Kategori: Bokbransjen

Les – og høyr – Agnes Ravatn!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Den nye romanen hennar, Doggerland, er ikkje berre frekk, underhaldande og medrivande, som vanleg frå hennar side, men denne gongen også ein skarp analyse av dei høgaktuelle problema for bok- og forlagsbransjen og for den allmenne lesevna og -lysten, då ikkje berre for born og ungdom. Og med eit småskummelt sci-fi-hint til den såkalla kunstige intelligensen.

Etter å ha lese Doggerland, eller før lesinga, bør alle bibliotekarar (og andre) lytte til ein episode i Litteraturhusets (Oslo) podkastserie med tittelen Ubehaget i lesekulturen der DnF-leiar Bjørn Vatne intervjuar Agnes Ravatn. Ein heil time, utan eitt dødpunkt.

Underteikna har lenge vore opptatt av motseiingane mellom biblioteket og den øvrige bokbransjen, særleg når det gjeld kampen om lydbøkene og e-bøkene og av den ikkje sjeldan utviste ignoransen til biblioteket frå antatte autoritetar på litteraturfeltet. For femti år sidan, i ml-rørsla, var det mykje snakk om å identifisere underordna motseiingar kontra hovudmotseiinga i alle problemkompleks. No, nokre timar etter lesinga av Ravatn, og podkasten, har eg ei kjensle av at biblioteket høyrer mest saman med resten av bokbransjen. Men vi får sjå.

Lydbokliberalistane marsjerer

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Då lydboka er så lite fotogen, vel eg her eit tilfeldig foto frå reiser i Sverige: Frå festspisesalen på Kalmar slott, med «autentisk» oppduking frå 1586. Då det var «vanleg» med levande småfuggel i kaker. Dette var etter unionen.

Klassekampens kultursider har denne veka eit meir interessant tema enn ein skulle tru: Svensk litteratur og bokbransje. I dag er tittelen «Se på Sverige som et skrekkeksempel», og kort fortalt handlar det om at i Sverige:

» … lanseres gjerne lydbøkene før papirboka, og opplagene er små – eller trykkes såkalt on demand – slik at bokhandlene tidvis går tomme for eksemplarer. Resultatet er at leserne stadig oftere må velge lydbok. … Storytel fått vokse nesten uhemmet på det svenske bokmarkedet».

Framleis er det skilnader mellom Sverige og Noreg på dette feltet, men kor lenge? Vi kan lese:

«I motsetning til oss har ikke svenskene fastpris på nye bøker. I Norge faller også lydbøker under den reguleringen: Nye norske lydbøker kan ikke strømmes før fastprisperioden har gått ut. … I fjor ble det strømmet 45 millioner lydboktitler i Sverige, mens det ble solgt 25 millioner bøker. Dette endrer også litteraturen, mener Rasmus Landström. Forlaget og forfatteren får betalt for hver time som strømmes – ikke hver tittel. Dermed lønner det seg å skrive lange bøker».

E-bok-kollapsen berre i to aviser

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Lydboktilbod i bibliotek anno 2014 t.o.m 2024 – og vidare?

NBF-leiar Helene Voldner har sendt ut pressemelding, sikkert i alle himmelretningar, om stoda etter at Allbok er ute av soga, som Bokbasen, til den samla bokbransjen, stod bak. Då er det «ingen norske e-bøker eller e-lydbøker som kan lånes av de allerede 8.500 aktive brukerne, eller alle de andre brukerne av Deichman som ikke visste om tilbudet». Vårt Land trykker meldinga og har ingressen «Vi er vant til at Deichman er en spydspiss i utviklingen av bibliotektjenester for resten av landet, men her går det baklengs».

Dagsavisen, med vekta si på Oslo-stoff, har også eit oppslag. Men ingen andre aviser eller medium.

Voldner skriv blant anna: «Med dagens lesekrise bør vi bruke alle de verktøyene vi har, og vi bør sikre tilgang til e-bøker i biblioteket. Det er en pågående floke, og det er uforståelig at den ikke er løst foreløpig. … Ulike lesere har ulike behov, og ved å sørge for at også digitale bøker og lydbøker er tilgjengelig vil det bidra til at flere har tilgang». 

Kor mange andre bibliotek gjeld det? Allbok har fjerna infoen om «Hvilke bibliotek bruker Allbok?», men det var i alle fall alle folkebiblioteka i Rogaland, pluss utdanningsbibliotek som er på Feide.

Det var altså ikkje nok for bransjen at dåverande kulturminister Trettebergstuen (Ap) brått og overraskande sette stoppar for lovpålagt tilgang for biblioteka til lydbøker.

«.

Leseevna: Sverige ≠ Noreg

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Sett i eit eller anna svensk köpsentrum for mange år sidan

Bendik Vold skriv i Klassekampen 16.2. om pocketboka under tittelen «Den norske «billigboka» er en bløff. Myk perm, stiv pris». Han avsluttar slik:

» … strømmetjenestene [tar] stadig nye jafs av markedet. I fjor lyttet nordmenn til 12,4 millioner lydbøker; antallet solgte papirbøker var nesten fire millioner lavere. Selvsagt handler det om prisnivå – til prisen av én pocket kan man nå plukke fritt fra en nærmest ubegrenset lydbok-buffé.

«Jeg tror pocketbøkene kan være med på å bremse overgangen til lydformatet», sa den svenske forlagsveteranen Per I. Gedin til Klassekampen onsdag. Ja, kanskje – i Gedins hjemland, der billigbøkene fortsatt er billige. Men i Norge er det trolig for seint. Her har forlagene med viten og vilje tatt kverken på et format som kunne ha reddet befolkningens leseevne».

Hei, bokbransjen. Kor enormt trugsmål er eigentleg biblioteket?!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Etter tjuefem år som journalistfrilansar / berre periodevis full/deltids jobb (slutta i fast jobb i staten ved 48, men har aldri angra!) kunne pensjonen vore betre, så biblioteket kjem godt med. Men då må eg ofte på VENTELISTE.

Her gjorde eg i dag eit kjapt søk i fem bibliotek på seks av dei titlane eg p.t. står på venteliste for. Alle er nye og relativt kjende bøker av året, men ikkje direkte bestseljarar. Eg har utelate bibliotek i småkommunar; for der må slike titlar nesten alltid vente på at dei kjem frå innkjøpsordninga. Eg har anonymisert biblioteka, men to av dei lar seg nok identifisere. Datasystema i dei fem biblioteka framstiller ventetida på ulikt vis. Vitskapeleg er dette ikkje, men nokon må gjerne gjere det grundigare.

Eg har ikkje sett på e-bøker eller lydbøker. Det er då grenser for sjølvplaging.

Les overskrifta ein gong til, og klikk så på tabellen. I’ll say no more.

Boklova – «En fortidens skjønnhet»

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
Ellefsen sine debattinnlegg mot kassering er velkjende. Som her i Bergen i 2016.

Debattinnlegg og aviskommentarar strøymer på om forslaget til ny boklov. Der biblioteket, ifølgje ministeren i august, skulle innkassere ein klar lydbok-siger, men der alt gjekk tapt på vegen frå høyringsnotatet til ferdig lovutkast (sjå §7). Biblioteka får heller ikkje gjennomslag i den pågåande debatten; såvidt vi kan sjå er det berre Nettavisen og Samtiden som har brukt NTB-pressemeldinga der NBF er sitert, men utan å konfrontere dei ansvarlege med NBF sin skarpe kritikk, der dei påpeikar at regjeringa no « … let det vera opp til forlaga kva bøker biblioteka skal låne ut». 

Ein som heller ikkje bryr seg konkret med lydboka og biblioteket, men som set ting i ein større samanheng, er Bernhard Ellefsen i Morgenbladet. Overskrifta er «Bokloven er vakker, men er den også allerede utdatert?», og han avsluttar slik:

«Det bokbransjen trenger mer enn fastpris, er jo kunder. Lesere. Bokloven er vakker* fordi den minner oss om en tid da leserne var så mange flere. Men hverken avanseregulering eller leveringsplikt på digitale lydbøker vil ta oss tilbake dit. Til det trengs helt andre kultur- og utdanningspolitiske tiltak. Hvis noen, den gangen boklov først kom på tale, hadde fortalt meg at nettbrett i skolen og dårlige skolebibliotek skulle utgjøre en langt større trussel mot lesingen i Norge enn en deregulert bokbransje, hadde jeg ledd høyt av dem».

* At boklova er vakker skal vere kulturminister Trettebergstuen sitt uttrykk under lanseringa.

Bokprisane, dei i NOK

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Siss Vik sine Bokbrev på nrk.no kan vere greie å kikke på. I dag spør ho: Har krympflasjonen nådd bokbransjen?; «Flere nye syltynne romaner koster nær det samme som tjukke mursteiner». Ho har rekna på kor mykje du får per krone denne bokhausten. Til dømes:

  • Jon Fosse: «Septologien», 1251 sider, 233 ord
  • Jonny Halberg: «Johannes’ åpenbaring», 237 sider, 142 ord
  • Annie Ernaux: «Den unge mannen», 30 sider, 18 ord!

På ein blogg som denne kunne eg sjølsvsagt enkelt triumfert ved å spele ut bibliotekkortet. Til dømes (fjern)lånte eg før jul «The Nansen photographs» av Geir O. Kløver, ei bok på 712 sider (og 4,3 kg!), for kr. 0,00.

Men så enkelt er det jo ikkje; bokprisgalloppar har det med nådelaust å sprenge alle bibliotekbudsjett. Så då er vi like langt. Slik underteikna opplevde som biblioteksjef i ein liten Akershuskommune hausten 1978 då Thorkild Hansen kom på norsk med sin 780 sider tjukke «Prosessen mot Hamsun». ALLE ville låne boka, for denne var dyr; 290 kroner!! Vi kjøpte vel fem eks., men likevel blei ventelista månadlang. Før bøkene brått blei hyllevarmarar. Avisene hadde skrive så mykje om boka at dei fleste trudde dei alt hadde lese henne.

290 kroner var noko heilt skremmande nytt for éi bok. I den same avisa der eg fann annonsa er det annonsar for Asbjørn Eldens roman «Berte Ersons saga» til 48 kroner, Eva Funder Fleischer, «Miljøloven», 78 kr. Og lutefiskmiddag på Hotell Helsfyr for 38,-.

Og om romanprisen snart passerer 450 kroner, vil samtidig Kulturfondbudsjetta bli sprengde, med færre titlar som resultat. Ikkje minst i ordninga for omsette nobelprisromanar på 30 sider.

Bøker og presseomtale

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Ha ein god vinter!

For ein månad sidan hadde vi «Lirhus-debatten» om pressa sitt bestseljarfokus når det gjeld norsk litteratur, med god hjelp av forlaga sjølv. Her om dagen kom det frå Florida (!) ein omtale av ei norsk praktbok frå 2021, men som eg aldri før har høyrt om. Det var bibliotekprofessor og bloggar Kathleen McCook som skreiv om boka «The Nansen Photographs» av Geir O. Kløver. Forfattaren fekk nyleg ein internasjonal pris for beste «polarbok».

Men ifølgje Atekst har boka her i landet berre fått omtale i lokalavisa i forfattaren sin heimby Drøbak og i Klassekampen og Nrk.no.

Kan grunnen vere at Kløver i denne og fleire band basert på dagbøkene til heile mannskapen reduserer Nansen frå den optimale nasjonalhelten til ein sjølvopptatt og dårleg ekspedisjonsleiar?

PS: Og denne boka, på over 700 sider, med dei mange fotografia frå Nordpolekspedisjonen og med dagbøkene, finst berre ved seks norske bibliotek. Og alle er p.t. på hyllene (men snart står éitt av desse i hentehylla på Moss bibliotek med underteikna som fjernlånar).

Få personar og tidsplan og korte kapittel

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
På dette biblioteket har i alle fall éin lånar kome til band 2

Kva handlar dette om? At Jan Kjærstad har ytra seg på Bok365 om at populariteten til lydbøkene kan føre til at forfattarar legg seg til nye, tilpassa skrivevanar:

«Pessimistene frykter en utvikling som vil resultere i en polarisert litteratur. På den ene siden «kompliserte» romaner i bokform og i stadig mindre opplag, på den andre siden en enklere underholdningslitteratur som blir strømmet til det store flertallet av lesere / lyttere. … Kampen om oppmerksomheten vår, tiden, blir stadig sterkere. Distraksjonene blir flere og flere. Mange klarer bare å konsentrere seg i korte strekk. Samtidig øker antall lesere som trekkes til strømmetjenestene som tilbyr lydbøker. Det er her den økonomiske gevinsten for en forfatter ligger i fremtiden, særlig hvis avtalene blir bedre».

Bransjen og styresmaktene ser ut til å meine det er eit lite problem at bibliotekbrukarane ikkje får surfe på lydbokbølgjen. Kanskje biblioteka bør marknadsføre seg aktivt og eksklusivt med den tradisjonelle papirbaserte, men meir krevjande – og givande – litteraturen. I så fall støtte seg blant anna på boka The Library – a Fragile History.

Lydbokstraumen som tok oss

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Juli 2013: Det aller første og ikkje overraskande oppslaget i norsk presse om Storytel.

Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis ved Institutt for ABI ved OsloMet, har på vegner av Forleggerforeningen levert ein rapport med tanke på førebuingane til boklova: «Strømmemarkeder og litteraturpolitikk». Lesarane av den herverande bloggen veit mykje om denne nye distribusjonsmåten og følgjene av han, ikkje minst for biblioteka. Men meir er å lære. Som av denne rapporten.

Rett nok er dette det einaste som står om bibliotek:

«Når man i tv-bransjen snakker om «the streaming wars», så handler denne kampen nettopp om distribusjonsrettigheter. Alle trenger titler som kan trekke inn abonnenter og holde på de eksisterende, og dermed stiger også prisen på dette innholdet, og kampen om eksklusive rettigheter hardner. En tilsvarende «krig» har vi også sett i lydbokmarkedet. I Norge er bakteppet litteraturpolitisk, og handler blant annet om hvor vidt forlagene må levere til alle plattformer (se under om skaffe- og leveringsplikt), hvilke vilkår som skal gjelde, og om bibliotekenes tilgang på et aktuelt utvalg lydbøker» (vår utheving) (Og det blir vist til denne saka i Klassekampen frå oktober: «Får ikke gitt lyd fra seg»).

Den hyperkommersielle lydbokstrøyminga er slett ikkje berre eit problem for biblioteka: «Situasjonen i dag er uansett at lydbokstrømming er en dundrende suksess, i alle fall rent kommersielt. Skulle man utforme bokloven og andre reguleringer på en slik måte at konsumet dreies ytterligere mot strømming, kan det være uheldig for bredde og mangfold». 

Denne bloggen har no 53 innlegg om lydbøker og bibliotek.

Biblioteket – håpet for den gode litteraturen

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

Toril Brekke, forfattar og tidlegare leiar av Den norske forfatterforening, tildelte laurdag biblioteket ei uvanleg stor rolle for framtida til den norske litteraturen. Det skjedde på ei heilside Klassekampen, der ho går lengre enn nokon før henne, medrekna bibliotekarane sjølve! Og ho knytter det til den pågåande boklovdebatten. Anten blir ho no fullstendig forbigått av lovutvalet og bransjen, eller ho kan opne for ei svært interessant, ny merksemd om folkebiblioteket.

Stikktittelen hennar er at «Bøker får mindre oppmerksomhet – trenger vi dem fortsatt?». Og noko av bakgrunnen er at Finn Iunker, i november i den same avisa, meinte at «innkjøpsordningene stimulerer forlagene til å gi ut mange bøker», til skilnad frå gode bøker. Men Brekke meiner problemet ikkje ligg der. Ho opplever at kjendisane tar heile salet, same kor gode bøkene er. Takk vere «den gode hjelpa» frå forlaga, bokhandlane og ikkje minst pressa, som prioriterer på same måten.

Toril Brekke kan ikkje vere aleine i forfattar- og forlagsverda om å registrere at biblioteka skil seg meir og meir frå den kommersielle litteraturformidlinga. Ikkje berre får biblioteka høve til å formidle dei mange mindre kjende forfattarskapane gjennom innkjøpsordninga, men dei gjer det faktisk.

Slik avrundar Toril Brekke:

«I høst var jeg et sted og holdt foredrag, der arrangøren hadde bedt meg ta med mange bøker for salg, siden de som pleide å komme, vanligvis var ivrige kjøpere. Men ikke denne gangen. Den ene etter den andre kom bort til meg og sa at nå skulle de løpe på biblioteket og stille seg på venteliste.

Men har dere helt sluttet å kjøpe bøker?

Å ja. Vi gjør ikke det lenger. Vi låner, gjerne av hverandre. Og vi gir bort.

…

Det snakkes om en ny Boklov, og vi har en kulturminister som virker engasjert i å bedre forholdene. Jeg tror lovmakerne bør bruke mye tid på å analysere tiden og fremtiden. Kanskje er det de offentlige midlene til bibliotekene som bør økes – veldig, så lånetilbudet blir mye større, nå som leserne foretrekker dette. Mange bibliotek trenger påfyll for å ha normal åpningstid; de burde dessuten ha forlenget åpningstid utover ettermiddagen og kvelden, med innlagte støttemidler til langt flere forfatterkvelder».

Lenge leve … PAPIRbiblioteket!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Denne nye strøymetenesta bruker eit bibliotekmotiv som inspirasjon for kundane …

I Klassekampen i dag handlar hovudsaka på kultursidene om den ferske evalueringsrapporten om lydbøker i folkebiblioteka: «Lydbokpris gir hodepine». Rådgjevarfirmaet Rambøll har utarbeidd rapporten «Evaluering av utlånsmodellene for e- bøker og e-lydbøker» på vegner av Nasjonalbiblioteket.

På debattsidene finn vi samtidig eit opprop underteikna av 17 biblioteksjefar i dei større byane og fylkesbiblioteksjefane: «Folkebibliotekets framtid» (bak muren, men heile teksten i avisa Driva).

>> 9.2.: Oppropet er i dag også på Kommunal Rapport. Då blir det lese av lokalpolitikarane og kommuneadministrasjonen. Men kan det bli debatt av det?

Det er ikkje første gongen med nedturar for biblioteka, men no har det fått eit eksistensielt preg. Trass i ein framforhandla avtale i 2019 om levering av lydbøker må biblioteksjefane melde at det er «nesten umulig for oss å tilby disse formatene. Innholdet finnes, men er for dyrt. Å låne en papirbok på biblioteket koster samfunnet fire-fem kroner. Å lytte til en ny lydbok koster i snitt 62,50 kroner. … Offentlige biblioteker må betale mye mer enn andre for e-medier. En papirbok kan lånes ut 20–40 ganger før den må kastes, men en e-lydbok lånes ut bare seks ganger før lisensen må kjøpes på nytt. … Skal folkebibliotekene i praksis nektes å låne ut digitale formater? I så fall er vi om få år håpløst utdatert».

I saka om evalueringsrapporten blir dette utdjupa. Her seier Deichmansjef Knut Skansen: «Når vi ikke klarer å være i nærheten av å dekke behovet som finnes, ser vi at lånerne heller hopper over til engelske lydbøker, som vi har bedre tilgang til. Vi kan miste en stor gruppe lesere av norsk skjønnlitteratur».

Men her kjem samtidig Forleggerforeningas Bjørgulv Vinje Borgundvaag med ei «løysing» som vi måtte lese både to og tre gongar for å tru kva vi såg:

«Han etterlyser også en større diskusjon om bibliotekenes rolle. – Selvsagt skal de ha et godt tilbud, men det er verdt å stille spørsmål ved om bibliotekene skal være med på å bidra til økt lytting eller om de skal bidra til økt lesing, særlig når vi vet at leseferdighetene går ned».

PS: Og hugs: På dei ulike strøymetenestene for lyd- og e-bøker er det ikkje vanskeleg å finne titlar dei berre har som lydbok. Til dømes «100 sitater fra Johann Wolfgang Goethe». Denne finn vi verken som e-bok eller p-bok, verken i ein av dei store nettbokhandlane, på antikvariat.net, i Biblioteksøk eller Oria.no. Og er ho ikkje i Oria, som er nasjonalbibliografien, så betyr det vel at ho ikkje finst som trykt bok. Og at lydboka ikkje er pliktavlevert.

Lurte du på boklova?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
«Do Not Enter» by darkday. utsnitt (CC BY 2.0)

Dét gjorde vi for ein månad sidan, då vi spurde: «Med boklov skal KVA byggjast?» Utan å rekne med å få svar, sjølvsagt. Men så leverte stortingsrepresentant Tage Pettersen frå Høgre skriftleg spørsmål til kulturminister Anette Trettebergstuen om dette lovarbeidet. Svaret kom fredag, men noko innsyn fekk han ikkje.

Pettersen skreiv at «Det er særdeles lite informasjon å finne på departementets sider». Og: «På Nasjonalbibliotekets nettsider fremkommer det at Aslak Sira Myhre fortsatt fyller sin stilling som nasjonalbibliotekar og det står ingen steder hvem som skal stå for dette utredningsarbeidet sammen med Myhre». Mandatet lurte han også på, på linje med bokbransjens professor Tore Slaatta i Morgenbladet.

Initiativet til Pettersen førte i alle fall til avklaring om Sira Myhre sin status: Han er nemleg «utlånt fra Nasjonalbiblioteket til Kultur- og likestillingsdepartementet. Han er formelt en del av departementet i denne perioden og leder en intern arbeidsgruppe. Arbeidet med boklov skjer på denne måten i regi av departementet».

Men om mandatet fekk Pettersen vite at det blir til mens dei går, og kven som er med i arbeidsgruppa til Sira Myhre meiner ministeren også er uinteressant for omverda. Vel, om du tilhøyrer «organisasjoner som melder interesse og som synes relevante», så får du «anledning til å møte hele arbeidsgruppen». Og: «Siden dette er et internt arbeid vil det ikke bli produsert noen eksterne dokumenter. Forslaget til ny boklov vil på vanlig måte bli sendt på ordinær offentlig høring». 

Ingenting tyder på at Pettersen har kommentert «svaret».

IFLA og alvoret rundt den digitale kunnskapen

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer

Her på bloggen har vi den siste tida av fleire grunnar ikkje vore spesielt imponerte over IFLA, den internasjonale bibliotekorganisasjonen. Men når dei no legg fram ein ny Trend Report 2021 Update, er det grunn til å studere han nærmare. Heilskapen i rapporten vil vi nok kome tilbake til, men her og no vil vi konsentrere oss om noko av det aller viktigaste, men dessverre ikkje mest oppmuntrande, nemleg «The Privatisation of Knowledge» (trend nummer 16, side 23).

Kapitlet er problematiserande og ikkje forskjønnande på nokon måte, til skilnad frå det meste anna frå den kanten. Til dømes kjenner vi i dag svært godt til kor vanskeleg det er for biblioteka at musikk og lydbøker i overveldande grad er blitt digitale strøyme-medium. Produsentsida som avtalepartnar har aldri vore så avvisande og likesæle til biblioteka som no (at berre under halvparten av bøkene i nb.no i dag er opne for alle, er også uttrykk for dette, då denne «døra» har vore like stengd i seksten år; for bøker nyare enn 2000). Og når pliktavleveringa er blitt heildigital frå nyttår, har også dette negative følgjer for bibliotektilbodet.

I teksten om trend 16 gjer IFLA også merksam på dei ytterlegare avgrensingane vi vil få når blockchain blir standard teknologi for tilgang til informasjon og kunnskap. Berre få politikarar og samfunnsstrategar «leikar seg» i dag med at biblioteka ikkje trengst, for vi har jo internett, men …

Les mer «IFLA og alvoret rundt den digitale kunnskapen» →

Med boklov skal KVA byggjast?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Biletsøk på «boklov» gir flest treff på denne karen: Jan Boklöv.

>> Teksten fekk nokre tillegg 11.12. kl 17.44.

Til Bok og Bibliotek under lanseringsarrangementet om boklova 19.11. seier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet at «Den nye boklova vil styrke biblioteka … Biblioteka er kjernen i kommunane sin velferdsproduksjon, så dei skal ein sjølvsagt lytte til. Boklova vil gjere at også biblioteka vert styrka, men akkurat korleis vil vise seg når arbeidet med boklova er kome lenger».

I eit oppslag hos Bibliotekarforbundet frå same arrangement seier biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard: «… samarbeidet på det norske bokmarkedet har blitt utfordret de siste årene og «§6: Plikt til å skaffe og levere bøker», må også omfatte bibliotek … I §6 står det at bokhandlerne plikter å skaffe titler til sluttkunde, og at leverandørene (forlagene) plikter å levere bøker til bokhandlerne. I Åndsverkloven er det et unntak som gjør at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre fysiske bøker de kjøper, men unntaket gjelder ikke digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker». 

I Bok og bibliotek seier leiaren for lovarbeidet, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, at «Dette er noko av det me skal sjå på i arbeidet med boklova».

Men så i ein kronikk i Morgenbladet denne veka skriv professor Tore Slaatta: …

Les mer «Med boklov skal KVA byggjast?» →