Frå Britt Karin Larsen si debutsamling «5mg blues og andre dikt», 1978
Vi visste jo at Facebook, Youtube og liknande tener stort på at folk klikkar på dei mest spanande, dramatiske og, som det ofte viser seg, falske bodskapa. FB har delvis retta seg etter kritikk, men slikt genererer framleis reklamemillionar til nettstaden. Dette er altså indirekte profittering på innhald frå små og store som legg ut innhald på eige initiativ. Men no går det fram at strøymetenesta Spotify, mest kjend for musikk, tener gode pengar på medvite å innby og spreie podcastar som inneheld konspirasjonsteoriar og falske fakta. Og dei vil ikkje gje seg, i alle fall ikke etter at «berre» Neil Young og Joni Mitchell krev fjerning av låtene sine frå tenesta.
>> 30.1.: Nils Lofgren sluttar seg til. Og Bare Egil, på sin måte.
Khrono.no har i dag ei sak om at 270 medisinske forskarar, legar og sjukepleiarar har signert eit opprop der dei «meiner Spotify er blitt ein av verdas største formidlarar av falsk og skadeleg informasjon».
Les også kva professor i medieinnovasjon ved Universitetet i Oslo, Petter Bae Brandtzæg, som vi kjenner frå ei mengd bibliotekkonferansar, seier om det aukande presset frå slike medium: «Når du først dukkar ned i dette, blir du svimmel. … Det blir meir og meir komplisert å orientere seg i dette landskapet fordi det kontinuerleg blir produsert enorme mengder innhald. Ingen var i nærleiken av å sjå dette komme 15 år tilbake i tid. Det var ei anna verd».
Sjå dei i alt 39 innlegga med taggen «Falske nyheiter» her på bloggen.
Mange vil den siste veka ha lese avisoppslag basert på ei pressemelding frå regjeringen.no om at «Kultur- og likestillingsministeren vil kalle inn teknologigigantene og norske redaktørstyrte medier til et møte for å diskutere løsninger som kan sikre et godt offentlig ordskifte og større åpenhet rundt tech-gigantenes virksomhet». Trettebergstuen (AP) «tror ikke svaret ligger i å logge av Facebook».
Her på bloggen tok vi tidleg i haust opp spørsmålet om biblioteka og Facebook med utgangspunkt i risikoen for personvernet; dette at FB registrerer og misbruker folks likes og kommentarar. Og tidsskriftet «Bok og bibliotek» gjorde dette til ei hovudsak i det nyaste nummeret. Men mange bibliotek bruker FB aktivt i annonsering og formidling, og meiningane varierer, men nokre ønskjer å ta dette alvorleg, blant anna Bergen offentlige bibliotek. Det er no internasjonal, tverrfagleg interesse for å finne alternativ.
Men i pressemeldinga si er ikkje kulturministeren opptatt av personvernet, berre (men viktig nok) av at «journalistisk innhold fra redaksjonelle medier bør skjermes, slik at plattformene ikke kan fjerne eller redigere innhold fra slike medier med henvisning til egne brukervilkår».
I det ferske Bok og bibliotek nr. 5 har dei tatt imot Facebook-ballen som Datatilsynet sette i spel i september. FB er hovudsaka og dominerer forsida. Det framgår at biblioteka vurderer dette ulikt, blant anna i Bergen ser dei alvorleg på dette. Underteikna blir også intervjua, og eitt av spørsmåla mine går på kor viktig Facebook eigentleg er for kontakten mellom bibliotek og brukar? Til dømes for å få folk til å kome på arrangement.
Det er vel berre nokre av dei største biblioteka som tar seg råd til å annonsere i avisene. Og kor godt fungerer dét? Hei, batchelor- og masterstudentar på ABI/OsloMet! Dette er faktisk litt viktig, no når det tydelegvis blir ein kamp å få folk ut av Netflix-sofaen etter koronaen.
Nettstaden GIZMODO.com har i dag ein god oversikt over nokre av dei betre alternativa til Facebook på ulike felt. Framleis er utfordringa for organisasjonar og etatar som vil nå ut til eit breitt publikum, at ingen av desse har alle funksjonane folk er vane med på FB. Pluss at mange bibliotekbrukarar ikkje har fått med seg alvoret med FB, sjølvsagt. Men bloggaren har no prøvd seg på den frie programvaren Mastodon eller Snabelen.no på norsk.
Frå den verkelege verda. Frå House of Foundation i Moss, 28.10. 2021
I Klassekampen i dag blir vi oppmoda til å «klokka halv elleve i kveld heve glasset og si «lo» høyt og tydelig. For det var den aller første meldinga sendt mellom to noder koblet sammen i et nettverk, nærmere bestemt Arpanet som er forløperen til internett av i dag».
I dag kan vi også lese om ein påstått avløysar til internett: Metavers. Det er Eirik Solheim på NRK Beta som skriv om denne nye (overlevings-)strategien til Facebookgründar Zuckerberg: «Det de vil lage er et slags univers på utsiden av det vi allerede har. En parallell verden som foregår på internett og i datamaskinene våre. De skal kombinere sosiale medier, netthandel, videomøter, spill og underholdning. Denne verden skal du kunne kaste deg inn i ved hjelp av sensorer, mobiltelefoner og VR- og AR-briller».
Kor ser vi biblioteket sin plass i dette?!
Jo, her er det kanskje håp! (ironisk smilefjes) For Solheim minnar om at «ordet metaverse er hentet fra Neil Stephensons novelle Snow Crash fra 1992 og har vært direkte inspirasjon for tredimensjonale virtuelle verdener som Active Worlds og Second Life». Og sistnemnde hadde ei viss oppslutning i bibliotekmiljøet for ti-tolv år sidan. Her er det ein del halvunge folk som sit med solide røynsler!
På den tida hadde ideen om «Norgesbiblioteket» utlevd rolla si i den verkelege verda (det blei aldri noko meir enn ein idé i tidenes mest ignorerte/daudfødde nasjonale bibliotekutgreiing (sjå side 13)), men ideen fekk ein periode kunstig overleving i Second Life.
Sagohuset på Södertälje stadsbibliotek. Foto: WikiRebecka (CC BY-SA 4.0)
Svenske Biblioteksbladet melder om biblioteket i Södertälje der nokon har kapra FB-sidene deira: «Plötsligt slängdes alla administratörer av Facebook-sidan ut. Ingen på Södertäljes bibliotek kunde längre lägga upp inlägg på sidan. I stället dök nya typer av inlägg upp, exempelvis inlägg om en tandläkare i Washington och sedan förvandlades sidan till en fan-sida av en gammal tv-serie från 90-talet.»
Og supporten hos FB svarer ikkje.
Men «de flesta besökare hittar till bibliotekets webbsida som fungerar som den ska». Der har vi nok litt av løysinga.
Dette burde sjølvsagt andre og meir autoritative krefter på bibliotekfeltet ha starta debatten om. Men gjerne også i kommentarfeltet her: Ikkje berre Datatilsynet, men no også Teknologirådet har skrota Facebook og rår andre offentlege instansar til å gjere det same: «De bør i hvert fall grunngi veldig godt hvorfor det er nødvendig å være på Facebook. Hvorfor må de outsource sin informasjonsvirksomhet til en plattform som rett og slett bruker personopplysninger om innbyggerne som betaling for kommunikasjonsvirksomheten?»
UDI har også hoppa av, og NAV, som har sju ulike kontoar, vurderer det same.
UiO har vurdert dette, men vel å halde seg på FB «… fordi det er der målgruppen befinner seg». Dette kan vel likne på folkebibliotekets situasjon.
Her på bloggen har vi skrive mykje om kor alvorleg det er når lånardata lekker frå biblioteksystema. Dette vil likevel berre skje ved feil eller ulovleg innbrot i systema, og risikoen er ikkje stor. Men på plattformer som Facebook publiserer lånarar dagleg meiningane sine frivillig og utan angst for konsekvensane.
Det trengst sjølvsagt utgreiing av alternativ, men dette vil sikkert kome no, på mange felt.
PS: Den annonserte slettinga av FB-kontoen til denne bloggen 1. oktober vil bli aktiv først etter fjorten dagar.
For nokre dagar sidan skreiv vi: Bør biblioteka kutte ut Facebook? Det handla om at Datatilsynet ikkje vil gå på Facebook, med argumentet: «Vi tror at de som hadde ønsket å besøke Datatilsynets side på Facebook, ville hatt en forventning om at vi visste hva som ble lagret dersom de for eksempel klikket liker på vår side, eller hva slags opplysninger som ble registrert bare ved å besøke siden vår. Og det kan vi rett og slett ikke svare på».
Om denne bloggen og deling av innhaldet på FB skreiv vi: «… med tanke på folk som følgjer, deler og kommenterer, bør vi ta eit generaloppgjer på dette. På FB har vi 58 følgjarar, av totalen på 919, dei fleste direkte til bloggen».
Vi har no slutta å dele blogginnlegg der (dette er det aller siste), oglaurdag 2. oktober slettar vi heile kontoen. Dei som vil følgje bloggen kan i staden tinge gratis e-post-meldingar. Slik p.t. 862 andre gjer. Sjå det lille innmeldingsskjemaet nede til høgre her: «Følg Blogg via Epost».
Mark Zuckerberg 1984 Berlin Graffiti av Victorgrigas (CC BY-SA 3.0)
Journalisten, fagbla’ til journalistar og frilansarar som underteikna, skriv i dag om kvifor Datatilsynet vel å ikkje vere på Facebook og at «Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi, mener Datatilsynets vurdering vil føre til at flere offentlige aktører kommer til å legge ned sine Facebook-sider». Det siste siterer dei frå NRK.
« – Vi tror at de som hadde ønsket å besøke Datatilsynets side på Facebook, ville hatt en forventning om at vi visste hva som ble lagret dersom de for eksempel klikket liker på vår side, eller hva slags opplysninger som ble registrert bare ved å besøke siden vår. Og det kan vi rett og slett ikke svare på», seier Thon i Datatilsynet.
Kor viktig er FB for folkebiblioteka? Ganske viktig, vil vi tru, etter kor mykje stoff vi finn på bibliotek-Facebooksider til denne bloggen.
Biblioteka og IT-leverandørane deira er tydelege på at personvernet er viktig for dei, trass i avsløringar av feilsteg eller også likesæle. Men denne FB-saka må dei ansvarlege på bibliotekfeltet sjå på. Mange bibliotekbrukarar gir nok frå seg meir sensitive personopplysningar på Facebook enn i utlånsregistera. Og på FB er det ikkje rutinar for sletting heller.
Denne bloggen har også ei FB-side, der vi deler blogginnhaldet. Til no har vi ikkje problematisert dette. Personleg er vi jo på førehand så kompromiterte at vi føler vi har lite å tape, men med tanke på folk som følgjer, deler og kommenterer, bør vi ta eit generaloppgjer på dette. På FB har vi 58 følgjarar, av totalen på 919, dei fleste direkte til bloggen.
«Hva som er sannhet, falske nyheter eller konspirasjoner, kan endre seg raskt. Det viste seg nylig da Facebook endret sine sensurregler. Inntil nå hadde nemlig alle antydninger om at covid-19-viruset kunne være menneskeskapt blitt ansett som konspirasjonsteori, og Facebooks algoritmer var programmerte til å fjerne slike antydninger fra nettet så snart de dukket opp. Men så plutselig var slike hypoteser ikke lenger forbudte. Grunnen: President Biden hadde beordret nye undersøkelser i saken». Sjå til dømes på NRK.
Meir synst vi ikkje vi kan sitere, men anten du har eller ikkje har passord til avisa, finn henne fram og les dette.
Også bloggaren har i dag fått sitt første nei frå Facebook til å spreie ein bloggpost – publisert i september i fjor. Så anten har dei lagt inn i algoritmane sine ein tre hundre år gamal svensk botanikar eller dei har gjort det umuleg å uttrykke noko kontroversielt i tekst sjølv om du forvanskar det så godt du kan utan å gjere det heilt umuleg for lesarane å forstå noko.
Så blir det spennande å sjå om denne bloggposten passerer nålauget.
PS 1: Gode Mark Zuckerberg, underteikna har ingen trong til å bruke det ikkje (?) nemnde ordet i andre typar samanheng enn denne.
PS 2: Dette ordet er faktisk noko folk flest her i landet meinte var ganske greit å seie for berre fjorten år sidan.
Bloggarens kommunikasjon med bibliotek skjer stort sett med sms og e-post, men ein les og høyrer om bibliotek som bruker Messenger til varsling og anna. Vi er jo alt er på Facebook, lissom. Men no skriv NRK Beta at «Millioner av mennesker bytter meldingstjeneste. Dette trenger du å vite». Vi får blant anna stadfesta at FB sin Messenger er verstingen når det gjeld å spreie persondataen din til nettannonsørar og verdiskapande innovatørar av ulike slag. Heller ikkje protesterer dei altfor ivrig når slike data finn vegen til NSA- og FBI-liknande instansar, har vi høyrt.
Apropos (1) sistnemnde, så har vi tidlegare skrive utførleg om fire bibliotekarar sitt forsvar av lånarane sine persondata mot FBI, ulike regjeringar og The Patriot Act etter 9/11:
Slik fekk vi i ettermiddag vite at nokon er blitt fornærma og rapportert ting frå bloggen som vi har delt på bloggens Facebookside. Dei som anten ikkje blir krenkte, eller som toler det, kan i staden tinge nyheitsbrevet vårt, på linje med p.t. 828 andre. Sjå her nede til høgre >>
Nrk.no skreiv her om dagen at «Google vurderer å betale mediehus for nyheiter». « – Vi ønsker å hjelpe folk til å finne kvalitetsjournalistikk. Det er viktig for eit informert demokrati og bidreg til ein berekraftig nyheitsindustri, seier visepresident for nyheiter i Google, Richard Gingras til Financial Times».
Men det finst sjølvsagt ein hake ved dette – eller aldri ein gratis lunsj, som det heiter: «- Det er mange redaksjonar som kjempar om merksemda. Det er difor sannsynleg at slike lisensavtalar blir for nokre få av dei største utgjevarane, seier ein direktør for eit journalistikkstuium ved universitetet i Oxford.
Denne bloggaren skal likevel prøve tenesta framover, for å sjå om også folk med sære interesser har noko å hente.
«Stadig flere bruker Facebook til å oppdatere seg på det som skjer i lokalmiljøet. Det kan føre til dårligere informasjonskvalitet, mener medie-forsker».
Det vises til en fersk spørreundersøkelse foretatt ved Handelshøyskolen BI. Ragnhild Kr. Olsen, medieforsker ved BI, sier at «Facebook [er] det klart foretrukne alternativet. De tradisjonelle lokalmediene er ikke i nærheten av Facebook når det gjelder daglige oppdateringer på lokale forhold»,
Den US-amerikanske juristen, tidligere Obama-rådgiveren og mangslungne intellektuelle Cass Sunstein kom for få dager siden med ny bok: #Republic: Divided Democracy in the Age of Social Media. I Danmark var Rune Lykkeberg, redaktøren av Information, i går klar med en grundig, men også kritisk omtale av boka.
Sunstein slår fast at den gamle utopien er gått i oppfyllelse om å kunne «designe» sin egen nyhetsstrøm. Men du trenger ikke engang gjøre det sjøl: »Andre gør det for dig (og du har måske ingen anelse om, at de gør det). Du er nemlig både forbruger og produkt i det digitale univers.»
Biblioteket tar saka #librarycase 
