Listig bibliotekrasering

defend the 10 londonEn av de aller mest aktive og fantasifulle kampanjene mot biblioteknedlegging i Storbritannia (og de er mange, jamfør gårsdagens bloggpost) er «Defend the Ten» i bydelen Lambeth på sørsida av Themsen i London. Der vil politikerne legge ned seks av ti bibliotek.

Lambeth er et kroneksempel på listige manøvre fra lokale politikeres og næringslivs side for å få folk til å akseptere forverringene. Biblioteka skal liksom ikke legges ned, men gjøres om «til noe mer», til treningssentre med fancy «lounges» og med noen bøker i et hjørne, men uten antydning av bibliotekarer eller annen betjening. «Neighbourhood libraries» er et forskjønnende uttrykk de bruker for det samme.

Men dette engasjerer mange av de over 300 000 innbyggerne seg imot, blant annet på en aktiv twitterkonto. Bydelen er en av de tettest befolka i London og bare halvparten er britisk etniske. Se flere bilder fra denne kampanjen.

Men 3. mai er det lokalvalg, noe aktivistene har markert i flere måneder allerede, se bildet. Så får vi se hvor mye bibliotek betyr for velgerne, i forhold til store nedskjæringer også av helsetilbud, omsorg og skole.

UK: 40% færre barnebibliotekarer

barnebøker skilt redigEn av øyrikets fremste bibliotekaktivister, bibliotekar Alan Wylie fra Nord-London, har nå endelig sprengt Twitter-ramma på 280 tegn og oppsummerer flere års kamp mot rasering av folkebiblioteket i en lengre artikkel på OpenDemocracyUK. Med lenker til diverse «gode» eksempler går han gjennom de ulike metodene som brukes av toryene og andre likegyldige politikere på alle politiske nivåer, fra utsetting av driften til private firmaer eller grupper av frivillige amatører blant bibliotekbrukerne, via omfattende automatisering og til og med fullstendig «personalfrie» bibliotek, til sammenslåing med all slags andre kommunale tjenester.

I forhold til oktober 2016, da vi gjorde en større reportasje i England for tidsskriftet Bibliotekaren, og blant annet intervjua Wylie, har forverringene akselerert: Les mer «UK: 40% færre barnebibliotekarer»

Snålt

Vi setter pris på at også bibliotekbrukeren i denne NRK-reportasjen om den sjølerklært liberalistiske «byen» Liberstad i Vest-Agder er usikker på prosjektet og syns det er «snålt».

Noen reagerer kanskje på at vi for annen gang denne uka lenker til utsagn fra partiet Liberalistene. Men som vi forrige gang antyda, kan det bli nødvendig å følge med på sånt framover.

PS: Det med barn og fulle folk er sjølsagt en sannhet med store modifikasjoner. Slagordet ved neste bibliotekkampanje må bli: Av bibliotekbrukere får man vite sannheten.

For our Swedish readers: Norsk snålt = konstigt.

Etter spørretimen i dag: Blått lys for bibliotekløft, men også for biblioteklova?

bibliotek skilt speilv.pngFor det første blir det ingen bibliotekmilliard eller statlig øremerking til bibliotek i kommunene. Dette er klart etter spørretimen på Stortinget i dag, der Freddy Øvstegård spurte kulturminister Trine Skei Grande om hun og regjeringa ville støtte forslaget til SV om «et nasjonalt løft for bibliotekene, med en ny strategi, opptrappingsplan for midler øremerka til bibliotek, digitalt medieinnkjøpsbudsjett og egen skolebiblioteklov».

Hadde Skei Grande vært for noe som helst av dette, og trodd på at regjeringa kunne få gjennomført noe av det, hadde hun hatt alt å vinne på å svare helt eller delvis positivt. Det gjorde hun ikke.

Signalet var å vente på kulturmeldinga. Ikke engang rullering av den nasjonale bibliotekstrategien, som går ut i år, ville hun si noe om.

Kulturlova – igjen?!

Dette var ikke overraskende etter Jeløya-erklæringa og det nylige landsmøtet til Venstre. Men må bibliotekmiljøet nå forberede seg på nye trusler? For kulturministeren sa også: «Vi har sagt at vi skal lage en ny lov på dette feltet, der vi har muligheten til å utvide og styrke en ny kulturlov, og da må vi se på om vi har de riktige virkemidlene på hele bibliotekfeltet».

Hva mener hun? Utvide kulturlova med bibliotek? Hva vil det bety?

Okei, vi har tidligere vært i overkant pessimistiske når det gjelder Skei Grande, Venstre og den sittende regjeringa, så vi prøver igjen:

Les mer «Etter spørretimen i dag: Blått lys for bibliotekløft, men også for biblioteklova?»

Bibliotekhistorisk prisvinner

abelsnes bakken søndersrød
NBFs lobbygruppe under åpen høring i Stortinget 6. april 2005. Fra venstre Kristine Abelsnes, Frode Bakken og Vebjørn Søndersrød

Ganske mye forsinka vil vi slutte oss til gratulasjonene til Kristine Abelsnes for NBFs pris 2018. Det gjør vi ved å minne om en svært viktig bibliotekpolitisk seier hun og flere sto for under revisjonen av Åndsverkslova i 2005. Hun var leder av NBFs Opphavsrettutvalg og leda kampen sammen med daværende NBF-leder Frode Bakken. Det handla om bibliotekas og bibliotekbrukernes rettigheter, men resulterte samtidig i det kanskje viktigste politiske vedtaket om gratisprinsippet siden lovfestinga i 1947.

Bloggeren var i 2005 redaktør for NBFs nettavis og dekka denne knallharde striden med over tjue nyhetsoppslag og artikler, og produserte til slutt en oversikt med lenker til hele debatten (mange av disse lenkene er døde, men de enkelte artiklene kan gjenfinnes her. Og kanskje vil NBF nå friske opp lenkene?).

Les mer «Bibliotekhistorisk prisvinner»

«Bibliotekkomiteen» på Stortinget …

… er ikke spesielt opptatt av bibliotek. Vi abonnerer på Stortingets tjeneste der vi får e-post hver gang medlemmene av Familie- og kulturkomiteen skriver noe eller sier noe fra talerstolen, og siden åpninga av det nåværende Stortinget i høst kom i dag det første konkrete tegnet på at noen bryr seg om biblioteket. Det var et spørretimespørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kulturministeren og samtidig et representantforslag fra ham og to andre SV-ere om om «et femårig nasjonalt løft for bibliotekene for lik tilgang til kultur og kunnskap».

Her finner vi fornuftige forslag blant annet om avklaring av oppgavefordelinga mellom NB og «det regionale leddet», om statlige lisenser for elektronisk materiale, å «sikre at nærheten til nærmeste bibliotek ivaretas når kommuner slås sammen». og sjølsagt det øremerka løftet over fem år, riktignok ikke tallfesta til en milliard denne gangen.

Forstår vi det rett, vil Øvstegårds spørsmål komme opp i Stortinget førstkommende onsdag. Det kan bli underholdende å høre Skei Grandes svar, etter at Venstre så ettertrykkelig har abdisert som «bibliotekparti».

Representantforslaget skal behandles via komiteen.

Kroken på Venstredøra

Partiet Venstre har altså hatt landsmøte, og det de nå mener om bibliotek viser at nedlegginga av «bibliotekpartiet» Venstre er fullført. Utviklinga har hatt fire faser:

  1. Under valgkampen i 2013 var Venstre, sammen med SV, de fremste politiske pådriverne for den statlige bibliotekmilliarden, for øvrig inspirert av en kronikk av Ingeborg Rygh Hjorthen, daværende leder i Norsk Bibliotekforening.
  2. Under valgkampen i fjor var de mindre tydelige, men ville fortsatt «Styrke bibliotekene gjennom et nasjonalt løft for folke- og skolebiblioteker».
  3. Da de i vinter virkelig kom i posisjon til å bestemme, viste regjeringas «Jeløya-erklæring» ingen tegn til milliard eller konkrete løft.
  4. I uttalelsen om kultur på landsmøtet nå i april 2018 har Venstre senka ambisjonene sine til regjeringas nivå og er tilbake til like fromme ønsker som de fleste partia på Stortinget.

Nasjonalbiblioteket og samtida

Skjermbilde 2018-04-10 23.22.16Det britiske nasjonalbiblioteket arrangerte i desember en to-dagers dokumentarfilmfestival i anledning av at de har mottatt og vil formidle den kritiske journalisten, forfatteren og regissøren John Pilgers praktisk talt samla verker i digital form; 60 filmer, 90 radioprogrammer og over 1400 avis- og tidsskriftartikler. På bloggen deres om samfunnsvitenskap hadde Pilger sjøl en artikkel til forsvar for dokumentarfilmen. Stoffet om Pilger var tagga med «Current affairs», og de 33 artiklene der viser at British Library lever i nåtida og ikke bare mimrer om fordums imperiale helter, som Lord Nelson, Lord Beaverbrook og kretsen rundt dem.

I 2009 oppsummerte Marianne Takle i boka «Det nasjonale Nasjonalbiblioteket» at norske NBs «Utstillinger og arrangementer har vært historisk orientert, og lite diskuterende.» Dette har nok blitt bedre, men British Library fortjener litt ekstra oppmerksomhet for hva de gjør også med samtida.

Gode, runde år

marx bethnal red
Relieff av Marx i folkebiblioteket i Bethnal Green, Øst-London

Bloggeren har hatt en pause, til fordel for oppdraget med å lage et felles nettsted for diverse arrangementer i Oslo i anledning at det 5. mai er 200 år siden Karl Marx ble født. Samtidig som hans mest kjente og i alle fall mest leste verk, «Det kommunistiske manifest», runda 150 i februar. Og med bakgrunn som bibliotekar var det ikke til å unngå at det også ble ei side med lenker til bøker og bibliotek osv. osv. Som kan være utgangspunkt for bibliotek som vil lage Marx-utstillinger. Vær så god.

PS 16.4.: I anledning samme jubileum stiller den danske nettjenesten Faktalink, som leveres av biblioteksentralen DBC, med ei lenkesvanger nettside om Økonomiske teorier.

Tidsskriftoffensiv i folkebibliotek?

På Kulturrådets seminar om kulturtidsskrift fredag ble behovet for bedre formidling av tidsskrift i folkebiblioteka nevnt opptil flere ganger, først godt konkretisert av NBFs Mariann Schjeide, som blant annet oppfordra utgivere og redaksjoner til en høyst overkommelig innsats retta mot bibliotekarene i form av teasere, PR-materiell m.m. om det enkelte nummeret. Noe som ble understøtta av Tidsskriftforeningas Bente Riise og Kulturrådets Arne Vestbø.

Og Vestbø avrunda oppsummeringa si med behovet for bedre tilgang til metadata til tidsskriftartikler i bibliotekkatalogene. Jamfør bloggposten vår 28.2., der vi slo et slag for synliggjøring av tidsskriftartikler både i den kommende felleskatalogen bibsok.no og Bokhylla.no.

PS: På seminaret var det mye snakk om hvordan kulturtidsskrift kan tillate seg å eksperimentere, i motsetning til aviser blant annet. Her om dagen tvittra «Olav H. Hauge» dette fra dagboka si. 48 år har gått:

Kulturbarrierer

Ballade hadde 2.2. en sak om at det norske kulturlivet vil, men får ikke inkludering helt til. I hvert fall ikke på institusjonstoppene. Og ikke i mainstream musikkliv, for eksempel. Daglig leder Hilde Maisey i TrAP sier blant annet:

«– Noen deler av kulturlivet har barrierer rundt seg. Ser du på hvem som bruker hva, blir det tydelig hvem som opplever at kulturlivet er til for dem. Kulturbruken blant folk med minoritetsbakgrunn er for eksempel høyere enn majoriteten på bibliotek, og lavere på andre kulturtilbud.» (vår utheving)

Da er det framgang å spore i forhold til 1950-tallet i Eatonton, Georgia, US.