Torsdag var hovudsaka på kultursidene til Klassekampen at Norsk skogfinsk museum ikkje har fått dei over 100 millionane dei var lova til nytt museumsbygg. For Kulturdepartementet krev at «… det faglige samarbeidet mellom NSM og Anno museum styrkes for å sikre en mer robust organisasjon.» Altså stadig meir solid konsolidering*.
Kva kan dette ha med bibliotek å gjere? I tillegg til at musé og bibliotek er grannar på kunnskaps- og kulturfeltet? Jo, i alle fall at rundt ein halv million norskætta bibliotekbrukarar og ikkje-brukarar ber på skogfinne-genar. Og at slektsgransking kopla med betre gentesting gjer at mange no får dette stadfesta. Og at dei vil lese og lære meir om dette. I gamle og nye bøker.
Og nyleg har ein kollega, Wenche Blomberg, vore sentral i skipinga av Skogfinneforeningen. Dei var i april i høyringa på Stortinget om museumsmeldinga. Sjå Wenche i aksjon i videoen nedi der (på bibliotekfeltet er vel mangesyslar Blomberg mest kjend for Fjellbiblioteket, først i Oppland, så fleire fylke, på 1990-talet, men som blei nådelaust amatørisert av DNT i 2001 (sjå side 11). Les meir i «Katten som syklet på vannet»).
- * Bibliotekarar med nokre år på baken kan alt om konsolideringskravet ovanfrå. Etter å ha vore tilskodarar til problema under museumsreformen på tidleg 2000-tal, der musea blei fusjonerte fylkesvis, internaliserte likevel bibliotektoppane dette så sterkt at dei ønska full eigenkonsolidering i ei svær utgreiing i 2006. For så å bli sette på plass av grunnplanet i høyringsrunden og knapt bli nemnde i Bibliotekmeldinga i 2009.
