Møteplassar og sosiale rom etter koronaen. Og før den neste

Breie trapper blir viktige. Her ei mindre brei. Frittståande, midt i Fredrikstadmarka

«Kan pandemien ha gjort arkitekturen en tjeneste?» Dette spør Anette Dietrichson Bruun i ein kommentar i Arkitektnytt. Ordet bibliotek er ikkje nemnt, men kvart ord her er relevant for biblioteket. For pandemiar vil jo skje igjen.

Det er mange nye folkebibliotek under planlegging og bygging her i landet for tida, sjå den dynamiske oversikta Nye bibliotekbygg.

Her nokre poeng frå artikkelen:

  • Hvis smittevern skal bli en innarbeidet del av arkitekturen og ikke bare ad hoc-løsninger ved akutte behov, må vi snakke om dette når vi nå skaper steder for morgendagen. 
  • Kan steder der folk flytter på seg, som trapper, heiser, dører og kommunikasjonsveier, få mer oppmerksomhet og bedre kvalitet, fremfor å bli plassert i et mørkt hjørne som ikke kan brukes til noe annet?
  • Behovet for smittevern vil løfte frem fellesarealenes betydning, kvalitet og størrelse, og kanskje dempe brutto/nettofaktor som en dominerende planleggingspremiss.
  • Hvis hovedtrappen er lett å finne og lystbetont å bruke, kan vi redusere de tette møtene i heisen og overlate heisen til dem som trenger den mest. Dermed kan vi unngå å øke antall heiser.
  • Delingen av trappen i en oppovertrapp og en nedovertrapp reduserer de tilfeldige ansikt-til-ansikt-møtene når mange mennesker er samlet.
  • Trappen har fått en utvidet funksjon og betydning, og blir en integrert og innholdsrik del av oppholdsrommene. Reposene er utformet som pauserom med myke sittegrupper, og med mye lys og luft og opplevelseskvaliteter. Også i Norge, med våre regler for tilgjengelighet, bør vi se på om dette kan være mulig.
  • For at smittevern skal komme inn i planleggingen, og utbyggere skal ta hensyn til dette, må det utformes krav som kan beskrives og måles. Eksempler kan være krav til større dimensjoner i hovedkommunikasjonsveier, sørge for å planlegge slik at flere mennesker velger trapp fremfor heis, og utforme gode løsninger der mange mennesker samles.
  • Vrimlesoner og fellesrom kan bli utfordret av hensyn til sonedeling, slik at folk kan holde riktig avstand til andre. Det kan bli viktigere å lede folk i større grad enn vi gjør i dag, for å hindre smitte, og mange butikker har allerede markert ut- og innganger og merket opp kjøreretninger
  • Vi har for lengst endret tenkemåte når det gjelder universell utforming og tilgjengelighet for alle. Andre eksempler på større endringer i samfunnet rundt oss, er røykeloven og påbudet om bilbelte. Fra å virke fremmed, unødvendig og til og med latterlig med det samme, er dette nå en naturlig del av vår tilværelse. 

Leave a Reply

Translate »
%d bloggers like this: