Valgkampen er i gang for alvor. I mai gikk vi gjennom partiprogrammene og fant dem ikke spesielt bibliotek- oppløftende, med unntak av noen småpartier. I august har vi hatt “vafler og brunost-debatten” (59 treff i A-Tekst denne måneden), og den har, av ulike grunner, overskygga den egentlige kulturdebatten vi burde hatt før stortingsvalget. Det som likevel fins av kulturpolitisk valgdebatt i pressa har særlig utgangspunkt i APs fjerde “kulturløft” som nylig ble lansert. Men fra et bibliotekståsted drar disse ytringene inntrykket mer ned enn opp. Gjennomgangen nedenfor viser at helt andre sider av kulturlivet får oppmerksomheten, trass i at det hyppig vises til Kulturutredninga fra 2013, der utvalgsleder Anne Enger & co slo fast at folkebiblioteket hadde vært aller mest skadelidende de siste tiåra, og mente at “nå er det folkebibliotekenes tur”.
>> Nytt 29.8.: Heidi Marie Kriznik, leder av Den norske Forfatterforening, kom nettopp med en etterlysning i Dagsavisens Nye meninger av blant annet bibliotekdebatt i valgkampen. Men det hun skriver bringer egentlig ikke bibliotekdebatten videre. Igjen blir det mest kunstnervilkåra (se om disse nedenfor). Så det kommenterte jeg like godt, der også.
Norsk Bibliotekforening har vært på Arendalsuka og fått diverse partitopper til å like biblioteket. Men liker de biblioteket sterkt nok? La oss se hva partiene sier når valgkampen endelig er i gang:
Dagsavisen siterer AP om viktigheten av statsstøtte til filmbransjen. Det samme gjør Stavanger Aftenblad, men der de trekker fram motsetninga mellom sentrum og periferi.
Et leserbrev fra Arbeiderpartiet, som går landet rundt i lokalavisene, da med forskjellige underskrivere, handler spesielt om ungdom i forbindelse med kulturløftet. Ingenting om bibliotek.
Når AP-nestleder Trond Giske, tidligere kulturminister, uttaler seg om kulturpolitikken og stortingsvalget til Adresseavisa, vil han prioritere kulturskolen (jo, kulturskolene kom også dårlig ut hos Enger-utvalget). I dette oppslaget nevnes bibliotek i alle fall av SV- og SP-kandidatene.
Sittende kulturminister Lind Hofstad Helleland (H) vil, overfor Dagsavisen, ikke overraskende fortsette å prioritere koplingene til næringslivet, som gaveforsterkning og filminsentivordning. Bibliotek ikke nevnt.
Da det første Kulturløftet ble lansert før valget i 2005 ble det arrangert et større åpent møte om bibliotekpolitikk på Nasjonalbiblioteket. Da var AP, SV og SP sammen om Kulturløftet, og i panelet satt også de borgerlige partiene. Minister Svarstad Haugland (KrF) forsøker å gjemme seg bak en orkidé.
Hun kritiserer samtidig APs kulturløft, der hun mener “alt [ser] ut til å være like viktig”. Og hun er nok inne på noe der: Arbeiderpartiet opererer med hele 28 kulepunkt i sjølve dokumentet Kulturløftet (åpne ei pdf-lenke nedi der), der ett handler om bibliotek, men bare slår inn et par åpne dører. Ingenting som tyder på et “løft”. Riktignok skriver AP også om en “litteraturstrategi”, der de lover “økt innsats i innkjøpsordningene” og fjerning av e-bok-momsen (men e-bøker får jo biblioteka bare leie, og da bare et lite utvalg). Men denne litteraturstrategien har vært svært lite synlig hittil i valgkampen. Det blir null treff på APs hjemmeside og bare to i A-Tekst (må ikke forveksles med Nordnorsk litteraturstrategi, som fylkesbiblioteka i de tre nordligste fylka står bak).
Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson, Anette Trettebergstuen, nevner bibliotekpunktet i “kulturløftet” i et intervju med Dagsavisen, men er klart mest opptatt av film, festivaler og distriktene.
Som vi nevnte i mai, satser SV relativt friskt på bibliotek i programmet sitt, men ikke i et intervju med Klassekampen 23.8. Der snakker de “bare” om det lokale kulturlivet, mediepolitikk, digitalisering og kunstnerøkonomien. I samme oppslag nevner heller ikke Rødt biblioteket. De er også mest opptatt av kunstnernes økonomiske kår.
Eller var det kulturarbeidernes? Både SV og Rødt (eller journalisten?) uttaler seg her på kryss og tvers om kulturarbeidere og kunstnere. Men det snakkes såpass mye om ansettelser i kulturinstitusjoner, at i et leserinnlegg i samme avis 28.8. (ikke på nett) føler de tre største organisasjonene for visuelle kunstnere seg alvorlig forbigått. SV og Rødt unner sikkert begge/alle gruppene bedre levevilkår, men dette er kanskje enda et tegn på at kultur – og kunst – er venstrehåndsarbeid for politikere flest.
Men når SVs kulturpolitiske talsmann Bård Vegar Solhjell blir intervjua av Dagsavisen, går det fram at dette partiet tar Enger-utvalgets anbefalinger relativt bokstavelig. Han gjentar utvalgets uttrykk, «grunnmuren», spesifisert som “bibliotekene og kulturskolene, kunstnerøkonomien, vilkårene for presse- og ytringsfrihet og nye løsninger for kulturen etter digitaliseringen”.
Senterpartiets Marit Arnstad blir også oppsøkt av Dagsavisen (som vi ser, den klart beste avisa på dette). Hun “tenker på kulturskolene, de organisasjonseide kulturbyggene, vi tenker på lokale og regionale teatergrupper“. Men bare takket være en sms til avisa fra partiets kulturpolitiske talskvinne, Anne Tingelstad Wøien, blir også biblioteket nevnt.
Men, biblioteklobbyister, her har ikke toget gått ennå. Det er enda et par uker til valgdagen!
– – –
PS: Om noen kommer over flere, og forhåpentligvis bedre, oppslag, sett fra et biblioteksynspunkt, skriv gjerne om det i kommentarfeltet.
Leave a Reply