Kategori: Nettbibliotek

Nb.no – berre 26% av bøkene er skanna

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

40-års jubileumsutgåva til Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 3-4, 2024) kjem med sjeldan kritikk av Nasjonalbiblioteket vårt. Kort oppsummert: Trass i hyppige påstandar om at den verdsberømte digitaliserte tenesta deira er altomfattande når det gjeld bøker, er dette positivt feil. Til dømes er berre 26% av bøkene utgitte mellom 1814 og 1905 digitaliserte der.

Den elleve sider lange artikkelen Den digitale litteraturarven og myten om «alt» er skriven av Frode Lerum Boasson, Anders Skare Malvik og Knut Ove Eliassen, høvesvis førsteamanuensis og professorar i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU. Dei blei medvitne om dei store manglane under arbeidet med eit tekstkorpus for å kunne drive digital forsking på norsk 1800-tal.

For dei som ikkje har fri tilgang til NNT siterer eg eitt av fleire oppsiktsvekkjande avsnitt:

“Målt opp mot registrene representerer titlene i Nettbiblioteket Bøker ca. 26 % av «alle» registrerte titler i Alma / Oria, mens samlingen rommer ca. 53 % av titlene i Norbok. Siden Nettbiblioteket Bøker inneholder en hel del materiale som burde vært registrert i Norbok, men altså ikke er det, synliggjør sammenligningen at Norbok-registeret for perioden er ufullstendig, og samtidig at digitaliseringen av «norske bøker» er langt fra komplett. Det er dermed vanskelig å fastslå hvor mye av «alt» norsk materiale fra perioden som egentlig er digitalisert. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet, er at 13 446 titler utgitt mellom 1814 og 1905 som er registrert i Norbok, ikke er representerte i den digitale boksamlingen. Legger vi også til at det ikke finnes absolutte data for hvor stort samsvar det er mellom de registrerte utgivelsene i Norbok og den faktiske utgivelseshistorikken i perioden (det kan ha blitt utgitt bøker på 1800-tallet som ikke har blitt registrert), blir det klart at vi i realiteten umulig kan fastslå den digitale samlingens representativitet”.

Forfattarane vedgår at “Institusjonell hybris kan være en ressurs …”, men funna deira samsvarer dårleg …

Les mer «Nb.no – berre 26% av bøkene er skanna» →

Det s kj ør e Nettbiblioteket er ein realitet

~ Anders Ericson ~ 5 kommentarer

I januar las vi på heimesida til Nasjonalbiblioteket om kutta dei vel å gjennomføre etter det omfattande kuttet i statsbudsjettet på over 20 millionar.

>> Oppdatert 7.mars med sitat frå Morgenbladet, og 8. mars frå Kontekst.no; sjå lenger nede.

Så intervjuar Forskerforum.no nasjonalbibliotekaren 27. februar, og der heiter det i tillegg at «100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Dette for å spare inn på utbetalinger til vederlagsorganisasjonen Kopinor».

På Alltinget i dag intervjuar dei Forskerforbundets leiar Guro Elisabeth Lind, og når det gjeld NB, er dette kuttet framstilt mest konkret. Og det ER alvorleg. I dag er det 292 000 frie bøker i Nettbiblioteket. Kuttet som no skal gjennomførast, vil redusere tilbodet med ein tredel!

Vi har sagt det fleire gongar tidlegare at Nettbiblioteket, eller tidlegare Bokhylla.no, er ei skjør teneste. Ikkje berre kan forlag og forfattarar når som helst trekkje tilbake titlar, Kopinor kan også krevje reforhandling av avtalen, men her har vi provet på at også regjeringar kan påverke gjennom budsjettkutt. Til no har vi åtvara om slike resultat med FrP i regjering, men her er det altså AP/SP-regjeringa som «går i spissen».

Gjennom fleire år no har norsk bibliotekvesen basert stadig meir av kunnskapsformidlinga på denne tenesta. Fjernlånstilbodet er sterkt pressa som det er, og no kjem dette på toppen. Samtidig som altså Depotbiblioteket i Rana skal redusere innsatsen.

Og: For ein måned sidan rekna vi ut at berre dei eldste 48,2 prosentane i Nettbiblioteket i dag er ope tilgjengelege, mot 62 prosent ved oppstarten i 2006. Over halvparten må ein altså søkje om tilgang til, for forskings- og dokumentasjonsformål.

>> Oppdatert 8.3.: Til Kontekst.no seier Jøsevold ved NB at «De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt. Bøkene vil fremdeles komme opp når de gir treff i søket, men for å få lesetilgang må man enten søke om begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon eller oppsøke Nasjonalbiblioteket. … Ved å ta ut disse titlene regner Nasjonalbiblioteket med å spare rundt syv millioner kroner».

Men som betyr tilsvarande inntektstap for forfattarorganisasjonane. Tru kva dei vil seie?

I eit intervju i Morgenbladet forklarer Sira Myhre kvifor dei har prioritert vekk 1/3 av Nettbiblioteket:

Les mer «Det s kj ør e Nettbiblioteket er ein realitet» →

Saftig om Helsebiblioteket.no!

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Ikkje heeeilt relevant, men kult Av: Daniel Solis (CC BY 2.0)

Vi merka oss at det var ein svær konferanse denne veka om e-helse: EHIN. Vi veit ikkje om det var plass til debatt om Helsebiblioteket.no? Vi ser at Håvard Kolle Riis, no avdelingsdirektør for helsedata i Direktoratet for e-helse, tidlegare assisterande bibliotekdirektør ved UBO, hadde eit delansvar, men dette handla om andre ting.

Men i alle fall hadde Ingrid Hokstad, lege i spesialisering i medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet, eit saftig innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening no i oktober: «Jakten på evidensen». Ho avsluttar slik: «Hva hadde pasientene sagt om de visste at vi ikke engang har tilgang til å lese de nyeste tidsskriftene innen eget fagfelt? Neste gang du hører en pasient klage på at hen ikke får tilgang på nye behandlinger eller diagnostiske metoder, er det kanskje ikke så rart. Vi som jobber i helsevesenet har trolig ikke hørt om det, skjønner du».

Les og del!

Viktig påminning i Konrona-Noreg

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Om at vi har Helsebiblioteket. Med avgrensa og dessverre minkande ressursar har dei likevel utvikla og vedlikeheld eit avansert nettbibliotek for både helsepersonell og folk flest. Utan reklame. Og etter ein modell som andre fagområde på nasjonalt nivå burde kopiere; blant anna pedagogikk har vore foreslått.

Dei opererer sjølvsagt med atterhaldet at «Du bør aldri bruke informasjon fra Internett som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål». Men med tanke på Alt Det Rælet Om Helse og Velvære som ligg der ute, med rekordhøge nedlastingar, må Bibliotek-Noreg ta tydeleg stilling for Helsebiblioteket. Kva med gode plakatar på infoskjermane? Og på bibliotekheimesidene? Kanskje Helsebiblioteket alt har sånt til fri bruk?

Ikkje minst har dei i desse dagar denne omfattande Korona-sida. Og til dømes bloggen PsykNytt.

På minussida: Underteikna slit for tida med eit helseproblem som ikkje gir treff: Musearm/musealboge. Vi visste det måtte vere der og gav ikkje opp: Det viser seg å vere identisk med Tennisalbue – lateral epikondylitt. Det burde vi jo ha tenkt, men oppvaksen i ein bydel der «den hvite sport» var noko både framandt og baud på visse negative assosiasjonar, sat den langt inne. Så om ikkje musearm/-alboge er vitskapelege omgrep, bør det vel vere muleg å få treff på det?

>> PS: Vi får vite at det er 2372 treff på musesyke. Sorry. Men musearm er vel også eit vanleg folkeleg uttrykk.

PS: Om det blir lågare aktivitet på herverande blogg ei tid frametter, så veit de grunnen. Vi forsøker å bytte ut tastatur- og musebruk med Siri, men ho er elendig på nynorsk.