Kilde: Wikimedia Commons
Temaet for Bok og bibliotek nr. 1 i år er biblioteket og offentlig informasjon (1). Der også bloggeren er intervjua (side 15-16). Det inviteres til gjensyn med boka “videst mulig informasjon”, som jeg skreiv for femten år siden (2).
Men her og nå vil jeg utdype noe jeg legger større vekt på i intervjuet. Innledningsvis lytter vi til Øivind Frisvold i samme nummer: “Folkebibliotekenes nettsider handler nå mest om formidling av etterspurt litteratur og invitasjoner til kulturelle arrangementer”.
Han har utvilsomt et poeng, særlig når det gjelder mange bibliotek med de nye delikate, men “strippa” hjemmesidene. Det er blitt vanskeligere å oppdage faglitteraturen, kunnskapen og samfunnsinformasjonen, for ikke å si “folkeopplysninga” (i samme nummer skriver Sunniva Evjen om sistnevnte).
Og prioriteringa av de utlånsdrivende romanene og krimmen gjenspeiles på bibliotekas Facebooksider. Dette er virkelig et tankekors når både myndighetene og bibliotekarer for bare tre år siden feira folkebiblioteket som en demokratiforkjemper av rang.
Bibliotekas virksomhet i sosiale medier er samtidig begrensa til å informere generelt om seg sjøl. Og den er stort sett enveis; fra bibliotek til bruker.
Jeg syns det er på tide å vurdere en mer kunnskapsorientert og målretta nett-virksomhet.
Jeg sier i intervjuet i Bok og bibliotek:
“Hadde jeg for eksempel vært bibliotekar i Østerdalen i dag, ville jeg lagd ei lenkeliste om rovdyrdebatten og formidla det som fins av fakta via blogg, nyhetsbrev og Facebook. Og jeg ville deltatt på både «ulve-» og «sauesider» – som et «fornuftstroll», som Kjetil Jakobsen kaller det i boka «Etter Charlie Hebdo».
Jeg har tidligere foreslått denne metoden for folkebibliotekarer (faktisk helt tilbake da nettdebatt foregikk i usenet-grupper). Jakobsens bidrag er et slående, om enn uhøytidelig, navn på aktiviteten.
Dette er en velkjent type tjeneste fra forskingsbiblioteket til den egne institusjonens forskere, kjent som alerts eller faglige varsler (på utenlandsk het det lenge SDI, men så kom 1980-åra med president Reagans ganske annerledes SDI!).
Men tilbake til trollinga. Først litt begrepsoppklaring:
Et nett-troll er en som blander seg i digitale debatter, ikke ved å “argumentere for en påstand, men [for] å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken»” (norsk Wikipedia, 19.1.17).
Et “FORNUFTStroll” er du derimot hvis du bidrar med kvalitetssikra kunnskap når dette åpenbart mangler. Kunnskapen må presenteres på en saklig, skånsom måte og med en identifiserbar avsender, f.eks.: “Vennlig hilsen Tambar på Hedalsskogen bibliotek”. Fulgt av kontaktadresser og åpningstider.
Forfatter og filosof Kjetil Jacobsen (boka er dessverre ikke innkjøpt av Kulturrådet) berører dette når han drøfter metoder for å bekjempe ekstremisme på nettet (side 354):
“En mulighet kan være å prøve å åpne ekkokamrene ved å være aktiv, som mot-stemme på ekstreme nettsteder. Å logge seg inn som «fornuftstroll» blant ekstremistene kan være en viktig form for aktivisme”.
Men han fortsetter:
“Offentlige personer bør imidlertid holde seg borte fra dette, fordi deres tilstedeværelse betyr økt prestisje og interesse for de aktuelle nettsidene. Deres oppgave bør isteden være å støtte opp om positive utviklingstrekk ved å bidra til nettfora som uttrykk for en konstruktiv politisk kultur”.
Men når vi snakker om andre ekkokamre enn de åpenbare ekstremistenes, mener jeg fornufts- eller kunnskapstrolling fra bibliotekets side bør være fullt forsvarlig.
Biblioteket bør ikke bare informere generelt i lokalsamfunnet, men også skreddersy informasjon til ulike foreninger, interesseorganisasjoner, partier osv. om hva biblioteket kan tilby akkurat dem. Her gjelder det sjølsagt å være balansert, jamfør eksempelet mitt ovenfor: Lik behandling av ulve- og sauetilhengere.
Klager vi ikke hele tida over ordførere og andre festtalere som har som eneste bibliotekreferanse at de hadde lånekort som barn? De nye generasjonenes festtalere må gis nye og viktigere poenger.
- (1) På papir og som pdf, som etter hvert blir lagt ut her (nyeste nederst).
- (2) Se bokhylla.no eller som nedlastbar pdf.
Leave a Reply