Vi må orsake at vi 11. mai 2009 ikkje markerte hundreårsjubileet for «the Banker’s Lamp». Men i dag feirer vi i alle fall 112-årsdagen for Harrison D. McFaddin si innlevering av patenten på første utgåve av dette opplysande produktet med den grøne skjermen som i tillegg har ein så roleg og avslappande verknad på sinnet. Seier dei.
Typen lampe blir ofte assosiert med lesesalar i bibliotek. Ikkje kor som helst, men i tradisjonelle, eldre bibliotek eller nyare i retrostil.
Den flottaste Banker’s lamp-filmscenen ein kan tenkje seg er i den framifrå, men grufulle «Se7en» frå 1995 med Brad Pitt og Morgan Freeman i hovudrollene som politietterforskarar. Her går sistnemnde til ein biblioteklesesal med fleire titals slike grøne arbeidslamper og får stadfesta at seriemordaren deira bruker Dante sine sju dødssyndar som mønster for drapa (ein kan stusse over at alle lampene står og lyser sjølv om Freeman er einaste besøkande, men dette var lenge før Al Gore klarte å få spalteplass om global oppvarming i US-amerikanske media).
Men endå meir skremmande for lesarane av denne bloggen: I ei scene litt seinare kjøper detektivane seg hjelp av ein FBI-agent med tvilsam, skulle det vise seg, tilgang lånardata ved biblioteket. Slik får dei ringa inn mordaren.
>> Bibliotekscena i filmen er faktisk ikkje frå eit bibliotek, men frå eit tidlegare lokale til Bank of America i Los Angeles.
Vi er ikkje blant dei ivrigaste når det gjeld seriefråtsing, men det var enklare før då det var mykje mindre å velje i. Mens vi jobba med årets påskekrim for bibliotekarar blei vi også minna om politiserien Lov og orden frå byrjinga av totusentalet. Då fekk vi ein viss sympati for Robert Goren, den på mange måtar uortodokse etterforskaren som blant anna erklærte at lånekortet på biblioteket var det viktigaste arbeidsverktøyet hans. Og då var det ikkje snakk om å bruke det til å opne dører eller skrape is av bilruter.
“Jeg har utviklet en religionshistorisk teori. Du vet disse sekulære akademikerne som later som om de er hedninger? Som ikke tror på noe? De røper seg. De tror alle på et evig liv. Det kan du bare se på bokhyllene deres.”
Knut Kjelstadli, 70, professor i historie, som selv har svært mange bøker, til Dagsavisen”. Men sitert frå Vårt Land.
Dette med kunstens og kulturens positive innverknad på den psykiske helsa har ført tilfleireoverskrifter den siste tida. Sjå ikkje minst Helge Torvund i Klassekampen 18. januar (bak muren).
Men denne bloggaren har vore med på mykje, blant anna også studert suksessrikt bibliotekutlån av biletkunst til blinde! Det var då …
Her fant vi noe vi aldri hadde tenkt vi noen gang skulle få behov for å vite. Kan enkelt lagres med ikon på hjemskjermen og diskret åpnes i hoftehøyde.
Og i tillegg et stk. litterær juletrepynt som illustrasjon og julehilsen (bloggerferien har nemlig starta). Lånt fra hjemmesida til Ringe bibliotek på Fyn, DK. Det er bare en tilfeldig navnebror av bloggeren som figurer midt på kula; teksten heter «Peters jul» og er «indbegrebet af dansk hyggelig jul» (reprise fra 2016).
OBS: På museet er The Old Reading Room nå bygd inn under glasstak. Men dessverre stengt for publikum.
Om mange, i alle fall i Sør-Norge, drar til København for å koble av eller på i julestria, er det vel like mange som prøver på det samme i London. Og i begge byene er det nuomstunder bibliotekrelevante kulturopplevelser man kan få med seg. I Køben, som nevnt, en storveies bibliotekdokumentar på Cinemateket, og på British Museum i London ei femstjerners utstilling der et bibliotek står helt sentralt; nemlig det til Ashurbanipal (685 – 627 f.Kr.), omtalt som verdens første bibliotekeier med målsettinga å samle all verdens visdom under ett tak. Og som praktiserte kat og klass i stor stil.
Bibliotekaren var likevel mest kjent som imperiebygger og konge av Assyria, og av Verden, etter eget utsagn.
Som om The Donald skulle hatt bibliotekar-ambisjoner!
Toppen av ironi må være at sistnevnte, på linje med alle US-presidenter før ham, vil få bygd et minne-bibliotek etter seg. Med målsettinga å samle all verdens falske fakta under ett tak, da?
Siden spydkaster Egil Danielsen fyller 85, og siden det er fredag, tillater vi oss en reprise av den dramatiske historia rundt verdensrekorden og OL-gullet hans. PS: Dette ER bibliotekrelevant.
Neue Ruhr Zeitung melder fra Düsseldorf at en professor ved en derværende høyskole saksøkes for alvorlig forsinka innlevering av femti bøker. 2250 Euro i bot lyder aktors påstand. Beløpet er satt så høyt for å skremme andre til å respektere lånereglementet. Hvis professoren blir dømt, vil dommen få presedens i liknende saker ved UH-er i hele Tyskland.
Det er vel ikke fritt for at lesere av denne bloggen som jobber i liknende bibliotek, er kjent med denne professorale problemstillinga.
Gårsdagens episode av Åndenes makt fra Eidsvoll bibliotek kommer vi ikke til å mene så mye om. Men vi noterer oss at ifølge programmets synske konsulent fortsetter engasjementet mot kassering av bøker etter døden. Har geriljaen i Buskerud tatt høyde for det?
Ifølge avisa Nordlys i Tromsø fins det om kort tid ei plate i sjangeren «diverse electronica» med et cover som «prydes av en kreativt manipulert utgave av biblioteket i Tromsø». Vi gratulerer.
PS: EU har vedtatt et nytt opphavsrettsdirektiv. Vi valgte å ikke legge ut bildet vi fant av platecoveret, da det fort kan bli ulovlig. Men hva med lenka til Platekompaniet? Fotoet fra Tromsø bibliotek har vi tatt sjøl. Det blir vel lovlig? Eller nei?: Vi lot et fransk magasin bruke det. Vi lar det likevel stå til!
Atlas Obscura er en slags reiseguide med fokus på pussig- og sjeldenheter. Som bibliotek med gamle og sjeldne kokebøker, jamfør en artikkel her om dagen. Sammen med ærverdige kongress- og nasjonalbibliotek osv. osv. figurerer faktisk Deichmanske bibliotek her med en «1716 copy of the Complete Kitchen and Cellar Dictionary, written by the prolific German writer Paul Jacob Marperger.»
Et bibliotek som burde vært nevnt er svensk, nemlig Nordens største kokebokbibliotek i «Måltidens hus» i Grythyttan i Sverige. Der vi gjorde en av våre siste reportasjer for NBFs nå nedlagte tidsskrift Bibliotekforum (nr. 5, 2014).
Vi setter pris på at også bibliotekbrukeren i denne NRK-reportasjen om den sjølerklært liberalistiske «byen» Liberstad i Vest-Agder er usikker på prosjektet og syns det er «snålt».
Noen reagerer kanskje på at vi for annen gang denne uka lenker til utsagn fra partiet Liberalistene. Men som vi forrige gang antyda, kan det bli nødvendig å følge med på sånt framover.
PS: Det med barn og fulle folk er sjølsagt en sannhet med store modifikasjoner. Slagordet ved neste bibliotekkampanje må bli: Av bibliotekbrukere får man vite sannheten.
Dagens tweet er et tankekors fra øyriket i vest. Hvorfor er politikere så uinteresserte i bibliotek når budsjettet skal fastlegges, men så opptatt av å bli avbilda i bibliotek? Når de for eksempel besøker en skole.
Why when politicians do a photo call in schools do they do it in the school library, yet won’t adequately fund them? What happens if libs are closed? Will that mean no more photo calls and don’t bother with the fact that young people will be denied access to information? pic.twitter.com/ICsjjcO5A4
Dette var også Knut Hegna innom i en av sine i alt 50 tekster med tittelen «Mandag Morgen fra Informatikk», der han fra Informatikkbiblioteket ved UiO sendte uhøytidelige hilsener til kollegene over i Realfagsbiblioteket. Han samla dem i ei pdf-fil, der nummer 15 heter «Bibliotek og bøker som kulisse.»
Konklusjonen hans kan oppfattes som både en seier og et tap: «Det digitale bibliotek egner seg i hvert fall ikke som kulisse.» (Et bildesøk på «digital library» bekrefter dette. Så er det heller ikke mange politikere å se)
Ifølge avisa Nordlys i Tromsø fins det om kort tid ei plate i sjangeren «diverse electronica» med 
