Biblioteket – vår SELEKTIVE hukommelse

luxleaksI festtaler, regjeringsdokument osv. sitter formuleringene løst om biblioteket som vår kollektive / nasjonens / samfunnets hukommelse. Også i fagmiljøet er dette internalisert. Men vi er lite oppmerksomme på BEGRENSNINGENE: Med unntak av NBs digitalisering av norske, verneverdige forlagsutgivelser, vel å merke de som er fjorten år gamle eller eldre, handler bibliotekhukommelsen om det som er TRYKT og som er utgitt på de samme trauste forlaga.

Det er mer enn pussig at vi, tjue år etter at WWW festa grepet, trenger høylytte påminnelser om at DET FINS MER:

Les videre: Les mer «Biblioteket – vår SELEKTIVE hukommelse»

– Bibliotekarer i CIA – slipp informasjonen løs!

Julian Assange har holdt en tale og anbefalt folk å gå i Edward Snowdens fotspor; ta jobb i forsvaret og lekk mer informasjon til The Public Library of US Diplomacy. Mikael Böök følger opp dette på bloggen sin. Han siterer Assange: «Det handlar inte om att göra skada eller att sätta stopp utan om att flytta över informationen från ett apartheidsystem där den kontrolleras av dem som har extraordinär makt till den digitala allmänningen». Før han legger til at dette sjølsagt også bør gjelde bibliotekarer og arkivarer.

Bibliotekmiljøet må forsvare WikiLeaks

Dette handler om bibliotekets truverdighet på litt lengre sikt. Hvis vi forbigår WikiLeaks i stillhet, som en episode, oppfører vi oss som om vi trur vi kan fortsette å leve i all evighet på ei isolert øy der klima- , mat-, vann-, finans- og sosiale konflikter aldri vil trenge seg fram. Vi må se oss om i verden og innse at også samfunnet vårt i løpet av de kommende tiåra vil oppleve trusler mot demokratiet som vi ikke har vært i nærheten av i Nord-Europa siden 2. verdenskrig. Straks vi ser utafor vår lille, fredfulle plett, blir dette åpenbart.  I denne settinga mener jeg det blir lettere å se hvor mye åpenhet og innsyn betyr. Les mer «Bibliotekmiljøet må forsvare WikiLeaks»

Wikileaks og folkebibliotek – to sider av samme sak

Nettstedet Wikileaks er endelig i ferd med å få den posisjonen det fortjener. De siste dagene har Wikileaks skapt Sommerens Største overskrifter med den Modige og Modne publiseringa av krigsdokumentene fra Afghanistan. På denne bloggen skreiv vi om Wikileaks alt i februar 2008. Da kategorisert som «inspirasjon» til BTS, Biblioteket tar saka. For konseptet BTS og nettstedet Wikileaks er to alen av samme stykke: De representerer i begge tilfeller meroffentlighet utøvd av uavhengige instanser; uavhengig av stater og offentlige myndigheter såvel som økonomiske krefter.

Det diskuteres i disse dager forskjeller, likheter og sammenhenger mellom Wikileaks og den etablerte pressa. Wikileaks omtales som det store publikums nødvendige inntreden i både nyhetsproduksjon og -formidling. Nødvendig i framtida både på grunn av publikums samla kapasitet (Dagbladet måtte innby publikum til å lese gjennom de 91 tusen rapportene for å kunne finne stoffet om norske soldater på rimelig tid) og kunnskap (99% av journalistene er mer eller mindre allroundere; her trengtes det spesialister og erfaring). Men det viktigste med Wikileaks er uavhengigheten. Ingen bindinger til verken Pentagon, oljeselskapene eller andre. Bare til prinsippet om offentlighet og demokrati.

Konseptet Biblioteket tar saka (BTS) bygger på samme tankegang. Folkebiblioteket er i prinsipp uavhengig, sjøl om det eies av kommunen. Biblioteket skal tilby informasjon og kunnskap om alt. På grunn av politiske og økonomiske bindinger og tradisjoner makter ikke pressa dette. Biblioteket er betalt over kommunebudsjettet og dermed knytta til administrasjonen og/eller politikernes vilje, og når bibliotek tar uavhengigheten sin på alvor, kan det bli skjæring. Kanskje basere bibliotekets finansiering på private, anonyme donasjoner, slik tilfellet er med Wikileaks?!

Wikileaks: – Krever mer systematikk!

Ytringsfridom og offentlegheitsprinsipp er i vinden (stiv kuling), ikkje bare etter nytrykkinga av Muhammedkarikaturene, men også etter stenginga av nettstedet Wikileaks. Kommentatoren Felix CohenOpendemocracy.net skriver (oversatt av Dagbladet): ”Forhåpentligvis kan den siste tidens oppmerksomhet tvinge wikileaks til mer systematikk, eller i det minste mer åpenhet, rundt kilder og avsløringer”. Det han sier er jo: – Samarbeid mellom bibliotekarer og journalister ville gjort susen!