Bis-blogger Tobias Willstedt er kjapt ute i januar med et varsel om «Fem biblioteksfrågor att hålla ögonen på 2018».
Noen av de svenske utfordringene er sjølsagt felles med de norske, som stagnasjonen på e-bokfronten og ikke minst e-lydbøkene. Og er det i 2018 kommunene for alvor vil begynne å erstatte bibliotekfilialer med ubemanna «meråpne»?
Men på flere områder er faktisk våre to naboland i utakt. Eller ligger Sverige bare litt «foran» oss? :
Det svenske bibliotekmiljøet er ved inngangen til 2018 positivt spent på hva regjeringa Löfven vil prioritere når den første kvarte bibliotekmilliarden skal fordeles til kommunene. En type statlig øremerking som i Norge bare støttes av to-tre småpartier.
I Sverige sliter derimot flere folkebibliotek med uro, vold og også trusler mot bibliotekansatte, særlig satt i system av høyreekstreme. Vil dette eskalere i 2018? Tobias Willstedt ser også til USA og verdenssituasjonen og spør: «Är det liberala samhällskontraktet brutet och kommer idén om det neutrala biblioteket gå under i takt med stigande politiska motsättningar?»
Og hva med den økende private overtakinga av bibliotekdrift? I Sverige begynner det å likne på tilstandene i barnehager, skole og helsevesen. Og på den svært omfattende konkurranseutsettinga av bibliotekdrift i britiske kommuner.
Kulturministeren lanserte hoveddokumentet til den statlige bibliotekutredninga for over 500 tilhørere i Stockholm i september, men Tobias W. nevner den ikke med ett ord. Betyr det at de svenske kollegene nå synes utredninga er like tafatt og irrelevant som undertegna hevda i Bibliotekaren nr. 8?
