Motiv for privat bibliotekdrift?

privat psVed Lunds universitet har Sofia Berg gjort ein master om kvifor kvifor i all verda konsernet Axiell går på «bibliotekmarknaden», no ikkje berre med datasystem, men også med drift av folkebibliotek. Til tidsskriftet Bibliotek i samhälle (Bis) seier ho at ho ikkje trur det er for å tene pengar, men for å oppnå makt og posisjonere seg for framtida:

« … att driva folkbibliotek låter inte som en av de mest lukrativa affärsidéerna genom tiderna. Vad är deras egentliga drivkraft? Jag gissar att det snarare handlar om makt. Axiell är förvisso redan betydande, till exempel levererar de bibliotekssystemet BOOK-IT till en stor del av Sveriges folkbibliotek [og Quoria i Noreg, vår merknad]. Men landskapet kring bibliotekssystem håller på att förändras. Fler bibliotek väljer att använda fria bibliotekssystem med öppen källkod istället. Ett exempel på ett sådant system är Koha – ett fritt internationellt bibliotekssystem som idag används av 33 bibliotek i Sverige. Bland dessa finns stora bibliotek som Stockholms universitetsbibliotek och Lunds universitetsbibliotek.»

Det liknar på korleis den største private «drivaren» i Storbritannia tenkjer; GLL (Greenwich Leisure Ltd). Dei satsar også på fleire hestar, særleg på drift av kommunale fritids- og sportsentra i tillegg til bibliotek.

Men det er ikkje umuleg for dei å tene pengar på bibliotek, … jamfør anbodsstrategien deira.

herning linnLinn Herning listar i boka «Velferdsprofittørene» opp hovudstrategiane for å tene pengar på drift av velferdstenester:

  • Kutte i bemanningen – færre folk, flere midlertidige, kortere vakter, flere oppgaver på samme bemanning med mer.
  • Kutte lønnsutgifter – kutte lønninger, hindre lønnsøkning, mindre tillegg for overtid og ubekvem arbeidstid, bruke ansatte med lavere kompetanse og mindre ansiennitet som dermed har lavere lønn, bytte til en «billigere» tariffavtale med mer.
  • Kutte i pensjonsutgifter – gå fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte pensjonsordninger, kutte i hva som gir opptjeningstid, ansette i små og midlertidige stillinger som ikke gir pensjonsrettigheter med mer.
  • Utnytte markedet – etablere seg der kundegrunnlaget er best og betalingsvilligheten størst, utføre enkle fremfor kompliserte oppgaver med mer.
  • Strategisk selskapsstrukturering – skjule eierskap, flytte penger og arbeidsgiveransvar, unngå skatt, gi inntrykk av dårlig økonomi med mer.

Dette skriv Sofia Berg i masteroppgåva si om Axiell:

«Axiell (Axiell Group 2017) är en global koncern som arbetar med IT-lösningar och tjänster inom kultursektorn och främst för bibliotek, arkiv och museer. Koncernen levererar tjänster till 55 länder och har 310 anställda. Axiell Groups bibliotekslösningar levereras till Sverige, Danmark, Norge, Finland, Tyskland, Storbritannien och Frankrike (Axiell Group 2017). Axiell Sverige ingår i koncernen Axiell AB och beskriver sig som en ”helhetsleverantör av IT-lösningar och tjänster för bibliotek iSverige.” (Axiell Sverige 2017). Axiell Services AB har alltså en ledande roll inombiblioteksbranschen både i Sverige och ett inflytande i andra länder vad gällande IT- lösningar inom kultursektorer. Axiell Services AB som har upphandlat de tre folkbiblioteken i Nacka kommun har alltså redan en betydande roll för folkbiblioteken idag, eftersom många folkbibliotek köper och är beroende av koncernens tjänster.»

One Trackback to “Motiv for privat bibliotekdrift?”

Leave a Reply

Translate »
%d bloggers like this: