Trettebergstuen, igjen

Her handlar det faktisk ikkje om «inhabilitet i utnevnelsen av venner til maktposisjoner i kulturlivet». Bård Nylund, Tina Stiegler og Renate Larsen har fått kvart sitt «bein» takk vere den tidlegare kulturministeren, men ingen av dei i biblioteksektoren. For her har vi ei heilt anna sak, men som burde interessert fleire gravande medium enn denne skærve bloggen:

Då Anette Trettebergstuen la fram forslaget til den nye boklova i august 2022 var ho og departementet skråsikre på å ville innføre leveringsplikt av lydbøker til folkebiblioteka. Men i mars 2023, då berre eit halvt år hadde gått, og utan noka offentlegheit om det, hadde ho snudd tvert om.

Det mystiske er ikkje at den kommersielle bokbransjen har gode lobbyistar, men kvifor ho faktisk var på biblioteket si side i utgangspunktet, altså i forslaget?? For i god tid hadde utgreiarane hatt «bred dialog med bokbransjen. I perioden november 2021 til mars 2022 gjennomførte departementet i overkant av 50 møter med organisasjoner og aktører i bransjen«.

I eit blogginnlegg 16. mai i fjor leverte eg fem teoriar om korleis dette kan ha skjedd.

Sjå også denne tidslinja som viser korleis vi forsøkte å ta tak i boklovsaka under vegs:

• 18.2.22: Boklovforslaget: Leveringsplikt, men kva så? 
• 19.8.22: Morgonen etter boklovutkastet
• 24.8.22: Apropos forhandlingar om det digitale
• 26.8.22: Trettebergstuen med modig lydboklovnad
• 2.4.23: Boklova – «En fortidens skjønnhet»
• 31.3.23: På tide med sivil boklovulydigheit!
• 16.5.23: Det mest interessante ved boklovprosessen
• 2.11.23: Lydbok-juridisk dragkamp