Biblioteket tar saka #librarycase
– a concept, an attitude – and this blog
På Khrono i dag: «Sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) og OsloMet har Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) satt i gang et prøveprosjekt hvor studenter kan få pensum i form av lydbok eller e-bøker, dersom de har behov for det. — For mange studenter vil dette være avgjørende for om de klarer å fullføre studiet sitt, sier prosjektleder i NLB, Hanne Lillevold».
Det tysdag igjen og tid for å minne om ein kategori på bloggen. Ein viktig ein, etter vår meining, er «Barske bibliotekarar». Her finst det per i dag 19 artiklar. Vi står i dag framfor dei tøffaste forsvarskampane på lenge, nemleg under og etter koronaen, og då bør vi lære av dei som gjennomførte dei suksessrike forsvarskampanjene for finske folkebibliotek på 1990-tallet.
Deichman Bjørvika er ifølgje Kulturbyen Oslo nominert til prisen «Trend Brand of the Year». Om du er i Potsdam torsdag 26. november kan du få med deg resultatet og den eventuelle prisoverrekkinga.
Ifølgje arrangøren måtte kandidatane i søknadane gjere greie for sine «utopias, changing ideas, exciting campaigns or your future-oriented cultural projects that stimulate the European cultural market with new impulses and thus change society in the long term!».
Vi noterer oss at Svensk biblioteksförening har vedtatt å gjennomføre «en grundlig och allsidig undersökning av folkbibliotek med alternativa driftsformer». Dette blant anna etter at Axiell no satsar stort på å drive bibliotek for svenske kommunar og i fjor overtok alle biblioteka i Nacka kommune.
I Noreg er Axiell mest kjend for biblioteksystema Mikromarc+ og Quria, men har også her bibliotekdrift på tilbodslista.
Så den svenske utgreiinga blir også interessant her heime, sjølv om norske kommunar på langt nær har vore så ivrige på privat drift som svenske. Men det første korona-prega budsjettåret vil bli …
Les mer «2021: Startskot for konkurranseutsetting?»
Morgenbladet denne veka har ei sak med tittelen «Blir vi stadig mer enfoldige i vår lesing? Og er det i så fall et problem?» Det handlar, blant anna, om småforlaga sitt tilhøve til bokhandelen, nærmare bestemt bokhandelkjedene. Og forleggarkonserna som eig dei.
Eirik Bø, dagleg leiar i Pelikanen Forlag, seier dei har «bare en og annen slenger som blir kjøpt inn i noen hundre eksemplarer og fordelt i de alle største butikkene. Det betyr at nesten alle våre bøker ender bortgjemt bakerst i butikkene. Slik kjedebokhandlene drives nå, er det egentlig bare det som ligger i bunker som er synlig».
Og veka før intervjua MB Cecilie Naper, som i ein komande artikkel oppsummerer «at oversatt underholdningslitteratur har vunnet betydelig terreng på bekostning av prisbelønnet og annen skjønnlitteratur i bokhandlene (og på bibliotekene) i takt med at den norske bokbransjen er blitt liberalisert de siste tyve årene. Bokhandlene blir friere, men utvalget deres av bøker krymper».
Så følgjer forsøk frå bransjefolk på å avdramatisere og bortforklare marknadsliberaliseringa med kjøpesentra og med politisk press («Det var ikke nødvendigvis forlagsbransjen … som ønsket en mer kommers bokavtale i 2014»), og «hva folk vil lese, må de selv bestemme». Før vi får halmstrået for breidde-lesinga: Innkjøpsordninga.
Same kva som skjer og ikkje skjer i forlag og bokhandel er biblioteka dødsviktige for variert lesing her i landet, så gjer slikt som i Dokk1 i Ålborg:
Les mer «Bokbreidde? Det er biblioteket, det»
No følgjer så mange denne bloggen gjennom twitter eller nyheitsbrev. Sjå illustrasjonen av påmeldings-boksen for nyheitsbrevet, som du finn igjen nede til høgre. Velkomen 🙂
Facebook sa vi farvel med for ein månad sidan. Eller dei med oss.
Bibliotekfolk har svært gode føresetnader for å bidra til Wikipedia og andre prosjekt i denne familien. No har IFLA ikkje berre fått seg ein Working Group med dette føremålet, men gjort eit White Paper “Opportunities for Academic and Research Libraries and Wikipedia”, og ein drøss videoar om slikt arbeid.
Amanda Lind, den svenske kultur-, demokrati- og idrettsministeren, har på Facebook annonsert «läspaketet», eit heilt batteri av statlege tiltak på lesefronten. Eit leseløft for barn, som er knytt til skolen, får i alt 130 millionar dei komande to åra, Statens kulturråds lesefremming for folk i alle aldrar får meir penger, og noko nytt er eit «läsfrämjandelyft för folkbibliotekarier». I tillegg vidarefører regjeringa programmet «Stärkta bibliotek», noko vi på bloggen sidan starten i 2017 har kalla (nesten-)bibliotekmilliarden, no med i alt 300 millionar dei komande tre åra. Dette er pengar som går til meir langsiktig styrking og utvikling. Og apropos to avisoppslag i Noreg denne veka: Dei svenske kronene går til utvikling av bibliotek i «glesbygden».
Vi forsøkte oss her om dagen med eit kompromiss i høve til bydelsutvalet i Oslo som ville fjerne «Linné-benken» i Botanisk hage. No var det Naturhistorisk museum som skulle avgjere dette, og dei vedtok ingen endringar, men er opne for å diskutere kva som skal stå på skiltet ved benken.
I går hadde Khrono eit godt og viktig intervju med professorane Torgeir Skorgen og Dag O. Hessen om Linné. Hessen seier blant anna: « … Linné [var] likevel ingen praktiserende rasist. — Han gjorde denne ene inndelingen av mennesker, men hans livsgjerning forøvrig handlet ikke om dette. Det finnes vitenskapsmenn som har hatt det som sitt viktigste mål, og dem bør det ikke settes opp minnesmerker for, … Hessen synes og det er interessant at Linné framhever samer som forbilder med eksemplarisk levesett. — Han hadde ikke spesielt negative tanker om urbefolkninger».
Men i heimlandet Sverige meiner mange at Linné må ned frå soklane. Og i Växjö ligg Linnéuniversitetet, der nokre foreslår nameendring.
I Klassekampen i dag kan vi lese om prosjektet «Kvinner på sokkel» i Bergen. Målet er at kommunen skal «auka talet på gater og plassar som er kalla opp etter kvinner». Raudt-representant Sofie Marhaug hadde først foreslått å oppkalle plassen ved biblioteket etter Torborg Nedreaas, men bystyret vurderer i staden ei statue av forfattaren på plassen. Men så kom Marhaug med eit nytt forslag: Valborg Platous plass. Vi les: «Ho var født i 1839 og døydde i 1928. I kamp med tretten menn fekk ho i 1882 jobben som sjef for biblioteket i Bergen og blei då landets fyrste kvinnelege biblioteksjef. Platou var sjef ved institusjonen i 27 år, og gjennom desse åra vaks samlinga frå 30.000 til 100.000 bind».
På bloggen har vi faktisk vore innom henne tidlegare.
Men i desse dagar skal jo alle med hovudet på sokkel eller namnet på gateskilt og plassar gjennom nærmast inkvisitoriske godkjenningsprosedyrar. Av Valborg Platou har vi ikkje funne noko rasistisk i det offentlege, men, Raudt-representant, som mangeårig teatermeldar i ulike bergensaviser var ho rett og slett reaksjonær! Også i si samtid. Sjå fleire døme i Knut Nygaards bok «Gunnar Heiberg : teatermannen». Utan at vi på nokon måte er imot forslaget. Vi er trass alt i familie med dama. Inngifta og tolv ledd unna.
Framtida til dei små biblioteka har for tida ein viss appell i media. Måndag hadde Maria Almli, biblioteksjef i Steigen, eit forslag i Nationen: «Norge trenger en nærbibliotekreform», og i dag handlar hovudoppslaget på Klassekampens kultursider om den foreslåtte nedlegginga av to tidlegare hovudbibliotek i kommunar som ved nyttår blei samanslåtte med Stavanger.
«– Vi ble lovet at bibliotekene på Rennesøy og Finnøy skulle fredes, men slik ble det ikke. Ved første budsjett kom det forslag om å kutte en halv stilling og flytte biblioteket ut av Vikevåg sentrum – og til det gamle kommunehuset, som er vedtatt revet», seier Bjørg Kristin Helleland Bø, som «gikk … fra å være biblioteksjef på Rennesøy til å bli en rådgiver/koordinator for Sølvberget bibliotek i Stavanger».
Avisa intervjuar også NBF-leiar Vidar Lund og Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør ved Nasjonalbiblioteket. Begge er merksame på problemet, men håpar dette ikkje blir ein trend, i alle fall ikkje som i Danmark, der kommunereformen i 2007 førte til nedlegging av 131 bibliotek, rett nok mange av dei «små og mindre bærekraftige filialer».
Tinnesand er ikkje uroleg for nedleggingar:
Les mer «Biblioteknedleggingar: Går Stavanger «i spissen»?»Kvar tysdag minnar vi om at vi på denne bloggen legg kategoriar til artiklane. Slik kan bloggen fungere som eit oppslagsverk i det små. Denne veka ser vi på «falske nyheiter». Her er det per i dag 36 artiklar. Den utvalde artikkelen er «Falske fakta-fella» frå november i fjor, der vi siterte den danske forskaren Johan Farkas som meiner heile tankegangen er feil.
Vi hadde akkurat tenkt å skaffe og kanskje melde boka «Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati», men så kjem det i dag, i Norsk medietidsskrift nr. 3/2020, ein spenstig omtale av boka av førsteamanuensis Kim Tallerås ved ABI, OsloMet.
Og han startar med eit sitat som lét som musikk i bibliotekar-øyre: «Det vesentlige for samfunnsorienteringen er ikke om folk er fullt ut informerte borgere, men om de har solide veier til offentligheten som kan mobiliseres når engasjement og handling kreves av enkeltborgeren».
Tallerås er ikkje i tvil om at boka er «velskreven og på alle måter interessant». Men i dei avsluttande normative vurderingane sine avslører forfattarane velkjent, lågt «bibliotek-medvit». Tallerås skriv:
Les mer «Er vi informerte nok? Og forskarane?»
>> 22.9. kl 13: Fekk vite no at fotoet i magasinet er frå då skolebarn sjaua bøker frå det gamle biblioteket – i januar. Men det skal ha vore ganske intime tilhøve i sommar også.
I Agenda magasin skriv Helga Gitmark veldig fint om «Den norske drømmen i Bjørvika». Ein sentral bodskap er den moderne einsemda og kor viktige dei nye møteplassane i samfunnet er blitt, og at «Det går en tydelig linje mellom Putnam og Hertz´ bekymringsmelding og bibliotekets muligheter. Det er ikke knapphet på informasjon i dag, men det er knapphet på felles møteplasser der alle får ta del i kunnskapen, og få hjelp til å prioritere hva som er relevant og viktig, og der vi rett og slett kan være sammen med andre mennesker».
NTB-fotoet dei har valt som illustrasjon er frå eit arrangement på nye Deichman ein gong i sommar, der verken byrådet, bibliotekleiinga eller brukarane kan ha hatt angst for nærkontakt på den nye møteplassen. Medvite eller ikkje medvite val av foto; kontrasten blir nesten hjarteskjerande til restriksjonane Deichman nyleg måtte innføre på grunn av oppblomstringa (for ein metafor!) av koronaen i hovudstaden.
På heimveg etter ein heilt vanleg søndagstur på Jeløya. Vi hadde snakka om bøker, frå novellene til Lucia Berlin og Tarjei Vesaas (nokon hadde sett Odd Nordstoga på Lindmo kvelden før) til mossingen Ola Innset si nyaste om den norske nyliberalismen. Og vi hadde jo snakka om pandemien. Og her under restane av herregårdsalleen nedanfor Framnes melde assosiasjonen seg til ein viss film (og roman) der ein skog, litteraturen og det eksistensielle smeltar så kraftig saman i sluttscena.
Biblioteket tar saka #librarycase 