– a concept, an attitude – and this blog
«Libraries should be open, and free, and properly subsidized by an intelligent state that values knowledge.» says Philip Pullman in this excellent collection of authors saying how important libraries are to them. https://t.co/Z0gPKcdOe7
— Ian Anstice (@publiclibnews) May 28, 2018
Siden det er fredag: Dette er faktisk helt sant! Bloggeren var seksten, var ikke i London, men tv og den kulørte ukepresse var da finni opp. Riktignok mest i svart-hvitt.
Klassekampen i dag, 18. mai, 2018, skriver om de fysiske antikvariatene som er i ferd med å forsvinne. Noe av skylda får Nasjonalbibliotekets bokhylla.no: «Folk som skal ha en gammel doktoravhandling, trenger ikke kjøpe den lenger. Og faglitteratur er en ganske stor del av vårt marked.» Samtidig som «bokhylla.no kan være med på å skape interesse for eldre bøker».
Det sies også at «Vi hjelper biblioteker med å skaffe bøkene de mangler, og kart- og boksamlingen som Nasjonalbiblioteket har fra polarområdene, hadde ikke kommet til dem uten medlemmene våre sin hjelp.»
Revidert nasjonalbudsjett ble offentliggjort i dag. Når det gjelder Kulturdepartementets kapittel, kan vi få inntrykk av at det fortsatt er «idrettsminster» Hofstad Helleland som inntar kulturministerstolen, for tre av fem pressemeldinger handler om millioner til idrettsformål og X-Games. Men så finner vi også momsfritak for norske e-tidsskrift, også kalt merverdiavgiftsfritak. Dette er høyst bibliotekrelevant, og kanskje et tiltak som kan styrke den sørgelige bibliotekformidlinga av tidsskriftinnhold.
Men dette er noe regjeringa bare «tar sikte på å innføre». Siste setning lyder: «Den konkrete utformingen av regelverket må utredes nærmere av Finansdepartementet i samråd med Kulturdepartementet.»
Og hva med e-bøkene? Ikke ett ord om dem. Det hadde sjølsagt vært logisk å inkludere e-bøkene. Men tidsskrifta er sjølsagt – enda – billigere å gjennomføre.
>> Se også Lars Egelands blogg om dette: Revidert nasjonalbudsjett med avgiftspolitikk som hemmer åpen tilgang til forskning.
Atlas Obscura er en slags reiseguide med fokus på pussig- og sjeldenheter. Som bibliotek med gamle og sjeldne kokebøker, jamfør en artikkel her om dagen. Sammen med ærverdige kongress- og nasjonalbibliotek osv. osv. figurerer faktisk Deichmanske bibliotek her med en «1716 copy of the Complete Kitchen and Cellar Dictionary, written by the prolific German writer Paul Jacob Marperger.»
Et bibliotek som burde vært nevnt er svensk, nemlig Nordens største kokebokbibliotek i «Måltidens hus» i Grythyttan i Sverige. Der vi gjorde en av våre siste reportasjer for NBFs nå nedlagte tidsskrift Bibliotekforum (nr. 5, 2014).
Og når vi først er i reisemodus, kan vi anbefale dette om man skal på biltur i Midt-Sverige i sommer. Det blir bare en 40 minutters avstikker fra Karlskoga på E18. Man bør nok forhåndsbestille en guidet tur.
«Boghylden er den Stige, der fører til at blive Overmandens Lige». I Libanon har de tatt ham på ordet.
Vi må innrømme at vi på denne bloggen stort sett er negative til frivillighet. For eksempel når kommuner i Storbritannia velger å redusere offentlige folkebibliotek til statiske boksamlinger drevet av frivillige, gratisarbeidende bibliotekvenner, med andre ord amatører. Men i dag lenker vi til en BBC-snutt om den positive sida av det private bibliotekinitiativ. For etter frigjøringa av Mosul fra IS, har to medisinstuderende søstre starta en storstilt innsamling av bøker til et nytt bibliotek i byen.
Og dette skjer i ingen ringere bibliotekhistoriske omgivelser enn der oldtidsbyen Ninive lå, med Ashurbanipals bibliotek, et av sivilisasjonens aller første. Go hælj!
When I speak with colleagues in other countries about ‘unstaffed’ #libraries, they think I’m joking and are appalled to learn I’m not. Technology can extend services but not replace staff. At the end of the day, a #library needs a #librarian. @CILIPinfo in the @Telegraph today pic.twitter.com/UPALXzBK82
— Nicholas Poole (@NickPoole1) May 10, 2018
Michel Steen-Hansen siterte i går fra ei bokmelding: «Der kan næppe skrives nogen mere rørende apologi for de danske folkebiblioteker end Ahmed Akkaris nye bog, Mod til at tvivle». Det handler om islamisten som havna på et bibliotek på Grønland, ja, sjølve Grønland, og møtte Jostein Gaarders roman «Sofies verden».
Ikke sånn å forstå at «Akkaris omvendelse til oplysning, demokrati og ytringsfrihed uden videre kan generaliseres; vi kan næppe fragte samtlige unge jihadister fra ghettoerne til udsteder på Grønland og forvente lignende omvendelseshistorier. Men historien viser alligevel, hvor værdifuldt det er, at et moderne demokrati besidder ikke bare et begreb om dannelse, men også at denne dannelse inkarneres i institutioner som netop skole- og folkebiblioteker».
Så: «Det er ikke sikkert, at dannelsens institutioner er det første, der skal disruptes». Som det så smukt hedder der nede. I dronningriket jobber de med sin omstridte «ghettoplan», men der de ovenikøbet ha’r glemt biblioteket.
PS: Hva med Sofies verden i Groruddalen?
The more you push libraries towards arts & leisure the easier it is to privatise & commercialise them.
Libraries are, or should be, mainly about literacy, education & information, this is their true mission.#savelibraries— Alan Wylie (@wylie_alan) May 9, 2018
I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.
Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».
Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».
Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.
I dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastet sitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst med de samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».
I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.
I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.
I den norske utredninga og i BFs høringsuttalelse handler dette mye om fordeling av prosjektmidler. Men nettopp prosjektmidlene tar de svenske utrederne et generaloppgjør med. De sier rett ut: Les mer «Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!»
Haldens innbyggere og politikere har god nok hukommelse. De glemmer for eksempel aldri 30. november 1718, da Sverige kollapsa som europeisk stormakt på en bakketopp i nabolaget.
Men i Halden Arbeiderblad i dag er bibliotekar Hedvig Grønlund Moen i et leserinnlegg redd for at haldenserne «har glemt hva et bibliotek kan og skal være»! Fordi byens bibliotek så lenge har slitt med elendige bevilgninger, personalmangel og umoderne lokaler. Da kan faktisk folks vaner og lojalitet til institusjonen langt på vei gå tapt.
Ny Tid har oversatt en omtale av dokumentaren «The Reagan Show» (bare en smakebit for ikke-abonnenter, men originalen fins hos Modern Times Review). Noe denne filmen tilbyr et breiere publikum er det «beste» fra 6000 hemmelige opptak av USAs atomsprengninger mellom 1945 og 1962. Opptakene, som dette redigerte og kommenterte som ble lagt ut på Youtube i fjor, viser mye mer dramatiske følger av sprengningene enn det vi den gangen ble fortalt og vist i filmaviser og på TV, der kamera var plassert mye lenger unna. Vi leser: Les mer «Slipp arkivene løs, det er vår! (and war?)»
Folkebiblioteket på Rjukan stadfester mandag 7. mai tilnavnet «Det røde bibliotek» når de innbyr historikeren Knut Kjeldstadli til å foredra om 200-årsjubilanten Karl Marx. Bibliotekarene på Rjukan har i rundt hundre år, og særlig før 2. verdenskrig, kjøpt store mengder litteratur om arbeiderklassen og sosialismen. Det begynte med biblioteksjef Henrik Hjartøy og ble fulgt opp av blant annet Anders Andreassen. Samlinga måtte kreativt skjules under nazistenes okkupasjon mellom 1940 0g -45, ofte som «langlån» til pålitelige bibliotekvenner.
Rjukan bibliotek har en av de mest grundige omtalene i bibliotekdelen av Lokalhistoriewiki. Her kan vi blant annet lese: Les mer «Rjukans Røde Bibliotek feirer Marx»
Biblioteket tar saka #librarycase 
,_m%C3%A5lning_av_Gustaf_Cederstr%C3%B6m_(1845-1933).jpg){kind=link}