Kva visste Quisling?

unnamed-2Vi held fram med presentasjonar av den norske tidsskriftfloraen, for å vise at her er det mykje stoff å presentere for lånarar i kvart einaste folkebibliotek i landet (sjå berre på Facebook kor mange – også seriøse – interesser folk har!). I går kom Nytt norsk tidsskrift med sitt nr. 3 for året (dette er ikkje Open Access, men folk på UH-ane med passord i Feide, pluss dei med Norgeskorta sine registrerte på NB i Oslo eller Rana, har likevel tilgang).

Vi fokuserer her særleg på to artiklar blant mange svært interessante. Den første om noko som biblioteka fekk stor respons på i fjor i og med boka til Marte Michelet om jødetransportane frå Oslo, og den andre som grip midt inn i ein kjernediskusjon der UH-biblioteka er involverte:  Les mer «Kva visste Quisling?»

Patentar: Nils Pharo startar viktig debatt

I Khrono.no i dag er professor Nils Pharo ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet på banen og protesterer «mot forskning som gjør forskerne rike.» Han er for å gje meir av kontrollen med patentar til samfunnet, og ikkje til forskarane personleg.

Han er «bekymret for at utviklingen går i feil retning, der private legemiddelfirma utnytter offentlig finansiert forskning, for deretter å selge medisin så dyrt at mange ikke har råd til den. — Nå får vi også styringssignaler som sier at vi må tenke kommersielt. Men jeg synes det er interessant å reflektere over noe av det paradoksale ved det.»

Khrono intervjuar også professorar og direktørar som er «i utgangspunktet ikke uenig med Pharo.» Men …

Vi følgjer debatten ved blant anna å lenke til nye oppslag nedanfor her:

Har ikkje biblioteka råd til norske tidsskrift?

Skjermbilde 2019-08-22 22.52.51

>> Saka kom på Dagsnytt18 23. aug., med viktig fråsegn av NBF-leiaren.

Både i går og i dag handlar hovudoppslaga på Klassekampen sine kultursider om ulike problem for dei norske kulturtidsskrifta. I dag, torsdag 22. august, ser dei på følgjene for folkebiblioteka, og dei intervjuar NBF-leiar Mariann Schjeide.

Svaret hennar kan vi kort, men litt polemisk, oppsummere slik: Innkjøpsordninga må biblioteka få behalde, for dei har ikkje råd til å bruke meir på tidsskrift, fordi det er så vanskeleg å måle bruken av dei, og ikkje blir dei mykje brukte heller. Følgjeleg: Vi må prioritere det som synest på statistikken.

Det siste er det ikkje ho som seier, men det er vår svært nærliggjande konklusjon.

Men kan kunnskapsinstitusjonen det norske folkebiblioteket sjå seg sjølv i augo om dei lèt framtida bli slik?

I dagens avis får vi vite kva som kjem i staden for innkjøpsordninga, nemleg at «tidsskriftene kan søke om subsidiering av abonnementer til offentlige institusjoner. Kulturrådet tilbyr seg å subsidiere abonnementene med 75 prosent av ordinær pris.»

Dette er sjølvsagt ein nedtur for biblioteka. Og NBF-leiaren seier det er … Les mer «Har ikkje biblioteka råd til norske tidsskrift?»

Plan S: – Kritikerne har fått et visst gjennomslag

plan s logoDette kan vi lese i eit oppslag hos Bibliotekarforbundet 31. mai. Lanseringa av ein revidert versjon av Plan S fann stad i London to dagar tidlegare. Den største skilnaden er at innføringa av Plan S blir utsett i eitt år til 1. januar 2021. Noko som betyr at dei første publiseringane finn stad rundt 2024, jamfør svenske Universitetsläraren. Men på Forskningsrådets heimeside seier blant anna Nina Karlstrøm frå Unit at «– Vi merker en større endringsvilje hos forlagene nå enn tidligere. Avtalene vi inngikk med Wiley og Elsevier tidligere i vår er eksempler på dette. Det viser at det internasjonale trykket for åpen publisering har påvirket holdningene hos forlagene.»

BF-medlemmar og abonnentar på Bibliotekaren si trykte utgåve kan i det blodferske nr. 2, 2019, lese eit intervju underteikna gjorde med Nina Karlstrøm med overskrifta: «Spillet bak kulissene. Hun forhandlet fram Elsevier-avtalen».

På bloggen har vi p.t. 11 artiklar om Plan S.

Eit vendepunkt for open publisering?

Skjermbilde 2019-04-24 00.30.11
Frå endå ei sak på Khrono.no i dag. Klikk og kikk

Ting kan tyde på at den norske avtalen med Elsevier kan bli starten på eit internasjonalt vendepunkt i favør av Plan S i Europa og kan hende også Open Access globalt. På Khrono.no i dag skriv vise- og prorektorar for dei fire største norske universiteta, dei som under leiing av Unit tok del i forhandlingane med Elsevier, blant anna: 

«Det betyr to av fire publiser- og les-avtaler nå er i havn. Vi kan nå være i en unik posisjon til å være med å påvirke utviklingen av landskapet rundt åpen publisering. Dette er et landskap som er langt ifra ferdig utformet – mye er i spill i endringsprosessen vi nå står midt inne i. Vi må følge med på hvordan de inngåtte avtalene vil virke, og ikke minst se på resultatene av øvrige pågående forhandlinger.

Tidligere trakk vi frem at forskersamfunnet og forlagene i fellesskap må komme frem til nye modeller som fremmer åpen tilgang, god kvalitet og internasjonalt forskningssamarbeid. Publiseringsavtalen med Elsevier viser at dette lar seg gjøre, og gir nye muligheter for å fremme norsk forskning internasjonalt.»

Elsevier-avtalen skaper overskrifter internasjonalt

Skjermbilde 2019-04-23 14.04.59Units avtale med Elsevier er blitt ein topp-sak i media-delen til Financial Times. Vi siterer:

«Under the two-year Norwegian pilot “open access” publishing agreement, research from academics associated with Unit will be freely accessible. Rather than charge a subscription fee for access to its journals, which is how the publisher has structured most of its deals, Elsevier will bill the Norwegian institutions for the close to 2,000 articles they expect to publish each year.»

Og Gino Ussi, Elsevier-direktøren, seier til CISION PR Newswire: Les mer «Elsevier-avtalen skaper overskrifter internasjonalt»

Nybø om Elsevier-avtalen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), som gjorde ein framifrå innsats på Stortinget då Plan S var tema i ein interpellasjonsdebatt, sier no i ei pressemelding frå Regjeringa:

«– Avtalen viser at når den norske universitets- og høyskolesektoren står sammen, kan den oppnå mye i forhandlinger med store, internasjonale konsern. Men avtalen viser også at det er en jobb som gjenstår, hvis vi skal nå målet om at alle norske artikler finansiert av det offentlige skal være åpne innen 2024, sier Nybø.

Avtalen med Elsevier er i tråd med intensjonene i Plan S, det felleseuropeiske initiativet for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning.

– Det er en klar sammenheng mellom nasjonale retningslinjer, forhandlinger med forlagene og Plan S. Det er dette samlede presset som nå kommer fra flere land, som bidrar til at internasjonale konsern revurderer forretningsmodellene sine. Jeg håper denne avtalen også vil bidra til at vi lykkes i forhandlingene vi fortsatt står oppe i med andre forlag, sier Nybø.»

Siste nytt: Elsevier-avtale for norske bibliotek

200px-Elsevier.svgDå vi i vinter for tidsskriftet Bibliotekaren intervjua Nina Karlstrøm på Unit om stoda for dei norske avtalane rundt Open Access og Plan S, var det mykje positivt på gang, men tidsskriftforlaget Elsevier representerte baksida av medaljen. I Noreg var avtalen på overtid og Sverige og Tyskland hadde brote. Karlstrøm rekna med det same i Polen og Irland og ved blant anna University of California. Men Unit hadde ikkje gitt opp. Ho sa klart ifrå: – Vi samtaler med alle vi.

Og no er det offisielt: «Unit inngår historisk avtale med Elsevier», heiter det i dag på heimesida til Unit. Dei karakteriserer det som ein pilotavtale som vil løpe i to år. Nina Karlstrøm stadfestar detaljane til oss i ein e-post: Les mer «Siste nytt: Elsevier-avtale for norske bibliotek»

Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!

Skjermbilde 2019-04-08 12.03.36
Frå den nyaste «steingrunn-boka» til Dag og Tid

NB: Sjå også bloggpost 12.4.19: Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag».

Deichman annonserer CD-fritt e-lydboktilbud, men berre på engelsk, ikkje på norsk. Og biblioteksjef Knut Skansen er klar på grunnen til denne pinlege mangelen ved det største biblioteket i kongeriket, og ved alle dei andre, nemleg «motviljen han og resten av biblioteknorge opplever fra Den Norske Forleggerforening, som ennå ikke har gått med på å åpne for utlån av norske e-lydbøker på folkebibliotekene.»

Her på bloggen meiner vi no at biblioteka bør opplyse, instruere og tilby utstyr og programvare så folk kan lage sine eigne lydbøker.

Metoden finst i ein mooc frå … Les mer «Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!»

The Scientist om europeisk Open Access og med Noreg i spiss

Karlstrøm 2019
Nina Karstrøm leiar forhandlingane for Unit

Det kanadiske vitskapsmagasinet The Scientist skriv i dag om dei europeiske konsortia som den seinare tida har vore pågåande i forhandlingar med dei store tidsskriftforlaga. Det har vekt oppsikt at konsortiet DEAL, som representerer 700 høgare lærestader Tyskland, og Unit i Noreg, har avslutta avtalene med Elsevier. Og i tillegg at begge har reforhandla avtaler med Wiley som, ifølgje ein representant for Max Planck-instituttet bør kunne bli «blåkopien» av framtidige avtalar mellom forlag og forskingsinstitusjonar. Nina Karlstøm, forhandlingsleiar ved Unit, er intervjua om den norske innsatsen (sjå også intervju vi gjorde med Karlstrøm for tidsskriftet Bibliotekaren, same dag som avtalen med Wiley var i hamn, men då vi enno ikkje fekk offentleggjere namnet på forlaget).

Direktøren for New York-baserte Ithaca (som blant anna står bak JSTOR) stadfestar at biblioteksektoren har fått ein sterkare posisjon ved forhandlingsborda. «Lekkasjar» via pirat-nettstader som Sci-Hub og nettverk som ResearchGate er noko av grunnen til at prisnivået på forskingsartiklar er lågare og at storforlaga derfor er svekka, meiner han.

Kva skjer: Plan S, Open Access osv.

Skjermbilde 2018-12-20 19.01.40Då vi hadde ei veke ferie skjedde det saker og ting på denne fronten. Vi nemner i fleng:

  • 15. mars: Unit inngår avtale med Wiley om ope publisering. Dette er ifølgje ei pressemelding frå Unit ein ««publiser og les-avtale». Løsningen er fremforhandlet i samarbeid mellom Unit, NTNU og SINTEF på vegne av de deltagende norske forskningsinstitusjonene. I totalkostnader er Wiley den nest største avtalen Unit forhandler på vegne av norske forskningsinstitusjoner. 35 norske institusjoner deltar i denne avtalen.»
  • 13. mars: Den US-amerikanske bibliotekforeininga ALA har ein Intellectual Freedom Blog der dei oppsummerte kva som vil «falle i det fri» i 2019. Noko av det spesielle med USA er at vernetida, som normalt er 70 år, er 95 år for verk som blei publiserte mellom 1924 og 1978.
  • 12. mars: Unit og norske forskingsistitusjonar fornyar ikkje avtalen med Elsevier. Unit skriv i ei pressemelding: «Til tross for gode diskusjoner underveis er tilbudet fra Elsevier fremdeles så langt fra å tilfredsstille prinsippene over, at det er umulig å akseptere det. Det blir dermed ikke inngått noen avtale for 2019, men dialogen fortsetter.» Sjå også reportasjar vi gjorde for tidsskriftet Bibliotekaren for ein månad sidan. Sjå også: Hva får man tilgang til av Elseviers artikler etter et tilgangsbrudd?

Open Access – men kan det gjerast endå betre?

Skjermbilde 2019-03-15 16.32.24
Sivilt ulydig publisist. Kjelde: Albeet Jolly, Wikimedia.

Bibliotek er blitt godt stoff i media. Straks ein bloggar forsøker å ta seg ferie ei vekes tid så strøymar det på med viktige saker. Debatten om sosiale eller asosiale Oslo-bibliotek får vi la liggje, men Units og dermed norske bibliotek sitt brot med Elsevier kjem vi nok attende til. Det same med den ferske svenske bibliotekstrategien.

Og så er det jo enkelt å lenke til dagens kronikk i Klassekampen, forfatta av forskar Thomas Røraas og førsteamanuensis Reidun L.S. Kjome  frå Universitetet i Bergen. Det handlar om Open Access, men her minner dei om «gamle» og nye tiltak og idear som går lenger enn dei «tradisjonelle». Sånt som Alexandra Elbakyan sin «piratdatabase» Sci-Hub.

Denne skreiv også med-bloggar Mikael Böök om her for snart tre år sidan. I tillegg til at han har skrive ei heil bok om frigjeringa som trengst av kunnskapen: «Biblioteksaktivisten­­ — om makt och bibliotek i informationssamhället», som ein kan laste ned gratis eller kjøpe den nye papirutgåva frå Adlibris.

Er du ikkje tingar av Klassekampen eller har langt til eit bibliotek, kan du også lese dagens kronikk på Rødt Askøy si heimeside, der dei to er aktive.

Biblioteket som utgivare: ett paradigmskifte?

böök wsf
Mikael Böök – bibliotekaktivist og aktiv i WSF

Medbloggar Mikael Böök tok nyleg turen frå Finland til Irland, til IFLA-konferansen om biblioteket som utgjevar, som fann stad i Dublin 28. februar til 1. mars. Her er rapporten hans:

I den irländska huvudstaden avslutades nyligen ett möte, sammankallat av den internationella bibliotekarieorganisationen IFLAs splitternya intressegrupp om biblioteket som utgivare, på engelska Library Publishing. För de lokala arrangemangen stod bibliotekarierna vid Dublins handelshögskola. (Se referenser)

Nytt 22.3.: Bööks tekst finst no også i Biblioteksbladet, organ for Svensk Biblioteksförening.

Mötesdeltagarna, ca 50 ledande universitetsbibliotekarier och akademiska förlagstjänstemän från Nordamerika och Västeuropa, föreföll eniga om att det pågår ett paradigmskifte. Hur detta ska beskrivas och vad det betyder är fortfarande oklart, men kan ändå preliminärt sammanfattas såhär: Les mer «Biblioteket som utgivare: ett paradigmskifte?»