– a concept, an attitude – and this blog
VG har ei sak om dette i dag, med fokus på lærarane. Mens Norsk Bibliotekforening repliserer på Facebook med skolebiblioteket og skolebibliotekaren.
Til VG seier kunnskapsministeren at ho «denne måneden [har] invitert til seminar for å få innspill til hvordan arbeidet med lesing og kritisk lesing kan bli bedre». Vi forsøkte å finne tid og stad, men, nei. Anyone?
Bibliotekutsikt i Tromsø, via reol med glass-gavl. Breivika VGS, 2009
På Khrono i dag finn vi eit debattinnlegg av førstebibliotekar Lars Figenschou og seksjonssjef Marianne Løkse ved universitetsbiblioteket ved UiT med tittelen ovanfor. Dei tar utgangspunkt i eit innlegg om faktasjekk av to tilsette i Faktisk.no.
Eit innlegg UiT-bibliotekarane meiner var «meget godt», men som likevel ikkje førte til debatt. Det er kanskje ikkje så lett å få til når ingen sjølvsagt er ueinige og samtidig dei fleste på UH-ane er opptatte av algoritmisk karaktersetting, fadderfesting og identitetspolitikk. Men blant lesarar av denne bloggen er det sikkert folk som kan løfte temaet informasjonskompetanse endå meir opp og fram.
Biblioteket ved UiT har utvikla to nettbaserte læringsressursar: «En for 1. klassingene på videregående skole og deres lærere og en for de som allerede er blitt studenter i høyere utdanning», som begge er fritt tilgjengelege for alle».
Det er laga eit hefte på fleire språk, blant anna norsk bokmål, som rettar seg mot barn og unge for å gjere dei meir medvitne om tryggleik og personvern på Nettet.
Det er fritt fram å skrive ut eller trykkje pdf-heftet og dele det ut gratis. Men det er muleg å gje utgjevaren økonomisk støtte.
European Digital Rights (EDRi), som står bak dette, er ei foreining for europeiske civil and human rights organisations, der Elektronisk Forpost Norge (EFN) representerer Noreg. NB: EFN (ein organisasjon av ihuga bibliotekvenar) set også stor pris på pengestøtte.
For få dager siden skreiv vi om Bærum-skolene som har kjøpt 16 000 iPader til elevene og dermed føler at de kan kvitte seg med hver femte skolebibliotekar. Men nå tar vi turen til riktig (ha!) side av Oslofjorden. Moss Avis har nemlig i dag en sak med overskrifta «Fikk internasjonal anerkjennelse for nyskapende undervisning».
Dette kunne ikke Apples markedsføringseksperter gjort bedre. Den «internasjonale anerkjennelsen» handler om at Ramberg skole på Jeløya «Som første skole i Norge har … fått en internasjonal Apple-sertifisering, som i praksis vil si en anerkjennelse for jobben de gjør og hvordan de bruker Apples teknologi i hverdagen.» iPad over hele fjøla, der også.
Vi foreslår, igjen, lesing av Sunniva Evjens debattinnlegg om Rørende teknologioptimisme i Bærum.
Papirmedium med kaffe og egg
… i Bærum vil kommuneledelsen gjøre det ved å fjerne hver femte skolebibliotekarstilling i løpet av tre år. Hovedargumentet er at alle elevene har fått nettbrett. Men underskriftene til protestaksjonen renner inn.
Dette får i dag oppslag i Fri Fagbevegelse og i Klassekampen og har vært et hett tema flere dager på rad i lokalavisa Budstikka. Der har blant annet Sunniva Evjen, nå også leder Norsk bibliotekforening Oslo og Akershus, et innlegg om Rørende teknologioptimisme i Bærum.
Oslomet-baserte bibliotekforsker Evjen minner om fersk norsk forsking som viser at elever «kjenner i liten grad kunnskapskilder, de navigerer dårlig og er i liten grad kritiske til det de finner». Og samtidig at «Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger viser at skjermlesing gir kvalitativt dårligere kognitiv forståelse av innholdet enn det å lese på papir.»
Vi registrerer at professor Anne Mangen ved Lesesenteret, og tidligere gjesteforsker ved HiOA, i dag Oslomet, er en hovedkilde til artikkelen om Screen reading på engelskspråklig Wikipedia.
I tilknytning til Bærum biblioteks utmerka Nettguide (bruk den, del den!) fortsetter Lasse Christensen å blogge om vesentligheter i skjæringspunktet mellom WWW og bibliotek. I dag tar han for seg Googles 20-årsjubileum på godt («De leverer stort sett de beste søkeresultatene») og vondt (det meste av resten av teksten hans …).
Vi blogga i går om forskinga som viser hvor dårlige 15-åringer er til å skille mellom skitt og kanel når de søker kunnskap på Nettet. Noen ungdommer i Bergen sa til NRK at «vi stolar på informasjonen viss den høyrest riktig ut og det vert brukt avanserte ord». I dag kom vi over en presentasjon av en rapport fra konsulentfirmaet Gartner, der det heter at i 2022 kommer de fleste her i Vesten til å konsumere mer falsk enn sann informasjon.
Vi måtte ha oppgitt sjela vår for å få tilgang til sjølve rapporten, så hvordan de har regna ut dette, aner vi ikke. Den inneholder sikkert mange avanserte ord, men vi kan jo håpe den likevel er falsk.
Mange bibliotek engasjerer seg for Seniornett eller tilbyr egen opplæring for eldre i bruk av PC og Internett. Men med utgangspunkt i en doktoravhandling ved UiO, som i dag ble presentert på Forskning.no, er det kanskje minst like viktig å gjøre noe for ungdommen. For her leser vi blant annet at «generelt er navigasjonsferdighetene på et svært lavt nivå blant 15-åringene. De svake leserne i undersøkelsen, de som ikke finner fram til det oppgaven ber om, klarer ikke å bytte strategi når de står fast. De er lite fleksible i sine metoder».
Doktorand og forsker Tove S. Frønes ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning konstaterer at:
