkor och kontrollerna är korrekt implementerade, kan CDL bli tillåtet enligt gällande upphovsrättslagstiftning”, sägs det på CDL:s hemsida.

Mikael Böök

mars 5, 2019

– Vi er «i praksis avskåret fra den nasjonale filmhistorien»

I Morgenbladet 4. mars skriv Olaf Haagensen under tittelen «Jeg vil ha muligheten til å se Vibeke Løkkebergs filmer» (bak betalingsmuren). Han har gjennom ei tilfeldig vising av filmen «Åpenbaringen» oppdaga ein av landets klart beste filmregissørar, heidra blant anna med Filmkritikerprisen i 1982 og Amandakomiteens Ærespris i 2015. Men samtidig har han oppdaga at filmane hennar er praktisk talt umulege å få sett: «Den eneste av langfilmene Løkkeberg har regissert som er tilgjengelig for hjemlån i biblioteksystemet, er Løperjenten fra 1981.» (Eit par dokumentarfilmar og ein kortfilm finst i tillegg).

Her på bloggen har vi vore inne på det same og stilt spørsmålet: «Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?» Der vi skisserer ei enkel løysing basert på fjernlån av DVD-samlingane i dei biblioteka som enno ikkje har skrota sine. Men dette ville vere ei tidsavgrensa naudløysing då DVD-ane no blir utfasa som medium. Det einaste «berekraftige» vil altså vere å utvide biblioteka si strøymeteneste Filmbib.no til å omfatte spelefilm, ikkje berre dokumentar og kortfilm.

Haagensen avsluttar med eit hint, som biblioteksektoren bør ta til seg:

read more »

Translate »