Archive for ‘Kulturpolitikk’

juni 17, 2020

Fredeleg heving av opplysingsnivået!

Skjermbilde 2020-06-17 15.12.28I Klassekampen i dag finn vi eit av dei betre innlegga i debatten om statue-riving eller ikkje av i 2020 politisk ukorrekte førfedrar eller -mødrar. Forfattar er Andrea Gaarder, mangeårig aktivist på skolebibliotek i den vidaregåande skolen, tillitsvald i BF osv.

Ho let oss re-printe heile innlegget her på bloggen:

Reis nidstanga!

Flere ønsker å fjerne statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo. Om de vil opplyse nye generasjoner om helters mindre heroiske sider, vil det være bedre å rette en nidstang mot statuene. Dette var en effektiv demonstrasjonstradisjon på Island og i Norge mot noen man mente hadde gjort seg skyld i stygge saker. Et dyrehode ble tredd på en stang og langs sidene ble det risset inn en tekst om det gale noen hadde gjort.

Nidstanga ga uttrykk for avsky og vanære. Et kjent eksempel omtales i Egils saga – om da den islandske høvdingen Egil Skallagrimsson reiste en nidstang mot den norske kongen Eirik Blodøks og dronning Gunhild.

Å rive statuene vil være løsrevet fra den historiske sammenhengen. Jo visst hadde Holberg en aksje i slavehandelen og Churchill hadde i ord og gjerning vist sin rasistiske innstilling. Men det gjelder også å se …

read more »

juni 2, 2020

Biblioteket vs. Biltema

«Koronakrisen har avslørt regjeringens feilslåtte kulturpolitikk», meiner vår gamle ven Bernhard Ellefsen i Morgenbladet denne veka. Det er ein verkeleg saftig karakteristikk av regjeringas og særleg to Venstre-statsrådars kulturpolitiske honnørord-flaum og tomme svada. Og han avrundar slik: «De siste månedene har politikken dessuten vist seg å være faglig og sosialt uansvarlig. Til og med folkebibliotekene har holdt stengt, mens Elkjøp og Biltema har hatt butikkene fulle av kunder. Dette skyldes ikke permitteringer, men er like fullt en konsekvens av at kulturpolitikere sitter på hendene i krisetider, mens politikere og byråkrater i andre departement jobber vettet av seg for å redde sine felt. Kulturens kraft? Den må dere lenger ut på landet med».

juli 22, 2019

Kulturpolitikk, lissom

Steffen Kverneland på bok365.no: Slutt «å mase på kunstnere om at de skal være «entrepenører». Og: «Gaveforsterkingsordningen … er skjult subsidiering av de superrikes smak.»

mai 15, 2019

Norsk rekord i spel for Stortingsgalleriet?

Skjermbilde 2019-05-15 19.00.43

Eit bryggeri hadde denne løysinga ei tid. Men ikkje lenge

I går var det debatt om kulturmeldinga på Stortinget. Få i bibliotekmiljøet hadde spesielt stor von til meldinga då ho kom i november, men var nøgde med at biblioteklova skal få halde fram som i dag og ikkje bakast inn i kulturlova. Men det blei likevel ei særs interessant oppleving på Stortinget i går, for sjeldan har vi sett ein så bastant retrett av ein tidlegare sjølverklært «bibliotekpolitikar» og sjeldan ei så hyklersk framferd frå opposisjonen. Og dét frå ein vi aldri hadde trudd vi skulle kome til å sitere igjen.

Her tenkjer vi ikkje på Freddy André Øvstegård. For han tok opp att SV sitt krav om kulturløft, medrekna bibliotekløft, med øyremerkt statstilskot. Og han kunne samtidig ikkje unngå å kritisere Venstre for å ha forlate det liknande standpunktet som dei hadde hatt heilt frå 2013 og fram til stortingsvalkampen.

Og kulturminister Trine Skei Grande (V) stadfesta så grundig som det let seg gjere at Øvstegård har rett i kritikken:

read more »

april 4, 2019

Trine viktigare enn Siv?

Michel Steen-Hansen, direktøren i Danmarks Biblioteksforening, bloggar i dag om kulturpolitikken versus finanspolitikken i eit par-tre generasjonars tilbakeskuande perspektiv. Utgangspunktet hans er ein artikkel i Information, som vi ikkje har tilgang til, men der det handlar om den offentlege kulturpolitikkens barndom på tidleg 1960-tal (litt seinare her i landet) og ein sosialdemokratisk profeti på den tida om at «undervisningsministeriet og kulturministeriet vil blive mere betydningsfulde ministerier end finans- og økonomiministeriet». Men slik skulle det ikkje gå, for å seie det mildt …

Steen-Hansen (?) konkluderer: «Allerede fra midten af 1960’erne og især i 1970’erne kom velfærdsstaten i økonomisk krise, og man begyndte at bekymre sig om, hvordan man overhovedet skulle føre projektet videre. Dermed mistede kulturpolitikken også tyngde – og i de seneste år er kunsten blevet indlemmet i konkurrencestatslogikken.»

Og då er det berre logisk at Kommunal Rapport nokre minutt seinare fortel oss at «Å ha kultur for justering vil være til det beste for innbyggerne når endringstakten stadig øker i Kommune-Norge.»