Digital pliktavlevering: Pluss og fleire minus

Fjernlånshyllene i folkebiblioteka avslører ganske avanserte interesser i folkedjupet. Klikk og kikk

>> Sjå også viktig kommentar frå Lars Egeland nedanfor

Førstebibliotekar Åsne Høgetveit ved UiT er fast spaltist kvar sjette måndag på Khrono. Denne veka skriv ho om omlegginga til digital pliktavlevering av bøker til Nasjonalbiblioteket frå nyttår. Det blir endå færre papirbøker ved UH-biblioteka, og til fjernlån til andre bibliotek. For studentar og tilsette er betre digitalt tilbod eit stort framsteg, men nye utfordringar kjem til overflata, slike som vil råke blant anna frilansarar og forfattarar, som underteikna. Ho skriv:

«… bøkene skal vera knytt til «dokumentasjon eller forsking». Derfor må ein, for å få digital tilgang til materialet, signere på at det er innanfor ein slik bruk at ein ynskjer tilgang. Ein må sende søknad, som så vert godkjent før ein får ein tidsavgrensa tilgang.

Ein ting er at det ikkje er omtala kva dokumentasjon eller forsking inneber. Slik det vert praktisert i dag får til dømes studentar tilgang til bøker i samband med studiane sine, men om ein tolkar lova strengt er dette kanskje ikkje innanfor? Eg veit eigentleg ikkje».

Dét veit heller ikkje bibliotekarar i folkebibliotek. Underteikna, som i året som gjekk i bokform har grave djupt i østfoldsk målføregransking, har støtt på to ulike tolkingar ved tre ulike bibliotek. Éin stad kravde dei først tilknyting til eit UH o.l., noko eg ikkje har. Eg fekk tilgangen min, i periodar på åtte timar, men det var ikkje berre enkelt.

Dette har også Åsne Høgetveit røynsler med:

Les mer «Digital pliktavlevering: Pluss og fleire minus»

Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case (Part 3)

In this third part of our quest for the librarians´ support for Julian Assange and WikiLeaks Mikael Böök takes a look at what that support would mean in practice. In line with the distinction he made in part two between the man and the thing, he will here focus on the demand to preserve the WikiLeaks in the libraries, for the public and for posterity.

>> See part 1 and part 2.

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

You should not just say it, you should do it too. This is how I perceive Michael Gorman`s remarks (see his comment on the previous two parts of this posting). And I fully agree! 

«The Wikileaks trove is present and should be preserved, just as every part of the human record, good bad or indifferent, should be preserved. How to do that?», Gorman asks. 

On my personal bookshelf I have a copy of Michael Gorman`s book Our Enduring Values, published back in the year 2000. I have also procured myself with the revised edition, from the year 2015. When I now re-read passages from these books, I cannot but agree with many of his «traditional» views. In particular, with the view that the «traditional» library must survive and will survive (like Gorman, I prefer to put the word «traditional» within quotation marks, because, like him, I don’t want to believe that the libraries will disappear and be replaced by something else).

Now, let’s do a rapid overview of the document collections at WikiLeaks.org.  

The sample of  items that are currently featuring on its front page gives a first impression. Here  is a listing with snippets from the press releases:

Les mer «Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case (Part 3)»

Deichman og utleige – prinsipp og pragmatisme

Morgenbladet er blitt hovudkanalen for «utleigedebatten» om Nye Deichman i Bjørvika. Her ei kort oppsummering for dei som (dessverre) ikkje tingar:

MBs eigen Bernhard Ellefsen seier 3.12. blant anna: «I Oslo har man tenkt at så lenge produktet skinner, er det ikke lenger et prinsipielt spørsmål, men et pragmatisk et. Ingen egg er hellige hvis bare omeletten smaker sublimt»

3.12. har MB også ei sak der vi kan lese om ei masteroppgåve om fenomenet. Sitat frå denne: «[her] beskriver informanter situasjoner hvor leietagere har hatt fest i lokalet, og «lyden [har] spredd seg i dette fantastiske taket som kaster lyd utover».

Så alvorleg var det rett nok ikkje 18. oktober. Sjå fotoet. Men eit stort, godt areal var okkupert av ein leigetakar som vel ikkje er heeeilt den typen avdelingsdirektør for det kommersielle, Astrid Aknessæther, ønsker seg: «Selv om de er kommersielle aktører, har de en god visjon, og de identifiserer seg også med våre verdier».

Leikny Haga Indergaard og Vidar Lund er intervjua av Morgenbladet 10.12. Lund frå NBF meiner at «når de har valgt å leie ut møtelokaler, og samtidig la dem være tilgjengelig i visse tidsrom, mener jeg at de har valgt det minste av to onder».

Indergaard, biblioteksjef i Bergen, men med litt tilsvarande røynsler frå Stavanger, presiserer: «Det jeg mener er viktig, er at kommersiell virksomhet og vanlig bibliotekdrift skal være tydelig adskilt. Besøkende skal alltid kunne skille disse fra hverandre, og biblioteket skal ha en tydelig profil som gjenspeiler folkebibliotekenes samfunnsoppdrag».

Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case (part 2)

So it goes. Don’t let it happen to WikiLeaks! Ill: Ivan Simochkin (CC BY-SA 3.0)

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

Part 1 of this blog post gathered many international readers three days ago, not least thanks to Kathleen de la Peña McCook and her sharing and comments

Evidently,  the librarians’ resistance to discuss this matter is considerable, even among peers in the Facebook (which is not really in the public sphere, and not really private either).

To overcome this inhibition, it is probably wise to divide the matter in two by drawing a line between the person and the thing (admittedly, this is often quite difficult).

Therefore, please consider that Julian Assange is a man and that a man is strictly speaking not a thing, whereas the WikiLeaks is a thing, I mean a certain collection of documents that WikiLeaks has released and made public on its website WikiLeaks.org and/or via their co-publishers; newspapers or other public media.

Also, ponder that documents can be mismanaged, locked up in a secret place, or simply destroyed, but not mistreated and tortured (in the same sense as a living being can be).

Then ask yourself and your peers, the other librarians: what will happen with the huge document library that now exists and can be studied at WikiLeaks.org? For how long do we think that a website, such as WikiLeaks.org, will stay alive? Where will all those documents be preserved if, one day, …

Les mer «Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case (part 2)»

Auka interesse for bibliotek etter pandemien!?

Ut i naturen med Rygge bibliotek! Foto 16.5.2020

Vi publiserte tidlegare i dag om ein dansk statistikk og ein svensk professor som meinte stengingane kan føre til at mykje vil gå tapt for biblioteka etter pandemien. Men i dag kjem vårt eige kulturdepartement med nokre delrapportar om kulturlivet, der vi i éin av dei (på side 29) kan lese at fleire norske innbyggjarar trur dei vil bruke biblioteket meir etter pandemien enn før; 60 mot 55 prosent! Det er rett nok eit statistikkfagleg atterhald fordi mange færre har svart på etter-situasjonen enn før-.

Når det gjeld mottak av krisestøtte frå staten har institusjonar i gruppa «Drift av bibliotek, arkiv, museum og anna kulturverksemd» mottatt forsvinnande lite. Så lite at det er nesten ingen vits å be dei om spesifisering. Musé og andre som har tapt billettinntekter har nok fått det som er.

PS: Kva er eigentleg etter pandemien …

Nytt syn på biblioteket

Kor høgt blir fallet? Skulpturell framstilling av utlånsauken ved Sarpsborg bibliotek, frå ? til 1929.

Nyleg skreiv vi om at «Kvar fjerde bibliotekbrukar er vekk» under pandemien. Dét var i Danmark. På SverigesRadio kan vi høyre og lese at også der har utlånet gått ned under pandemien, og «När det fysiska rummet stängs ner påverkar det hela synen på biblioteket som tillgängligt och möjligheten att låna». Ifølgje Olof Sundin, professor i biblioteks- och informationsvetenskap ved Lunds universitet.

Mange kan ha konvertert til e-bøker og lydbøker, noko dei offentlege biblioteka framleis har dårleg tilgang til, andre har kome til at Netflix og sofaen er det tryggaste, mens andre igjen har rett og slett gløymt biblioteket! Til dømes unge lånarar som fekk brukt få år på å skape gode bibliotek-vanar innan mars 2020.

Det blir nok litt back to start, ja.

Gjer eit kupp på biblioteket! ;-)

Tjuverisikra. Frå Chetham’s Library i Manchester. Klikk og kikk

Dei mest desperate av dei økonomisk koronakriseråka kan bli inspirerte av dette, så ikkje del i aust og vest: På Quora.com kjem det spørsmål om alt mellom himmel og jord. Så kan kven som helst svare. Noko dei gjer. Éin spør om følgjene om du sel ei bibliotekbok og får meir for henne enn erstatninga du må ut med til biblioteket?

Svaret er vel at fint lite skjer, for biblioteka følgjer dårleg med på bruktmarknaden, samtidig som dei aller fleste bøkene du kan låne med heim har omtrent like låg salsverdi som dei du finn på ein loppemarknad. Men så finst det altså unntak.

Om nokre har liknande røynsler, bruk gjerne kommentarfeltet.

PS: På Quora kan folk også finne på å spørje om kvifor ikkje antikkens europearar døydde ut når det var vinter og dei ikkje hadde sentralvarme

Debatt om norsk bistand = bibliotekmat!

Ein sjeldan gong vågar norske riksmedia å pirke borti så konsensusblytunge tema som bistands- eller utviklingssamarbeidet: I dag var NRK.no først ute med: «- Bistand virker ikke», ifølgje Jens Mjaugedal, Utanriks- departementet sin tidlegare toppsjef i Somalia. Så sleppte dei til riksrevisor Per-Kristian Foss: «– Det virker som de har problemer med å bli kvitt pengene». Nyslåtte statssekretærar står sjølvsagt fram på rad med dementiar av ulike kaliber, og i morgon tidleg kjem kommentatoriatet for fulle mugger. Men vi risikerer også at debatten koker bort i raudkålen til jul.

Men det er også opp til folkebiblioteka – debattbiblioteka! – å halde slike saker varme. For det aller første kan biblioteka lenke til riksrevisorens rapport, noko NRK ikkje gjer. Og konvertere pdf-en til e-pub og dele han på heimesida som e-bok. I tillegg har biblioteket relativt aktuelle debattbøker om slike ting, tenk berre på bøkene til Terje Tvedt med fleire. Blant anna på Idunn.no er det nok av tidsskriftartiklar som anten har open tilgang eller er opne på skjermar i biblioteket. Apropos Terje Tvedt, så fann vi kjapt artiklar der han blir kritisert (dette er tidsskrift fleire har på papir også):

Og kva kan ein ikkje få til av debattmøte med røynde bistandsarbeidarar frå lokalsamfunnet versus t.d. Mjaugedal, Tvedt eller andre. Politiske parti har også meiningar om dette, sjølv om dei fleste har slått seg til ro i konsensuskosekroken.

Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case

Photo: Ivan Radic (CC BY 2.0)

>> See even part 2 and part 3.

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

Presently, I am trying to find supporters of Assange and WikiLeaks among the librarians. I’m sure there are some. Indeed, there must be many! Think of it, librarians are educated and enlightened people, who support democracy and therefore promote access to information. Yet all those providers of access to information, the public librarians, are evidently keeping their sympathy for Julian Assange for themselves, deep in their hearts…  Because when one tries to dig up some evidence of their sympathy from the public sphere, it is like looking for the famous needle in the haystack!

By the way, what would the public sphere be without the librarians and their libraries? Certainly not a democratic one, anyway.  Sadly, however, one must also admit that the public sphere can be very undemocratic in spite of the existing libraries and librarians. 

I have to modify what I wrote above a little because sometimes one actually finds the needle (although the probability is as low as that of winning the Jackpot).  

Once upon a time the library associations of Norway did, in fact, make a common public statement. They said: 

«It is a fundamental principle of a democracy that the population should have insight into the decisions and decision-making processes that concern them. Open societies are an obstacle to corruption and abuse of power. WikiLeaks has contributed to increased transparency for the general public by bringing to the public conditions that deserve to be criticized. Attempts to close WikiLeaks are characterized by hasty reactions, which as of today have not been sanctioned in any courtroom. This could threaten freedom of information.» (I am responsible for the tentative translation of this passage from Norwegian into English).

But that was back in 2010, and today that rare needle has lost its thread and guiding principle. Or so it seems because the WikiLeaks and its founder Julian Assange need our support more than ever now, in 2021. Where is our necessary support now? 

FAIFE, the committee within IFLA (International Federation of Library Association and Institutions) was founded to defend and promote …

Les mer «Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case»

Med boklov skal KVA byggjast?

Biletsøk på «boklov» gir flest treff på denne karen: Jan Boklöv.

>> Teksten fekk nokre tillegg 11.12. kl 17.44.

Til Bok og Bibliotek under lanseringsarrangementet om boklova 19.11. seier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet at «Den nye boklova vil styrke biblioteka … Biblioteka er kjernen i kommunane sin velferdsproduksjon, så dei skal ein sjølvsagt lytte til. Boklova vil gjere at også biblioteka vert styrka, men akkurat korleis vil vise seg når arbeidet med boklova er kome lenger».

I eit oppslag hos Bibliotekarforbundet frå same arrangement seier biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard: «… samarbeidet på det norske bokmarkedet har blitt utfordret de siste årene og «§6: Plikt til å skaffe og levere bøker», må også omfatte bibliotek … I §6 står det at bokhandlerne plikter å skaffe titler til sluttkunde, og at leverandørene (forlagene) plikter å levere bøker til bokhandlerne. I Åndsverkloven er det et unntak som gjør at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre fysiske bøker de kjøper, men unntaket gjelder ikke digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker». 

I Bok og bibliotek seier leiaren for lovarbeidet, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, at «Dette er noko av det me skal sjå på i arbeidet med boklova».

Men så i ein kronikk i Morgenbladet denne veka skriv professor Tore Slaatta: …

Les mer «Med boklov skal KVA byggjast?»

Ny bibliotekpolitikk?

Anette Trettebergstuen. Foto: Arbeiderpartiet (CC BY-ND 2.0)

Tidsskriftet Bibliotekaren nr. 4 (blir etter kvart å sjå her) har eit større intervju med kulturminister Anette Trettebergstuen. I tillegg til boklova, som dei alt er i gang med, lovar AP-ministeren ein snarleg avløysar for den borgarlege bibliotekstrategien frå 2020, ein leselyststrategi og nytenking om innkjøpsordninga med tanke på sakprosaen.

Men øyremerkte statstilskott til bibliotek avviser ho, som alle før henne. Og meir beintfram enn forgjengarane prioriterer ho kulturen lågare enn skolen og helsestellet: «Derfor må kommunene settes i stand til å prioritere kultur».

Dette kan bli meir spanande enn vi har godt av.

Nokre vil hugse lovnaden til AP og SV rett etter stortingsvalet: «Den kulturelle grunnmuren skal styrkes over hele landet, i tråd med anbefalingene fra det såkalte Enger-utvalget i 2013». Men den klart mest forvitra biten av grunnmuren var ingenting anna enn biblioteket, og Enger & co. kravde tøffe tiltak og meinte styresmaktene måtte vurdere øyremerking.

Bladet intervuar også Erling Bergan, avtroppa redaktør for bladet og mangfaldig aktivist. Han har sett mange spor etter seg, og du kan framleis donere til det medisinske biblioteket «hans» i Gaza!

Journalistar i ulike fokus

Les om Assange-domen på twitter

Frå Klassekampen-redaktør Mari Skurdal sin leiarartikkel i dag:

«Hva ville skjedd om Nobelkomiteen hadde gitt prisen til Julian Assange også? Pen-leder Kjersti Løken Stavrum sa i går til NRK at vi da hadde fått en Liu Xiaobo-situasjon, med henvisning til den kinesiske regimekritikeren som fikk prisen i 2010: Vi hadde fått en tom stol og dessuten lagt oss ut med en supermakt – denne gangen med vår nærmeste allierte».

Meirope-oppleving av tredje grad!

Også aserbadsjansk Wikipedia har ein omfattande artikkel om Åsgårdsreia. Klikk og kikk.

På siste sida i avisa Klassekampen (som vi siterer igjen, og med godt samvit) har i over tretti år petitspalten «I dag» vore ein tumleplass for hundrevis av skriveføre med ulike små eller store bodskap. Tysdag skreiv Bjørn Øyvind Engh frå Trondheim om ei bibliotekoppleving utanom det vanlege. Eller er det kanskje slik det er blitt når no alle med lånekort kan låse seg inn når som helst?

Ja, slikt som dette vil nok ergre dei store (i utval for oppvekst og kultur o.l.), men enkelte små vil det more. Her kjem det, med Engh si tillating:

Sjakk matt

Jeg sitter fordypet på biblioteket i noen metafysiske betraktninger i Morgenbladet da søndagsfreden i meråpent lokale brytes av en tsunami. Åsgårdsreien ankommer, de er bare fire 10-12-årige gutter, men adrenalinet er på topp: WROOOM…!!! som i en tegneserie, tre runder spurter de om kapp rundt reolene, gjør et stopp foran et par forskremte gamlinger, utfører rappetekster med dårlig …

Les mer «Meirope-oppleving av tredje grad!»