Talking about trends: the IFLA needs to reverse their own

IFLA’s brand new Trend Report update is a masterpiece in the art of avoiding difficult words or paraphrasing them. For example, the words disarmament and peace. The absence of these words from the report speaks volumes about the current war trend. These words are not receiving a single mention in the new trend report.

Sustainability, on the other hand, is a word that is underlined by IFLA’s President in her foreword. «I am happy that both of them [i.e. the 2021 trend report and the current 2022 update] are closely linked to my presidential theme – Libraries Building a Sustainable Future,» she writes. It’s just that ‘sustainability’ in the text of the report itself then every time the word is used refers to «our own sustainability».

Surely «we» – the librarians and the IFLA – must succeed in becoming more sustainable if the world development is to become more sustainable. But does saying so help us to to perceive the trends and understand where we are heading?

«We need to feel a sense of agency in the face of the future», the Report says. And: «This can be uncomfortable. That part of the brain that wants only to deal with the familiar will tend to resist, but we need to overcome this. The sense of agency mentioned above – that we can all make a difference and shape the future – can help in this respect.» Therefore: «We need to support emerging leaders to ensure sustainability, while also seeing that we can all develop.»

Why cannot «we» ourselves develop into those emerging leaders who feel a sense of agency and become actors for the future? Why do we not dare to use the words peace and disarmament? Could we also note a counter-trend to the ongoing new arms race, namely, the trend towards the abolition of nuclear weapons ? Concrete and existing evidence of this counter-trend is the UN Treaty on the Abolition of Nuclear Weapons that has already been signed by 92 states and ratified by 68. Why do we – the IFLA and the librarians – not do our best to strengthen that trend?

Having a sense of agency means feeling responsible for making the development less unsustainable. It would mean to reach out with the message that we – the librarians, the IFLA – support the UN and its Treaty.

By the way, the wars, the current arms race, and the other preparations for war, are the biggest threat to the environment and to the sustainability of any further development.

– IFLA – kondemneringsmodent

Grunnstøtt og kondemnert. Utsnitt: Flickr /Kystverket (CC BY-NC 2.0)

Toppfolk i IFLA-systemet er svært kortfatta om krisa i organisasjonen, til dømes Inga Lundén i SIGL-styret, som vi tidlegare i dag siterte frå Biblioteksbladet. Og i Tyskland er det knapt nok kommentarar å få frå IFLA-tillitsvalde:

Tidsskriftet BuB Forum Bibliothek und Information har i dag førebels publisert ein pdf med nokre spreidde sider frå det komande nummer 1/23. I leiarartikkelen, under tittelen Totalschade = kondemneringsmoden (!), får vi ein idé om kva som kjem. Blant anna at «For det store fleirtalet av medlemmane i den tyske IFLA-nasjonalkomiteen var det [alt som er avdekka, min merkn.] ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å uttale seg til BuB. Avslaga kom med berre få ord, men avslører desto meir om det tyske biblioteksystemet. Til dømes sa sjefen for eit av dei viktigaste biblioteka i dette landet til oss: «Eg synest ikkje den såkalla «handsaminga» av situasjonen i Biblioteksbladet og no BuB, er føremålsteneleg».

Redaktøren avsluttar: «Kor er dei, forkjemparane for informasjonsfridom og ytringsfridom i tyske bibliotek? Dessverre har vi ikkje funne dei i forskinga vår på IFLA-skandalen» [mine omsettingar].

I det komande nummer 1/23 av BuB kjem også det varsla intervjuet med noverande IFLA-president Barbara Lison, men i pdf-en får vi berre lese overskrifta: «Die Werte der IFLA sind nicht infrage gestellt» = Verdiane til IFLA står fast.

PS: Her på bloggen har vi skrive kritisk om IFLA sidan november 2020. Og har per i dag 25 artiklar.

IFLAs økonomiske sjanseseglas*

Klikk og les meldinga hennar

Australske Christine Mackenzie, IFLA-president frå 2019-21, gjekk, tradisjonen tru, over i styret for stiftinga SIGL etter perioden sin i IFLA-styret. Men på twitter 24. januar (sjå illustrasjonen) kunngjorde ho at ho sluttar i vervet då ho ikkje er einig i vedtaka til styret om retninga og leiinga av SIGL. Som «styremedlem med dissens kan eg ikkje lenger vere ei effektiv stemme i styret og ikkje tene interessene til fondet og mottakarane av støtte» (mi omsetting).

Svenske Biblioteksbladet køyrer denne saka i dag og minnar om SIGL sin natur: «SIGL förvaltar de mångmiljondollar-donationer som Bill och Melinda Gates stiftelse de senaste åren skänkt till organisationen. Det gör stiftelsen till en maktfaktor i relation till sin stiftare, vilket bekräftas av det faktum att huvuddelen av Iflas budget täcks av pengar därifrån».

BBL intervjuar også Inga Lundén, framleis styremedlem, som berre har denne kommentaren: «Styrelsen beklagar verkligen. Hon har gjort ett bra och viktigt jobb för SIGL».

* Sigl på islandsk kan tydast seglas …

– Lokalpolitikarane bergar biblioteka!

B for Bibliotek i Bodø

I november blogga vi om alvorlege varsel om budsjettnedskjeringar og at «den «nye» funksjonen som møteplass og debattarena kan vere den første som ryk ifølgje ferske avisinnlegg i BodøNordre FolloKragerø og Arendal». Men i Kommunal Rapport kan no NBF-leiar Vidar Lund under tittelen ovanfor fortelje at:

«Heilt på tampen av 2022 kom gladmeldinga om at bystyret i Arendal denne gongen auka budsjettet til biblioteket med 500.000 kroner. Vi må vone at det er fyrste del av ein snuoperasjon, men for biblioteksjefen var det for lite og for seint. … I Kragerø berga biblioteket frå å kutte 1/3 av personalbudsjettet. I Nordre Follo berga ei stilling, i Bodø berga to stillingar, i Ås berga Nordby filial – og fleire døme finst».

Dette er sikkert også resultat av lesarinnlegg og lobbyverksemd frå NBF-arar, fagrørsla og brukarar. Kunne vore fint å få vite kva som har virka? Har leita på FB-sidar osv., men ikkje funne noko særleg.

Og opplæringa av politikarar og administrasjon må pågå heile tida. Her eit døme på at ein kommunedirektør er alvorleg feilinformert: «Det kan òg bli aktuelt å kutta i tenester som ikkje er lovpålagde [min kursiv], men som mange har kjært. Som å kutta innan bibliotek og kulturskule».

Nokre ressursar om «kunstig intelligens» og ChatGPT

Syntetisk illustrasjon av Mystic Art DesignPixabay. Input: «Bok, Gammal, Surrealistisk, Fantasi, Sider, Ope bok»

Eit teikn i tida er «kunstig intelligens» og snakkisen rundt nyttår 2023; ChatGTP. Her nokre ressursar med (for det meste) tilknyting til bibliotek (kom gjerne med fleire i kommentarfeltet):

Bibliotekaren nr. 4/22. Temanummer. 6 artiklar (pdf)

Lars Egeland i Bok og bibliotek: Kunstig intelligens og fysiske bibliotek, Et reisebrev fra Virak-konferansen.

Perspektiv: Evaluering af Buggi «et digitalt inspirationsværktøj til børn i 3. til 5. klasse, der anvender emojis, interaktive visuelle elementer, metadata og kunstig intelligens til at foreslå skønlitterære bøger, der tager højde for børns læseniveau og personlige smag».

Faste søk på «public librarian ‘artificial intelligence’»: Google / Google Scholar / ResearchGate /

I tillegg har vi her på bloggen kategorienAI-Kunstig intelligens, med p.t. 21 artiklar, den første i 2017.

Søk på «kunstig intelligens» i Idunn.no /

Wikipedia Artificial intelligence Engelsk / #Risks / #Further reading / Ethics of artificial intelligence Engelsk / ChatGPT Engelsk

Kom gjerne med fleire gode ressursar i kommentarfeltet, så byggjer vi kanskje ut lista.

School Librarians Explore Possibilities of ChatGPT /

ChatGPT er så «skikkeleg» takk vere underbetalde kenyanarar

Omtrent like intelligent …

Det handlar igjen om den «kunstig intelligente» ChatGPT, maskina som kan gjere oppgåvene for skolelevar på få sekund, guide deg rundt på IKEA, lære deg avansert programering og erstatte journalistar – og bibliotekarar?

Vi siterte i går frå Computerworld, der IT-eksperten Erling Schackt minna om at «Lar du ChatGPT løpe løpsk på internett og lese alt, blir den nok ganske rasistisk og fordomsfull. Det er jo mye på internett som ikke stemmer».

Men magasinet Time 18. januar avslører korleis eigarane, det liksom progressive OpenAI, har løyst dette problemet, i alle fall førebels. I utgangspunktet var ikkje chatbot’en i stand til å unngå påverknad frå «violent, sexist and racist remarks» på nettet. Men for å trene programmet til å unngå slikt sende dei titusenvis tekstbitar til eit outsourcingfirma i Kenya: «Ein stor del av tekstbitane ser ut til å vere henta frå nettets mørkeste avkrokar. Nokre av dei skildra situsjonar i grafisk detalj, som seksuelt misbruk av barn, bestialitet, mord, sjølvmord, tortur, sjølvskade og incest».

Arbeidslause frå Kenya, Uganda og India fekk så jobben med å lese gjennom og tagge tekstbitar som slikt maskina må unngå, for berre 2 dollar i timen eller mindre.

Ein viss menneskeleg intelligens ligg altså likvel bak her …

PS: Treng du litt skeptisk input frå venstrekanten, les denne artikkelen i Jacobin.

Bokprisane, dei i NOK

Siss Vik sine Bokbrev på nrk.no kan vere greie å kikke på. I dag spør ho: Har krympflasjonen nådd bokbransjen?; «Flere nye syltynne romaner koster nær det samme som tjukke mursteiner». Ho har rekna på kor mykje du får per krone denne bokhausten. Til dømes:

  • Jon Fosse: «Septologien», 1251 sider, 233 ord
  • Jonny Halberg: «Johannes’ åpenbaring», 237 sider, 142 ord
  • Annie Ernaux: «Den unge mannen», 30 sider, 18 ord!

På ein blogg som denne kunne eg sjølsvsagt enkelt triumfert ved å spele ut bibliotekkortet. Til dømes (fjern)lånte eg før jul «The Nansen photographs» av Geir O. Kløver, ei bok på 712 sider (og 4,3 kg!), for kr. 0,00.

Men så enkelt er det jo ikkje; bokprisgalloppar har det med nådelaust å sprenge alle bibliotekbudsjett. Så då er vi like langt. Slik underteikna opplevde som biblioteksjef i ein liten Akershuskommune hausten 1978 då Thorkild Hansen kom på norsk med sin 780 sider tjukke «Prosessen mot Hamsun». ALLE ville låne boka, for denne var dyr; 290 kroner!! Vi kjøpte vel fem eks., men likevel blei ventelista månadlang. Før bøkene brått blei hyllevarmarar. Avisene hadde skrive så mykje om boka at dei fleste trudde dei alt hadde lese henne.

290 kroner var noko heilt skremmande nytt for éi bok. I den same avisa der eg fann annonsa er det annonsar for Asbjørn Eldens roman «Berte Ersons saga» til 48 kroner, Eva Funder Fleischer, «Miljøloven», 78 kr. Og lutefiskmiddag på Hotell Helsfyr for 38,-.

Og om romanprisen snart passerer 450 kroner, vil samtidig Kulturfondbudsjetta bli sprengde, med færre titlar som resultat. Ikkje minst i ordninga for omsette nobelprisromanar på 30 sider.

Hovmodet blant hyllene

Ehem …

I eit par månader no har vi latt oss imponere av, men også fått gode høve til å harselere med den «kunstig intelligente» ChatGTP. For vi representerer jo Biblioteket med Himmelhøge Kvalitetskrav og Kompetanse på Kunnskap.

Men då er det på sin plass, på ein fredag, å sitere frå eit intervju i Computerworld med teknologisjef Erling Schackt frå giganten Check Point Software. Han har både godt og dårleg å seie om ChatGTP og KI generelt, men vi merka oss særleg dette:

«– Lar du den [ChatGPT] løpe løpsk på internett og lese alt, blir den nok ganske rasistisk og fordomsfull. Det er jo mye på internett som ikke stemmer, påpeker Schackt. Å slippe den kunstige intelligensen løs på et bibliotek er heller ikke helt uproblematisk, forklarer han. – Dagens bøker er kanskje 80 prosent research og fakta, men for de øvrige 20 prosentene har vi kunstnerisk frihet til å legge til og trekke fra. ChatGPT lærer det siste også, men vet ikke om det er fakta eller fiksjon den trenes på».

Tenk dét, ja. Og med fare for å få Bernhard Ellefsen m.fl. på nakken kan vi leggje til kor raskt fagbøker på mange felt blir uaktuelle og villeiande. M.a.o. falske.

Go hælj!

Join our 1030 other followers

This blog, which deals with various – very important, if not existential – library issues, is mainly written in Norwegian and Swedish, but also with a number of posts in English. And the latter are all among the most important. Also note the translate tab at the bottom left.

If you want the blog post in your inbox immediately after publication, go to the box on the far right, enter your e-mail address and click «Følg meg» (Follow me).

IFLA/UNESCO goal: simply replace world peace with peace of mind?

Tomorrow, January 20, there will be a «IFLA/UNESCO Public Library Manifesto Webinar». The Manifesto in question has been translated and circulated in many languages. It is a fundamental text on the desired role of public libraries in this world, and a tool for librarians everywhere to explain to governments and people why public libraries are needed and should be further developed.

>> It seems that the webinar will be mostly about Scandinavian librarians’ work with the IFLA/UNESCO Manifesto, and will proceed partly in Swedish and Norwegian.

We, the bloggers at BiblioteketTarSaka*, intend to participate in the webinar. To get straight to the point, we are concerned about how one wording in the manifesto has changed over the years. It is unclear if we will have the opportunity to explain our concern during the webinar. But in any case, we hope to include something like the following in the webinar chat.

Les mer «IFLA/UNESCO goal: simply replace world peace with peace of mind?»

To underlege underkommuniseringar

Norsk Bibliotekforening har levert høyringssvar til Ytringsfrihetskommisjonen si utgreiing «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» til Kulturdepartementet og «mener at bibliotekenes rolle for å sikre ytringsfrihet er underkommunisert i utredningen. … Vi vil fremheve at fysiske arenaer der mennesker møtes ansikt til ansikt i mindre grad benyttes, og at fysisk nærvær gir en annen form for samtale og meningsbrytning enn gjennom digitalt filtrerte debatter. Bibliotekene som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt kan fylle en slik rolle, men potensialet er langt fra tatt ut».

Dette skjer dagen etter at herverande blogg kunne peike på ein alvorleg «Lokaldemokratisk bomtur» i samband med eit anna regjeringsinitiativ: «Lokaldemokratiet i foregangskommuner», eit program i regi av Kommunal- og distriktsdepartementet. Her måtte folkebiblioteka stå sentralt! Trudde vi. Men i dei aktuelle dokumenta er det ikkje spor etter b-ordet.

PS: «Debattbiblioteket» er eit langtfrå underkommunisert stikkord til artiklar på denne bloggen. Gjennom 16 år faktisk 185 artiklar medrekna denne.

Oppsnappa veke 3

SYNTETISKE FOTO. Journalisten skriv om slikt, og er innom redaksjonar som no har utforma politikk for dette: «- Vi skal aldri benytte oss av KI-genererte bilder eller video som fremstår som reelle, uttalte NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk. … Også Aftenposten har innført lignende interne retningslinjer, omtaler avisa selv tirsdag». Her på bloggen støtter vi oss på lesargruppa sin framifrå kjeldekritiske kompetanse. Illustrasjonen ovanfor kunne ha vore frå eit ukrainsk bibliotek med hol i taket, men er heimelaga med Crayion og kommandoen: «Snow in a library».

MUSIKKBIBLIOTEK ANNO 2023. Strøyming har no lenge vore den dominerande måten å lytte til musikk på, noko som har fått mange bibliotek (men ikkje alle) til å skrote samlingane av CD-ar o.a. Men det finst måtar for bibliotek å formidle strøymt musikk på også. Til dømes har biblioteket i Halden ei speleliste med lokale «nye spotifyutgivelser». Bergen offentlige bibliotek har sett saman p.t. 132 «public playlists». Den ikkje heilt uvesentlege ulempa er at brukarane må vere tingarar av Spotify. Her har trass alt lydboktilbodet i norske bibliotek blitt gratis via eigne appar. PS: Viken fylkesbibliotek ser ut til å vere det einaste norske biblioteket som framleis har denne skiva som, i tillegg til litt Beethoven og dyrelåtar, har vore på veg til Det Ytre Rom sidan 1977 med romskipet Voyager.

LANDETS VIKTIGASTE BOKHYLLE. Forfattaren av eit lesarinnlegg i Morgenbladet har sett statsminister Støre sin nyttårstale, men av ein eller annan grunn blitt meir hekta på bokhylla bak han enn formaningane hans til nasjonen. Og innsendaren blei like lite imponert som av forgjengar Solberg sin bokhyllebakgrunn frå fjor. Han kjem derfor med forslaget: «Hvert år gis det ut masse spennende og viktige bøker i Norge. Hvorfor ikke fylle bokhylla med dem? De vil garantert åpne for spennende samtaler og vekke en bokhylle som fortjener bedre, til live. Så legg bokhylla i statsministerboligen inn under Kultur- og likestillingsdepartementet, og fyll den opp med de samme bøkene som bibliotekene kjøper inn».

Finsk nedtur: – Bara en av tre använder längre bibliotekens tjänster

Også utlånet går ned. Skjerm- dump frå artikkelen i Hbl

Etter fleire års framheving her på bloggen av Finlands sterke satsing på folkebibliotek særleg frå 1990-talet, er det mildt sagt overraskande å lese Hufvudstadsbladet i går: «Under de senaste 15 åren har boksamlingarna i de offentliga biblioteken krympt med ungefär 9 miljoner böcker. Samtidigt har finansieringen minskat och bara en av tre finländare använder längre bibliotekens tjänster».

Forklaringa er ikkje ukjend for oss i Noreg: «Nya fritidsaktiviteter har kommit i stället, den tid som folk förr lade på läsning lägger de nu på till exempel digitalt spelande, nätet, sociala medier … ».

Men vidare: «Det är särskilt studerande och högre och lägre tjänstemän som övergett biblioteken, medan pensionärer och långtidssjuka lånar allt mer». Dette er vel ikkje heilt som i Noreg, i alle fall ikkje for oslostudentane sin del.

Vi har før sagt at vi ikkje trur på nasjonalbibliotekaren når han snakkar om ein gullalder for biblioteka, men ifølgje den siste SSB-spørjeundersøkinga i eit konona-upåverka år (2016) hadde trass alt 46 prosent vore på eit bibliotek dei siste 12 månadene (rett nok mot 54% på topp i 2004, side 30), men likevel betre enn i Finlands ca. 30% i dag. Så får vi sjå på neste norske kulturbarometer.

>> Nytt 19. januar: Nasjonalbiblioteket melder no frå ei undersøking at 47 prosent hadde vore på eit folkebibliotek dei siste tolv månadene. I tillegg hadde 7 prosent brukt biblioteket «berre» digitalt.

Lokaldemokratisk bomtur

Ein regjeringsnettstad heiter «Lokaldemokratiet i foregangskommuner». Dette handlar om at: «Kommunal- og distriktsdepartementet har tatt initiativ til et lokaldemokratiprogram (2022-2023). Gode eksempel på lokaldemokratitiltak skal vises frem til hele kommune-Norge. Sammen med syv utvalgte kommuner med ambisjoner for å videreutvikle sitt lokaldemokrati – foregangskommuner, vil departementet få frem gode eksempel på hvordan kommunene kan involvere innbyggere på måter som skaper engasjement og tillit». 

Eit program der folkebiblioteka vil stå sentralt! Trudde vi. Men i dei aktuelle dokumenta er det ikkje spor etter b-ordet.

>> Sjå også saka denne veka om Ytringsfrihetskommisjonen som ikkje har stor tru på biblioteket.

Men alle honnørorda vi er blitt vane med, som arena, møteplass, informasjonsutveksling og dialog, blir brukte i full monn. I departementet sitt Debatthefte står det ting som at «Målet er kommuner som har velfungerende demokratiske arenaer, der debatten går friskt, og til beste for innbyggere og lokalsamfunn…. Etabler faste arenaer og møteplasser for både informasjonsutveksling og dialog». Men ikkje éitt ord om biblioteket, ikkje eingong det sterkt profilerte «debattbiblioteket».

Og heller ikkje i andre dokument på nettstaden.

Kan nokon forklare? Er dette eit døme på dårleg kommunikasjon mellom departementa? Eller er det …

Les mer «Lokaldemokratisk bomtur»