Den svenske bibliotekutgreiinga i 2017 sa klart nei til «prosjektmyra»
Det har no gått fire år sidan den svenske regjeringa vedtok ei stor statleg satsing på bibliotek, «Stärkta bibliotek». På bloggen kalla vi det «Trekvart øremerka bibliotekmilliard!», med eit klart spark til det norske partiet Venstre sin lovnad om ein heimleg bibliotekmilliard, men som dei gløymde så snart dei kom i regjeringsposisjon. Den svenske ordninga skulle vare i tre år, men no rullar ho vidare, rett nok med litt mindre pengar.
Ein annan skilnad samanlikna med Noreg er at dei svenske kronene går til konkret styrking og utvikling av dei lokale biblioteka. I dei svenske tekstene om dette finn vi ikkje ordet projekt.
Dette er diametralt motsett marsjordren frå det norske Nasjonalbiblioteket: «Det gis ikke tilskudd til ordinær drift og normalt ikke til innkjøp av ikt-utstyr, inventar eller medier, utvikling eller markedsføring av tjenester med sikte på salg eller til kompetanseutvikling som eneste aktivitet».
Så dette er rett og slett øyremerkte statstilskott til bibliotek, eit omgrep ingen oljeformuande norsk regjering har villa ta i med eldtang sidan 1986. Vel, dei gir det til ein del andre sektorar.
PS 20.6.: På Biblioteksbladets heimeside les vi no at svenske «KS» meiner det likevel er ein del onödig administration i samband med dei statlege tilskotta. Under budsjettførebuingane til hausten skal dei fremje forslag om «ett permanent stöd till stärkta bibliotek».
Tittelen har vi lånt frå eit juleintervju NTB har gjort med kunnskapsminister og Venstreleiar Guri Melby, blant anna publisert i dag i Nettavisen. Melby valde sjølv Nye Deichman i Oslo som åstad for intervjuet, for «Det sømmer seg for en kunnskapsminister å være omgitt av bøker. – Dessuten er biblioteket det viktigste lavterskeltilbudet vi har innen kultur».
Sjølvsagt. Men det er når journalisten så spør henne om «Det kunne egentlig hett Venstres hus?» at denne latteren kjem. I mangel av lyd og levande bilete frå denne seansen skal vi ikkje seie skråsikkert at latteren hennar kanskje var litt flau eller til og med sjølvironisk. Men også Melby har sikkert fått med seg korleis kulturministrane til partiet hennar har gått frå i 2013 å vere pådrivarar for historias første øyremerka «bibliotekmilliard» (les meir) til aktiv motstand mot dette i dag.
Ho har kanskje høyrt om korleis Trond Minken fem år seinare, ved å minne om milliarden som blei vekk, «fikk … kulturminister Trine Skei Grande til å grine under en bibliotekdebatt under Litteraturfestivalen på Lillehammer».
Og ho kjenner i alle fall til Vilde Sagstad Imeland sin saftige gonzo-reportasje i Morgenbladet 6. mars: «I hælene på Abid Raja». Journalisten hadde kjempa i fleire veker for å få eit større intervju med den nye kulturministeren i MB, ein av landets klart viktigaste kulturaviser. Til slutt blei ho lova femten minutt med han under opninga av ei utstilling på NB. Det blei berre 95 sekund, men alt kom til å handle om bibliotek(!). Vi tar sjansen på å sitere mykje av slutten på intervjuet:
Trine Skei Grande har vi «hatt eit forhold til» sidan eit stort bibliotekpolitisk møte i foredragssalen på gamle Deichman på tidleg nittital, må det ha vore. Sjeldan såg vi nokon som «tok salen med storm» som henne. Hugser ikkje kva temaet var (sikkert om nye lokale til hovudbiblioteket, som alt då var «like rundt hjørnet»), men TSG viste seg som bibliotekforsvarar av klasse.
Så kom sjølvbiografien hennar i haust. Det var ikkje venteliste verken i Bookbites eller Allbok. Men ho nemner ikkje noko av dette ovanfor, faktisk nemner ho ikkje bibliotek i det heile tatt. På leit etter interessant nytt om kulturpolitikken frå tida hennar, blir vi også skuffa. Men vi kan like godt gje ordet til Ane Farsethås i Morgenbladet 27. november under tittelen «Selvportrett med fartshumper»: «Grande innleder kapittelet om epoken som kulturminister med en populistisk karikatur av feltet hun har hatt ansvar for som «det mest konservative i norsk politikk». Og vidare: «Mange av dem som jobber med kunst og kultur er imot enhver endring og ser alt som er nytt som en trussel».
Her om dagen blogga vi om ein annan kulturtopp som meiner at «De som jämt säger att det går åt skogen, är bibliotekarierna». Etter arbeidaroppstanden i Berlin i 1953 skreiv Berthold Brecht ironisk om DDR-leiinga at dei burde «oppløyse folket og velje seg eit nytt». Diktet heiter «Løysinga». Så blir det for ille …
Mens norske folkebibliotek absolutt burde trengt økonomisk støtte til drift, meir personale og kanskje også tilpassing og utstyring av biblioteklokale for å skape trygge tilhøve, gir dei i dag 48 millionar til endå meir prosjektstøtte. Får sjå kva Nasjonalbiblioteket finn på med desse penga.
Partiet til kulturministeren støtta for få år sidan å gje ein bibliotekmilliard til biblioteka, også kalla bibliotekløft. Dette ville blant anna løfta dei mange små og mellomsmå biblioteka. Dei som no gjer at norske bibliotek er den suverene taparen i Norden.
Og kven har kapasitet til å søke og drive tidsavgrensa prosjekt no?
Eit bryggeri hadde denne løysinga ei tid. Men ikkje lenge
I går var det debatt om kulturmeldinga på Stortinget. Få i bibliotekmiljøet hadde spesielt stor von til meldinga då ho kom i november, men var nøgde med at biblioteklova skal få halde fram som i dag og ikkje bakast inn i kulturlova. Men det blei likevel ei særs interessant oppleving på Stortinget i går, for sjeldan har vi sett ein så bastant retrett av ein tidlegare sjølverklært «bibliotekpolitikar» og sjeldan ei så hyklersk framferd frå opposisjonen. Og dét frå ein vi aldri hadde trudd vi skulle kome til å sitere igjen.
Her tenkjer vi ikkje på Freddy André Øvstegård. For han tok opp att SV sitt krav om kulturløft, medrekna bibliotekløft, med øyremerkt statstilskot. Og han kunne samtidig ikkje unngå å kritisere Venstre for å ha forlate det liknande standpunktet som dei hadde hatt heilt frå 2013 og fram til stortingsvalkampen.
Svensk glesbygd. Frå filmen «Finnskog og trollskap». Klikk og kikk
For snart to år sidan var vi i Stockholm og fekk førstehands info om at den svenske regjeringa ville bruke ein kvart milliard svenske kroner kvart år i tre år for å styrke folkebiblioteket. Det var på den tida det framleis var håp i hangande snøre om noko liknade i Noreg, men som forsvann som dogg for sola då Venstre kom i regjering og blei eit «ansvarleg» parti (rett nok høyrer vi i dag at regjeringa held lovnaden om MVA-fritak for elektroniske tidsskrift og bøker. Det burde få forlaga til forhandlingsbordet igjen med biblioteka, men vi trur det først når vi ser det).
Men til Sverige: Der kom no rapporten «Stärkta bibliotek» om bruken av den første kvart-millionen for styrking av bibliotek i 2018. Støtta der går til meir langsiktig styrking og utvikling og det er strenge vilkår for tildeling:
Bergan skriver blant annet: «Men betyr det at det var bortkastet av SV å fremme forslaget? Nei, ikke nødvendigvis. For arbeidsmåten i slike saker tvinger partiene på banen i bibliotekpolitikken. I innstillingen gjengis nemlig synspunktene til alle partiene som er representert i Familie- og kulturkomiteen (som er alle bortsett fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt), hvilke forslag de har fremmet alene eller sammen med andre partier.»
Vi hadde egentlig ikke tenkt å kommentere statsbudsjettet på annen måte enn med et ironisk hint om at de ferske millionene til Språkbanken måtte kunne brukes til bedre analyser av Kulturdepartementets omfattende tekstkorpus, med deres hyppige bruk av sprudlende adjektiver og eufemismer og ord av typen sikring, satsing, styrking osv.
I tillegg kunne vi påpekt, for n-te år på rad, at bibliotek og folkebibliotek glimrer med sitt fravær i skyene med søkeord til statsbudsjettet, både i Regjeringas og i Kulturdepartementets.
Men hva er vitsen? Isteden lenker vi til Bibliotekarforbundets svært grundige gjennomgang. Gratulerer!
Tack för allt, Biblioteksregeringen! Dette er tittelen på lederen i det svenske Biblioteksbladet 20. september. Hva med Norge, vil vi kunne ønske velkommen til ei «bibliotekregjering» etter KrFs landsmøte 2. november?
Mange krysser fingre for tida. Noen løper på partimøter. Noen få bruker alt de kan om lobbyvirksomhet tjuefire timer i døgnet. Men vil den ene eller andre regjeringskonstellasjonen få noen betydning for det kommunale biblioteket?
For det første blir det ingen bibliotekmilliard eller statlig øremerking til bibliotek i kommunene. Dette er klart etter spørretimen på Stortinget i dag, der Freddy Øvstegård spurte kulturminister Trine Skei Grande om hun og regjeringa ville støtte forslaget til SV om «et nasjonalt løft for bibliotekene, med en ny strategi, opptrappingsplan for midler øremerka til bibliotek, digitalt medieinnkjøpsbudsjett og egen skolebiblioteklov».
Hadde Skei Grande vært for noe som helst av dette, og trodd på at regjeringa kunne få gjennomført noe av det, hadde hun hatt alt å vinne på å svare helt eller delvis positivt. Det gjorde hun ikke.
Signalet var å vente på kulturmeldinga. Ikke engang rullering av den nasjonale bibliotekstrategien, som går ut i år, ville hun si noe om.
Kulturlova – igjen?!
Dette var ikke overraskende etter Jeløya-erklæringa og det nylige landsmøtet til Venstre. Men må bibliotekmiljøet nå forberede seg på nye trusler? For kulturministeren sa også: «Vi har sagt at vi skal lage en ny lov på dette feltet, der vi har muligheten til å utvide og styrke en ny kulturlov, og da må vi se på om vi har de riktige virkemidlene på hele bibliotekfeltet».
Hva mener hun? Utvide kulturlova med bibliotek? Hva vil det bety?
Okei, vi har tidligere vært i overkant pessimistiske når det gjelder Skei Grande, Venstre og den sittende regjeringa, så vi prøver igjen:
Her finner vi fornuftige forslag blant annet om avklaring av oppgavefordelinga mellom NB og «det regionale leddet», om statlige lisenser for elektronisk materiale, å «sikre at nærheten til nærmeste bibliotek ivaretas når kommuner slås sammen». og sjølsagt det øremerka løftet over fem år, riktignok ikke tallfesta til en milliard denne gangen.
Forstår vi det rett, vil Øvstegårds spørsmål komme opp i Stortinget førstkommende onsdag. Det kan bli underholdende å høre Skei Grandes svar, etter at Venstre så ettertrykkelig har abdisert som «bibliotekparti».
Representantforslaget skal behandles via komiteen.
Partiet Venstre har altså hatt landsmøte, og det de nå mener om bibliotek viser at nedlegginga av «bibliotekpartiet» Venstre er fullført. Utviklinga har hatt fire faser:
Under valgkampen i 2013 var Venstre, sammen med SV, de fremste politiske pådriverne for den statlige bibliotekmilliarden, for øvrig inspirert av en kronikk av Ingeborg Rygh Hjorthen, daværende leder i Norsk Bibliotekforening.
Under valgkampen i fjor var de mindre tydelige, men ville fortsatt «Styrke bibliotekene gjennom et nasjonalt løft for folke- og skolebiblioteker».
I uttalelsen om kultur på landsmøtet nå i april 2018 har Venstre senka ambisjonene sine til regjeringas nivå og er tilbake til like fromme ønsker som de fleste partia på Stortinget.
Trine Skei Grande har gjort sitt første intervju som kulturminister der hun sier mer enn en bisetning om bibliotek. Tidsskriftet Kampanje gjengir NTBs intervju. Her tar hun først forbehold om fjerninga av moms på e-bøker: « … jeg kan ikke love noe som er i budsjettet før budsjettet kommer.»På spørsmål om hun er bekymret for at mange bibliotek vil forsvinne som følge av kommunesammenslåingene, bekrefter hun at: «Ifølge loven skal det være et bibliotek i hver kommune, det vil si at lokalpolitikerne kan velge å legge ned bibliotek med loven i hånd når to kommuner blir til en.»
I et innlegg i Tønsberg Blad i går etterlyser NBFs nestleder svar fra Venstre i regjering, både om mysteriet nye driftsmodeller og om «bibliotekmilliarden»:
« – Norsk Bibliotekforening [har] stilt seg i spissen for et krav om øremerkede opptrappingsmidler til bibliotekene. Venstre har støttet dette. I Jeløya-erklæringen er det ikke spor av et slikt ønske.»
Sverige markerer seg som annerledesland når det gjelder folkebibliotek: I dag, 16. januar, gikk Kulturrådet i Stockholm ut med signaler om hvordan de 225 årlige millionene skal brukes i 2018, 2019 og 2020. Rådet bekrefter den tidligere informasjonen fra flertallet i Riksdagen og fra kulturministeren og sier at “bidragen ska utjämna ojämlikheter och lägga grunden för en långsiktigt stärkt biblioteksverksamhet i hela landet”.
Da vi blogga om dette i september sa initiativtakerne i partiet Vänstern (SVs søsterparti) at pengene “kan till exempel handla om att starta nya verksamheter, förändra öppettiderna, se till att bokbussen kommer till orten på landsbygden eller skaffa fler bokbussar”. Altså ikke primært til prosjekt, slik de statlige midlene blir brukt som Nasjonalbiblioteket vårt disponerer.
Foran det norske stortingsvalget i høst var fire småpartier mer eller mindre positive til svenskliknende øremerking til kommunal bibliotekdrift. Nå har Venstre, ett av de ivrigste, gått med i regjeringa, men tydeligvis ikke fått gjennomslag for noe sånt.
Apropos norsk øremerking: Like før jul ble rapporten Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren overlevert kommunal- og finansdepartementa. Her går det fram at de øremerka statsmidlene til ulike formål utgjør 44 milliarder eller ca. 3 prosent av statsbudsjettet. Og regjeringa vil redusere dette med 5 enda milliarder.
For det første blir det ingen bibliotekmilliard eller statlig øremerking til bibliotek i kommunene. Dette er klart etter spørretimen på Stortinget i dag, der 
.jpg){kind=link}