Kva visste Quisling?

unnamed-2Vi held fram med presentasjonar av den norske tidsskriftfloraen, for å vise at her er det mykje stoff å presentere for lånarar i kvart einaste folkebibliotek i landet (sjå berre på Facebook kor mange – også seriøse – interesser folk har!). I går kom Nytt norsk tidsskrift med sitt nr. 3 for året (dette er ikkje Open Access, men folk på UH-ane med passord i Feide, pluss dei med Norgeskorta sine registrerte på NB i Oslo eller Rana, har likevel tilgang).

Vi fokuserer her særleg på to artiklar blant mange svært interessante. Den første om noko som biblioteka fekk stor respons på i fjor i og med boka til Marte Michelet om jødetransportane frå Oslo, og den andre som grip midt inn i ein kjernediskusjon der UH-biblioteka er involverte: 

Skilt idea store bow 2002

Her kunne det kanskje passe med eit skilt på hylla for WW2 og nazismen osv. av denne typen, som eg fotograferte i den første Idea Storen i Tower Hamlets i London i 2002. Festa med ei halvstiv plastremse til hylla over

Først artikkelen «Hva visste Quisling om jødeutryddelsene?» av Carl Emil Vogt.

Her heiter det i samandraget: «Artikkelen viser ny dokumentasjon på at Vidkun Quisling var godt orientert om jødeutryddelsene før deportasjonene fra Norge. Funnet av Nasjonal Samlings (NS) klipparkiv (emneord «Jødeproblemet»), opprettet for NS’ fører, viser for første gang med sikkerhet hvilken informasjon som tilfløt Quisling. Svenske presseklipp ga ham troverdig informasjon: blant annet om massakrer på jøder i Ukraina alt i juli 1941; i oktober 1942 om at 700 000 kunne være drept, i januar 1943 om anslag på to millioner drepte. Sommeren 1943 ble bruk av giftgass nevnt. Flere artikler slo fast at nazistenes mål var å utrydde alle jøder. Funnet er betydningsfullt, først og fremst fordi det dokumenterer Quislings, og sannsynligvis hele NS-regjeringens, kjennskap til jødeutryddelsen, og understreker dermed alvoret i Quislings ansvar.»

Den andre artikkelen «vår» er «Akademia i endring – åpen publisering og forskningskvalitet» av Torkel Brekke, professor ved OsloMet og med eit bein i Civita.

Han innleiar med: «Vi er vitne til en revolusjon i det vitenskapelige systemet. Den er drevet fram av ny teknologi som vil endre mange sider ved forskningsprosessene, og mange sider ved hvordan vi vurderer og bedømmer forskere og deres arbeid. Forskere, og spesielt de unge og uetablerte, vil i stigende grad oppleve en skvis mellom forskjellige idealer. … Det ser ut til at to tilnærminger råder i forskermiljøene, to posisjoner som ser ut som ansvarlige tilnærminger, men som egentlig ikke er det.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: