I Morgenbladet denne veka kan vi lese om ein nettkampanje og organisasjon med dette namnet, sett i gang av den kjende kanadiske filmskaparen Mary Harron. Ho seier til avisa: «– Fordi så mange filmer er tilgjengelige for strømming, finnes det en illusjon om at vi også har tilgang på en haug med filmhistorie. Det stemmer ikke. Mengden eldre film som er tilgjengelig, er i ferd med å bli ganske liten. Hva er det som skjer med vår forståelse av filmhistorie, når vi stort sett bare ser det som Netflix legger ut?»
MB intervjuar også Kim Tallerås ved Oslomet. Han har forska på utvalet i strøymetenestene og seier blant anna:
«Å vise til at en tittel likevel er tilgjengelig i et lite hjørne av internettet er ikke alltid en tilstrekkelig form for tilgjengelighet, hevder Tallerås. Spesielt ikke når strømmetjenestene legger opp til en brukeradferd der man skal gjøre minst mulig for å få tilfredsstilt ens behov, der man sjelden har tid eller overskudd til å lete etter noe som bare kanskje vil dukke opp. – Du må få innholdet inn på en plattform der folk faktisk blir eksponert for en viss bredde».
Her på bloggen har vi tidlegare foreslått eit enkelt fjernlånssamarbeid mellom norske folkebibliotek som framleis har DVD-samlingar. Dette har vel ikkje blitt noko av, men dei same biblioteka ville kunne opprette og bidra til «Missing Movies – Norsk avdeling»!
Leave a Reply