– a concept, an attitude – and this blog
| Lettlest for barn ik… til – Barn orker ikke å lese… | |
| – Om vad som s… til – Barn orker ikke å lese… | |
 | mikaelbook til Nordisk tankekross |
| mikaelbook til Nordisk tankekross |
 | Ørjan Persen til Lydbokløft i Danmark |
… likevel kjem denne nye svenske dokumentaren om noko av det mest ikoniske av svensk humor – og alvor! – først til å dukke opp på norske skjermar om ??? år. Og aldri på ein norsk kino. Dette er ein filmatisk og kulturhistorisk tankekross av tredje grad, som gjeld mange andre nordiske kulturuttrykk:
I Morgenbladet 4. mars skriv Olaf Haagensen under tittelen «Jeg vil ha muligheten til å se Vibeke Løkkebergs filmer» (bak betalingsmuren). Han har gjennom ei tilfeldig vising av filmen «Åpenbaringen» oppdaga ein av landets klart beste filmregissørar, heidra blant anna med Filmkritikerprisen i 1982 og Amandakomiteens Ærespris i 2015. Men samtidig har han oppdaga at filmane hennar er praktisk talt umulege å få sett: «Den eneste av langfilmene Løkkeberg har regissert som er tilgjengelig for hjemlån i biblioteksystemet, er Løperjenten fra 1981.» (Eit par dokumentarfilmar og ein kortfilm finst i tillegg).
Her på bloggen har vi vore inne på det same og stilt spørsmålet: «Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?» Der vi skisserer ei enkel løysing basert på fjernlån av DVD-samlingane i dei biblioteka som enno ikkje har skrota sine. Men dette ville vere ei tidsavgrensa naudløysing då DVD-ane no blir utfasa som medium. Det einaste «berekraftige» vil altså vere å utvide biblioteka si strøymeteneste Filmbib.no til å omfatte spelefilm, ikkje berre dokumentar og kortfilm.
Haagensen avsluttar med eit hint, som biblioteksektoren bør ta til seg:
Filmen «1984» fins i dag i 40 eks. ved 37 bibliotek, fra Ulvik til NTNU. Klikk og se traileren.
Musikktilbudet er gått fra CD via nettsalg til strømming i løpet av få år. Det samme med filmtilbudet. Men fortsatt, etter flere år, tilbyr de norske utgavene av Netflix osv. hovedsakelig serier og US-amerikansk action og «romantiske komedier» på et B- og C-nivå, ikke ulikt det som dominerte i videosjappene for få år siden.
Spotify & co har i dag alle musikksjangrene i bortimot full bredde, men Netflix & co i Norge mangler det aller meste av kvalitetsfilm og klassikere, gamle og nye. Kunnskapen om film og filmhistorie kan gå tapt i Norge i løpet av en generasjon.
Men det kan det ikke-kommersielle biblioteket gjøre noe med:
