Hvor ble det av debattbiblioteket?

Vi har de bortimot fem siste åra skrevet ganske mye om «debattbiblioteket» (DB), fenomenet som dukka opp, eller i alle fall fikk et løft, i og med det internasjonalt nyskapende (samtidig med Sverige) tillegget til §1 i biblioteklova, der det heter at «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Mange så i dette en ny epoke for folkebiblioteket. Men nå har vi rusla litt rundt i bibliotekstatistikken for 2016 (last ned regnearket «Rådata»). Og funnet at epokegjøringa er det så som så med:

Faktum er at antallet arrangement i biblioteket som kan kalles «Samtale- og debattarrangement» bare utgjør 6,4 prosent av det totale antallet arrangement. «Kultur», den klart største typen arrangement, er ti ganger så stor, med 60.5%. I veiledninga for utfylling av statistikken (pdf) omfatter denne kategorien «litteraturformidling, barneforestillinger, forfatterarrangement, foredrag, lesesirkler, konserter, scenekunst og arrangement knyttet til dataspill.» Resten er «opplæring/kurs/verksted» og «bibliotekinformasjon/omvisning.»

I samme periode har Nasjonalbiblioteket (NB) satsa virkelig betydelige midler (i biblioteksammenheng), nærmere bestemt 77 millioner*, på det de i 2014 kalte «Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», men som de i ettertid mer forsiktig har kalt «Arenamidler». Av utlysinga for 2018 er det, i tillegg til støtte til innredning av fysiske arenaer, fortsatt aktuelt å gi støtte til «samtale- og debattarrangementer, gjerne knyttet til lokale temaer eller til formidling av bibliotekets innholdsressurser», men i oversikten over tildelinga (pdf) spesifiseres det ikke hva som er hva. En spesifisering kunne vi med fordel fått. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

I statistikken leser vi oss til at 218 bibliotek, eller litt over halvparten, ikke har hatt et eneste debatt- eller samtalearrangement i 2016. De resterende 212 biblioteka har i gjennomsnitt hatt 7. Totalen er 1492. Bare 37 bibliotek har hatt et tosifra antall debattmøter.

I NBs årsmelding for 2016 (den nyeste p.t.) står det at «I 2016 har satsingen på folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon, samt arbeidet med å utforme en modell for utlån av e-bøker som var akseptabel for alle parter, vært prioritert». Og videre at: «Effekten av dette har vært en markant oppgang i antall åpne arrangement og publikummere på arrangement i norske folkebibliotek.»

Men altså svært få debatter og samtaler; mest opplesinger, foredrag og andre typer enveiskommunikasjon. Det er utmerka, men noe bibliotek har holdt på med siden tidlig i forrige århundre.

«Debattbiblioteket» holder stand. På papiret. For eksempel: Nylig formidla den ikke ubetydelige konstellasjonen Oslofjordbibliotekene en uttalelse til den kommende Kulturmeldinga (klikk pdf-vedlegget). Her nevnes DB i flere sammenhenger og brukes for alt hva det (ev. ikke) er verdt:

«Folkebibliotekenes omdømme i lokalsamfunnet er styrket gjennom satsingen på biblioteket som møteplass og debattarena. Når innbyggerne opplever biblioteket som relevant og viktig, blir biblioteket viktig også for lokalpolitikerne».

Det fins noen håndfuller personer ved høyere læresteder, med eller uten merkelige navn (lærestedene, ikke personene), som kan kalle seg forskere i bibliotekfaget. Og der er det samtidig et antall studenter hvert år som skal skrive masteroppgaver. Ser vi snart noen som interesserer seg seriøst for «debattbiblioteket»? Noen syns faktisk dette er viktig, om enn ikke så oppløftende.

* I 2015 ser vi av gamle pressemeldinger fra NB i e-postkassa og på «Internet Archive» at det ble utlyst 22,5 millioner i 2015, 18 mill i 2016, 22,5 mill i 2017 og 14 mill. i 2018.