Meirope, på Eidsvoll?!

Vi må ha tatt grundig feil då vi her om dagen dødsdømde dei meiropne bibliotektilboda med bakgrunn i korona-epidemien og krav til trygge publikumslokale. For i dag fann vi først dette frå Deichman om berre å «korte ned på ordninga» og så dette frå Eidsvoll bibliotek om klargjering for meirope tilbod. Rett nok med atterhald: «Så fort koronasituasjonen tilsier det… ».

Men det kan vere fleire grunnar til at lånarar ikkje har lyst til å låse seg inn og risikere å vere aleine på kveldstid på Eidsvoll bibliotek.

Men ha ein god Halloween 🙂

Ny koronabølgje = nye spesialordningar, NB?

I Oslo, blant anna landets klart største universitetsby, blir det ifølgje Khrono.no i dag nye innstrammingar og klar oppmoding frå byråden og kunnskapsministeren om at mange fleire må jobbe heimefrå, samtidig som dei skal innføre digital undervisning «der det er mogleg». 

30. juni var liksom koronaen over ifølgje Nasjonalbiblioteket (ved endring sjå kopi på Wayback Machine. Nyaste er per i dag frå 12.8.). Ordningane med ekstra opning av pliktavlevert materiale må på plass igjen. Og samtidig ein ny runde e-boktilskott til folkebiblioteka.

PS 28.8. kl 11.30: Fekk ei tilbakemelding frå ein lesar om at nokre justerte ordningar gjeld i dag (på Wayback Machine per 10.8.). Det er greitt, men desse er byråkratiske til samanlikning og har klare avgrensingar. Og ein reprise på ordninga frå mars til juni vil vere småpengar for Kulturdepartementet i dag.

Koronakreativt på Kongsvinger

Klikk og kikk

På nettstaden Mitt Kongsvinger kan vi i dag lese om eit planlagt bokbad «med en liten tvist»: «Bokbadet i Kongsvinger bibliotek torsdag kveld foregår som en samtale mellom [Hedi] Linde og Hanne Bjugstad, en av bibliotekets ansatte. Men med en liten tvist. — Dette bokbadet blir litt annerledes. Det blir gjort opptak underveis som vil sendes som en episode i vår podkast senere, forklarer biblioteksjef Raaden».

Podkasten «Litt prat» er eit samarbeid med Åsnes bibliotek, der dei annankvar gong bytter på sendingane. «— Podkasten oppstod som et tiltak under koronatiden, som en ny måte å nå ut med litteraturformidling til publikum. Podkast er et spennende format, sier Raaden, som har vært biblioteksjef i Kongsvinger i 14 år».

«Kongsvinger bibliotek har også kastet seg på et tilbud fra Litteraturhuset, slik at de kan strømme deres arrangementer. — Blant annet skal vi sende bokpraten med Sissel Gran og Tove Nilsen på storskjerm her i Kongsvinger bibliotek i november».

Liknande avtalar kunne sikkert gjerast mellom bibliotek som strøymar arrangement. Kanskje det alt skjer? Bruk gjerne kommentarfeltet nedanfor til å melde om slikt.

Biblioteka og dei norske ikkje-debattane

Dei siste to-tre dagane vil mange ha sett oppslag om eit internasjonalt opprop av legar og forskarar som, svært kort fortalt, meiner at ny nedstenging no, når svært få blir alvorleg sjuke av korona, gjer vondt mykje verre. Også sentrale norske medisinarar skriv under, blant anna Charlotte Haug, mangeårig sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, i dag forskar ved Sintef, og blant anna tilknytt Stanford-universitetet. I Morgenbladet 16. oktober blir Haug intervjua av Jon Kåre Time over ei dobbelside.

>> Oppdatering 28.10: I går var dette tema i NRK1, Debatten, og Morgenbladet følgjer opp med interessante og nyanserte intervju med tre andre norske fagfolk.

Poenget til underteikna er ikkje å fremje dette synet (her i bloggen har heile tida biblioteka sitt omsyn til risikogruppene vore sentralt, der restriksjonar har vore avgjerande), men at norsk offentlegheit (politikarar, FHI og presse) ikkje nytter dette høvet til å diskutere den heilt sentrale motseiinga under pandemien som pågår. For eit søk i Atekst viser at med unntak av Morgenbladet og NRK på nett har norsk presse stort sett berre trykka ei NTB-melding på rundt 300 ord.

Som til dømes Nettavisen. Der Espen Nakstad frå NHI med få ord avviser oppropet som uetisk, med bakgrunn i at eldre og andre risikogrupper då må isolerast endå strengare enn i dag. Som sjølvsagt er eit stort problem.

Dette er eit aktuelt døme på debattar som ikkje kjem til overflata i Noreg. Vi har peika på andre ved tidlegare høve. Og hadde eg drive eit bibliotek i dag, ville eg …

Les mer «Biblioteka og dei norske ikkje-debattane»

«Pandemi-arkitektur» viktig også for biblioteket

Tidlegare på denne bloggen har vi fleire gongar vore inne på behovet også for fysisk omstilling av biblioteket etter og under koronaen og framtidige pandemiar. Sjå punkt 8 til 10 i denne lista. Og i dag på NRK P2, Studio 2, frå 17.03, hadde dei eit innslag om omstilling av arkitekturen for å tilpasse seg situasjonen. For å gjere blant anna møteplassar tryggare. Trygge for dei svakaste, blir det lagt vekt på, både for barn og eldre og andre.

Den eine som blir intervjua er arkitekt Anette Dietrichson Bruun som hadde ein artikkel om dette i Arkitektnytt alt i april.

PS: Data i artikkelen om kor lenge viruset kan halde seg levande på ulike typar materiale blir mykje debattert i desse dagar. Her på bloggen har vi publisert data frå det US-amerikanske REALM, men no kjem det diverse nytt om blant anna dråpesmitte versus fysisk kontakt på ulikt materiale.

Solberg straffar dei «ulønsame»

Etter dette vil mange samanslåtte kommunar gå frå lovnader om å bevare alle biblioteka (her Stavanger).

Det kommersielle kulturlivet har fått ein del statsstøtte for å overleve, men ikkje biblioteka, for dei har jo ikkje hatt inntekter å tape under Koronaen. Heilt i starten etter lukkinga var kulturministeren raus, trudde vi, men som NBF-leiar Vidar Lund skriv på Facebook i dag var støtta til e-bøker berre ei omdisponering av NB sine prosjektmidlar (og ikkje kompenserte dei for meir enn éin månads normalt utlån heller). 

Og for 2021 er desse prosjektmidlane uendra, om vi ikkje fram til budsjettvedtaket får på beina tidanes bibliotek-opprør, som i Finland på 1990-talet.

Vi må i alle fall krevje at Nasjonalbiblioteket lyttar til grasrota og bruker pengane klokast muleg utfrå at folkebiblioteka står framfor ein heilt ny type omstilling. Frå norske og internasjonale nettstader samla vi nyleg 19 korona-relaterte utfordringar dei kan tyggje litt på. Ein kan også spørje seg om NB «må ha» endå eitt fjellmagasin til 120 millionar no?

Men regjeringa Solberg er ikkje veldig fortvila over dette, for med FrP på slep har dei lenge ønska å jekke ned den offentlege velferden. Og det var faktisk inga fascistisk britisk regjering som gjennom 26% kutt til kommunane blant anna «oppnådde» at 4 av 10 stillingar for barnebibliotekarar blei vekk og opningtidene blei reduserte med 11 prosent.

Opp- og nedturar i Bjørvika

Vanskeleg bodskap under koronaen

>> 22.9. kl 13: Fekk vite no at fotoet i magasinet er frå då skolebarn sjaua bøker frå det gamle biblioteket – i januar. Men det skal ha vore ganske intime tilhøve i sommar også.

I Agenda magasin skriv Helga Gitmark veldig fint om «Den norske drømmen i Bjørvika». Ein sentral bodskap er den moderne einsemda og kor viktige dei nye møteplassane i samfunnet er blitt, og at «Det går en tydelig linje mellom Putnam og Hertz´ bekymringsmelding og bibliotekets muligheter. Det er ikke knapphet på informasjon i dag, men det er knapphet på felles møteplasser der alle får ta del i kunnskapen, og få hjelp til å prioritere hva som er relevant og viktig, og der vi rett og slett kan være sammen med andre mennesker».

NTB-fotoet dei har valt som illustrasjon er frå eit arrangement på nye Deichman ein gong i sommar, der verken byrådet, bibliotekleiinga eller brukarane kan ha hatt angst for nærkontakt på den nye møteplassen. Medvite eller ikkje medvite val av foto; kontrasten blir nesten hjarteskjerande til restriksjonane Deichman nyleg måtte innføre på grunn av oppblomstringa (for ein metafor!) av koronaen i hovudstaden.

Korona-framtida: Flytt biblioteket!

Koseleg, men ikkje forsvarleg etter mars 2020

DIK, det svenske forbundet for blant anna bibliotekarer, har også koronatips på heimesidene. Eitt av «6 tips för tryggare bibliotek» handlar om å flytte biblioteket til større lokale, der det er tryggare for både brukarar og tilsette å utføre vanlege bibliotekgjeremål.

Når no varehandelen sliter, etter korona-konkursar og auka netthandel, vil det vere rimelege og opne, fleksible lokale for kommunen å leige. Sentralt i tettstaden eller byen.

Korona-omstillinga for biblioteka vil KOSTE, herr kulturminister!

Slike møblematiske forandringar må til (takk til Håkan Nesser!)

Næringsverksemder av alle slag får statsstøtte for å overleve, eller også leve over evne. Kulturinstitusjonar og kulturarbeidarar som har tapt billettinntekter o.l. får også støtte. Men biblioteka tar ikkje brukarbetaling, så det meste dei har fått til no er noko til e-formidling og 20 millionar til e-bøker (men dette kompenserte berre for omlag éin månads normalt utlån). Andre støttetiltak fekk også eit bibliotek-stempel, som utvida tilgang til pliktavlevert materiale og opninga av Idunn.no osv, men dette hadde i beste fall berre med Nasjonalbiblioteket å gjere og kom først og fremst forsking og organisert utdanning til gode.

Men no er det på tide å diskutere krav til den omstillinga og nytenkinga som trengst i folkebiblioteka etter den første korona-bølgja og frametter.

Skal biblioteka unngå å bli reduserte til stader for bokutlån på 1990-nivå og unngå endå fleire domenetap til den kommersielle verda (musikk og film har vi jo alt tapt), må dei få høve til ei offensiv omstilling, og der staten må bidra mykje sterkare enn til no med både pengar og planlegging. Den berre eitt år gamle nasjonale bibliotekstrategien må nyskrivast. Andre prioriteringar må gjerast.

Sentrale aktørar i bibliotekmiljøet er sjølvsagt i full gang med drøfting av sånt, pluss finsliping av lobbyist-verktøya, men det skadar verkeleg ikkje om grasrota bidrar. Derfor nokre innspel nedanfor:

Les mer «Korona-omstillinga for biblioteka vil KOSTE, herr kulturminister!»

REALM – når biblioteka skal bli «normale» igjen

Lesarar av denne bloggen har vore borti REALM før, då vi blant anna skreiv om at «Seks dagar bok-karantene ikkje [er] nok under trange = normale tilhøve». Og det er meir slik forsking på gang.

Forbokstavordet står for «Reopening Archives, Libraries, and Museums», og initiativet er tatt av bibliotekkonsortiet OCLC, IMLS (eit slags føderalt US-svar på vårt salige ABM-U) og eit privat, men non-profit forskingssenter. Altså USA-basert, men truleg fremst i verda på dette. Vi plussar lenka på under Bloggrull nedanfor.

Om korona-skandalen og -framtida, The Lancet ditto, nyliberalismen osv.

Richard Horton. Fotoutsnitt: Bluerasbaby (CC BY-SA 3.0)

Khrono.no intervjuar i dag Richard Horton, halvt norsk og æresprofessor ved UiO og æresdoktor ved UiT, men mest kjend som sjefredaktør av det kjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Han snakkar blant anna om «gapet mellom det de publiserte av forskning rundt det nye koronaviruset og mangelen på handling … Markedet er en kraftfull og positiv kraft for tildeling av knappe ressurser, men covid-19 har vist oss viktigheten av staten. Det er statene som har holdt samfunnene våre intakt, det er de som har sørget for å beskytte jobber, støtte helsevesenet, holde skolene i gang, sikre at det ble distribuert mat, uten statene ville ikke noe av dette ha skjedd». Og vidare: «Jeg tror dessverre ikke politikerne våre fullt ut forstår omfanget av endringene i samfunnene våre. … Vi lever i en annen æra nå, det er annerledes enn tidlig i januar, det er en annen verden».

Sjå elles om Lancet-skandalen. Og blogginnlegga i katgorien ‘Korona og biblioteka’.

Kampen for velferden i 2021

I går blogga vi om den svenske bibliotekforeininga si åtvaring om at biblioteket kan bli ein alvorleg budsjett-tapar i 2021. Her i landet ser vi førebels berre signal om velferden generelt. Til dømes når Fagforbundet blir sitert i Kommunal Rapport i dag: «Fagforbundet frykter at den svake kommuneøkonomien vil gå utover velferdstjenestene til innbyggerne og smitteverntiltakene i kommunene». Vidare heiter det blant anna at: «Fagforbundet tror at koronakrisen vil prege det norske samfunnet i lang tid framover. Det krever derfor at «regjeringa og Stortinget omgående øker bevilgningene til kommunene for å sikre velferdstjenestene». 

Svenske bibliotek: «2021 betydligt svagare än innan pandemin»

What would Strindberg say? Frå Göteborgs stadsbibliotek

Johanna Hansson, leiar av Svensk biblioteksförening, kjem no med ei åtvaring: «Utarma inte folkbiblioteken, kommuner»: «Medan vissa områden som vård, skola, omsorg självklart var i fokus under våren och kommer att vara lång tid framöver, finns det risk att vi tar annan samhällsservice för given».

Under koronaen blei Sverige «annleislandet», noko som også gjaldt folkebiblioteka. Dei var stort sett opne under krisa, berre med nokre restriksjonar, men fekk vist eit stort potensial som «medborgarkontor» med fleire nye funksjonar, blant anna også når det gjeld digitaliseringa av samfunnet. Hansson krev no «tydliga uppdrag, långsiktig finansiering och en strategisk inriktning som möjliggör detta, såväl nationellt som lokalt».

Den strategiske bibliotekkoplinga mellom stat og kommunar er frå før sterkare i Sverige enn her i landet gjennom (nesten-)bibliotekmilliarden som blei innført for tre år sidan.

Deichman med smitte-skjerpings

Deichman skrur klokka tilbake, men ikkje så langt som til februar 2017

Kombinasjonen av auka smitte i folket og sterk auke i bibliotekbruken, særleg på det nye hovudbiblioteket i Bjørvika, gjer at Deichmansjef Knut Sklansen frå i dag set grenser for ein del typar bruk og rørsler i biblioteka. Lesesalen i Bjørvika blir stengd, og i alle avdelingane rundt i byen blir det til dømes tidsavgrensa opphald i lokala på tre timar, éin meters avstand for alle, to meter mellom leseplassar, og stengde maskinar for utskrift, kopiering osv.

Seks dagar bok-karantene ikkje nok under trange = normale tilhøve

Virusvennleg boklagring

Nyleg skreiv vi om OCLC si spesifikke forsking på korona-overleving på ulike typar bibliotekmateriale. Grovt sett varierer det mellom éin og fem dagar. No er den neste fasen i forskinga klar, der dei har sett på overlevinga når bøkene, DVD-omslaga osv blir lagra tett, typisk perm mot perm på ei hylle, i stabel o.l.

Konklusjonen er klar, men likevel ikkje: Dei seks døgna dette blei målt var ikkje nok til å avlive all virusen. Anten må altså bøkene osv lagrast over lengre tid, lagrast individuelt (som vil krevje urimeleg mykje plass) eller handsamast med desifeksjonsmiddel, varme, UV-lys osv. Noko som vil kunne skade materialet. Dette får vi vite meir om i ein ny rapport i oktober.