Overdriven jubel

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Inn til det verkelege biblioteket på Rjukan (sjå fotoserie)

Vi har stor sans for Rjukan bibliotek, både for det segnomspunne Røde biblioteket, for den respektfulle bevaringa av interiøret, for at så mange vidgjetne bibliotekarar har vore sjefar der, for den føredømelege artikkelen i bibliotekhistoria på Lokalhistoriewiki.no og for at dei har klart å halde på namnet, trass i at kommunenamnet alltid har vore Tinn (det må vel vere det einaste i landet? Protestar er velkomne i kommentarfeltet).

Men no har Rjukan Arbeiderblad eit jubeloppslag om at «den store mikrobokbølgen [har] nådd Hovin». Det handlar om eit skap med plass til 40 bøker som «alltid [står] åpen for alle som måtte ha lyst til å berike livet sitt med litteratur». Og vi får vite at «Det er godt, for Hovin bibliotek (etablert i 1893) ble lagt ned i 2018».

I kommunen finst det, eller er det planar om, fleire. På campingplassar og i parkar kan dei vere positive som inspirasjonskjelder til lesing og bibliotekbruk, men bygda Hovin ligg pluss minus éin time med bil frå Rjukan og 2 timar og 18 minutt med buss. På sommarføre. Då er ikkje eit skap med 40 bøker grunn til å juble så høgt, etter vår meining. Men mikro- eller mini«biblioteka» har utruleg godt mediatekke, jamfør alt vi tidlegare har skrive om dette fenomenet her på bloggen.

Eller for å sitere ein bibliotekaktivist vi kjenner i London: «Ikke hva som helst er bedre enn ingenting» (side 4-7).

«Sterkere og bedre, men innadvendt»

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
I danske bibliotek har mange bøker standardiserte, spesiallaga bokryggar. Og innbinding?

I Klassekampens Bokmagasinet i dag har Knut Nærum eit ironisk oppgjer med Konkurransetilsynets trugsmål om enorme bøter mot forlag som gjennom Bokbasen skal ha utveksla «konkurransesensitiv informasjon om blant annet fremtidige bokpriser og utgivelsestidspunkt». 

Nærum meiner å ha avslørt ein plan i fem punkt som K-tilsynet har i bakhanda. I det femte punktet heiter det: «Alle utgivelser får et standardisert design som demper leselysten. Her er det mye å lære av hvordan helsemyndighetene har regulert utseendet på sigarettpakkene. Alle bokomslag kan ha samme grågrønnbrune farge og forsynes med et fotografi som viser de skremmende følgene av prissamarbeid» (i same magasin har Bjørn Ivar Fyksen ein meir sakleg, men krass kritikk av K-tilsynet).

Alt dette for å kunne dryppe litt frå bibliotekhistoria. For det i dag håplause forslaget til Nærum er ikkje ulikt slik bibliotekbøker flest såg ut for femti-seksti år sidan:

Les mer ««Sterkere og bedre, men innadvendt»» →

Bokhandel anno 2020-talet

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Eskilstuna er slett ikkje berre idyll

Ikkje berre bokhandelen, men Amazon sin alt-muleg-netthandel er på god veg til Norden, nærmare bestemt no også med svensk og etter kvart norsk vareutval. Dei har eit enormt lagerbygg og ekspedisjon under oppføring i Eskilstuna. Byen har høgast arbeidsløyse i heile Sverige, så her kan dei gjere som elles rundt i verda; presse lønna og arbeidsmiljøet til eit minimum.

Dei manipulerer også kundane. Ein artikkel i Klassekampen i dag, opprinneleg frå danske Information, opnar slik:

«Forestill deg at du går gjennom gågata i en mellomstor distriktsby. Nesten halvparten av butikkene er eid av den samme kjeden, som selv setter prisene og stort sett alltid er billigst. Kjeden behandler ikke medarbeiderne spesielt bra, men du skal jo bare ha et par småting. Ved døra må du legge igjen navn, e-post og kontonummer. Og ved alle hyllene går det en bak deg og noterer alt det du ser på og kjøper, slik at kjeden daglig kan tilby deg ting som passer til dine innerste ønsker».

På Tek.no les vi at «Det er grunn til å mistenke at Sverige blir utgangspunktet de skal forsøke å «ta» Norge og Danmark med».

Men kva kan dette ha med bibliotek å gjere? Klassekampen/Information har intervjua den verdskjende journalisten Günter Wallraff:

Les mer «Bokhandel anno 2020-talet» →

Fleire forsvar for dei små biblioteka

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
6.10.: Etter ei veke er Saxi sitt innlegg det mest lese debattinnlegget på KR

Etter at biblioteksjefen i Steigen i Nordland nyleg gjekk ut med forslaget om ein nærbibliotekreform har dette blitt ein trend. Klassekampen var ute med ei åtvaring om at kommunesamanslåingane kan føre til nedleggingar av noverande filialar, men som var hovudbibliotek i randkommunar for berre eit år sidan.

Så kjem i dag Kommunal Rapport med eit debattinnlegg frå Kirsti Saxi (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland, med tittelen «Smått e’ godt – folkebiblioteket som lokal samfunnsbygger» (var visst i papirutgåva 24.9.). Bodskapen hennar er den same, at også små samfunn treng bibliotek, men betre bibliotek enn dei ofte er i dag. Trass i «en klar konsensus at «bibliotek er bra», og «samfunnsnyttig». Det er dog ikke alltid like lett å få omsatt plussord i kroner og øre, og bibliotek har i mange år vært nedprioritert når budsjett skal flettes sammen, både på nasjonalt og kommunalt nivå».

Ho peikar spesielt på fylkesbiblioteka si rolle her. Ho viser til …

Les mer «Fleire forsvar for dei små biblioteka» →

2 mill. til Digihjelp. Kva med biblioteket?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Men slik ser det ut i mange bibliotek i dag …

Kommunal- og modern- iseringsdepartementet (KMD) utlyser no «tilskudd til digital kompetanseheving for utsatte innbyggere under koronapandemien». Det står at det skal gå til å «iverksette tiltak», noko vi vel må forstå som oppstart av tilbod der det i dag ikkje finst.

Vi får vite at «det allerede finnes aktører som tilbyr grunnleggende digital opplæring i kommunen (f. eks. Seniornett, Pensjonistforbundet, Frivilligsentral, Røde Kors)», men biblioteka er ikkje nemnde, trass i kor omfattande innsatsen deira har vore på området i fleire ti-år. Men der ein ikkje alt er igang må det vel vere fritt å søke også for bibliotek. Men gjennom kommunen, forstår vi.

PS: I 2019 var det framleis 12 prosent av responentane i Innbyggerundersøkelsen som ikkje brukte internett dagleg.

Trendy. Brandy.

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Deichman Bjørvika er ifølgje Kulturbyen Oslo nominert til prisen «Trend Brand of the Year». Om du er i Potsdam torsdag 26. november kan du få med deg resultatet og den eventuelle prisoverrekkinga.

Ifølgje arrangøren måtte kandidatane i søknadane gjere greie for sine «utopias, changing ideas, exciting campaigns or your future-oriented cultural projects that stimulate the European cultural market with new impulses and thus change society in the long term!».

2021: Startskot for konkurranseutsetting?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
I 2011 foreslo FrpU dette.

Vi noterer oss at Svensk biblioteksförening har vedtatt å gjennomføre «en grundlig och allsidig undersökning av folkbibliotek med alternativa driftsformer». Dette blant anna etter at Axiell no satsar stort på å drive bibliotek for svenske kommunar og i fjor overtok alle biblioteka i Nacka kommune.

I Noreg er Axiell mest kjend for biblioteksystema Mikromarc+ og Quria, men har også her bibliotekdrift på tilbodslista.

Så den svenske utgreiinga blir også interessant her heime, sjølv om norske kommunar på langt nær har vore så ivrige på privat drift som svenske. Men det første korona-prega budsjettåret vil bli …

Les mer «2021: Startskot for konkurranseutsetting?» →

Bokbreidde? Det er biblioteket, det

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Bokhandelkjedelig

Morgenbladet denne veka har ei sak med tittelen «Blir vi stadig mer enfoldige i vår lesing? Og er det i så fall et problem?» Det handlar, blant anna, om småforlaga sitt tilhøve til bokhandelen, nærmare bestemt bokhandelkjedene. Og forleggarkonserna som eig dei.

Eirik Bø, dagleg leiar i Pelikanen Forlag, seier dei har «bare en og annen slenger som blir kjøpt inn i noen hundre eksemplarer og fordelt i de alle største butikkene. Det betyr at nesten alle våre bøker ender bortgjemt bakerst i butikkene. Slik kjedebokhandlene drives nå, er det egentlig bare det som ligger i bunker som er synlig».

Og veka før intervjua MB Cecilie Naper, som i ein komande artikkel oppsummerer «at oversatt underholdningslitteratur har vunnet betydelig terreng på bekostning av prisbelønnet og annen skjønnlitteratur i bokhandlene (og på bibliotekene) i takt med at den norske bokbransjen er blitt liberalisert de siste tyve årene. Bokhandlene blir friere, men utvalget deres av bøker krymper».

Så følgjer forsøk frå bransjefolk på å avdramatisere og bortforklare marknadsliberaliseringa med kjøpesentra og med politisk press («Det var ikke nødvendigvis forlagsbransjen … som ønsket en mer kommers bokavtale i 2014»), og «hva folk vil lese, må de selv bestemme». Før vi får halmstrået for breidde-lesinga: Innkjøpsordninga.

Same kva som skjer og ikkje skjer i forlag og bokhandel er biblioteka dødsviktige for variert lesing her i landet, så gjer slikt som i Dokk1 i Ålborg:

Les mer «Bokbreidde? Det er biblioteket, det» →

Läsfrämjandelyft m.m.

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Amanda Lind, den svenske kultur-, demokrati- og idrettsministeren, har på Facebook annonsert «läspaketet», eit heilt batteri av statlege tiltak på lesefronten. Eit leseløft for barn, som er knytt til skolen, får i alt 130 millionar dei komande to åra, Statens kulturråds lesefremming for folk i alle aldrar får meir penger, og noko nytt er eit «läsfrämjandelyft för folkbibliotekarier». I tillegg vidarefører regjeringa programmet «Stärkta bibliotek», noko vi på bloggen sidan starten i 2017 har kalla (nesten-)bibliotekmilliarden, no med i alt 300 millionar dei komande tre åra. Dette er pengar som går til meir langsiktig styrking og utvikling. Og apropos to avisoppslag i Noreg denne veka: Dei svenske kronene går til utvikling av bibliotek i «glesbygden».