Det uavhengige biblioteket

Tenk over denne tittelen. Er folkebiblioteket faktisk avhengig av noko eller nokon? Kva i all verda skal biblioteket trenge å lausrive seg frå?

Så kan du lese eitt eller fleire av dei 89 blogginnlegga vi har knytt denne kategorien til. For dette innlegget tilhøyrer den faste spalta kvar tysdag der vi forsøker å presentere bloggen som eit oppslagsverk! Vi pleier også å la vekas kategori bli representert ved eit utvalt innlegg. Det blir eit innlegg frå 2016 der vi, saman med blant anna Mariann Schjeide, R. David Lankes, Joseph Good og Mikael Böök, stilte det (leiande) spørsmålet (og svarte): «Det nøytrale biblioteket? Ja – og nei!».

Restriksjonar igjen?

Om biblioteket igjen må «gå sakte», eller uansett: Kvifor ikkje gjenbruke denne tenesta til biblioteket i Bergen: Frie e-bøker! For vi har vel ikkje høyrt noko frå Abid Raja og NB om fleire ekstraordinære e-bokmidlar?

Og vidare: Vi såg nyleg at biblioteka på Kongsvinger og Åsnes deler på e-ressurar og bidrar til å spreie arrangement frå Litteraturhuset i Oslo til folk i Glåmdalen. Ein slik avtale kostar sikkert ein del, men det finst mykje anna som det vil vere fritt å lenke til på den lokale heimesida, som arrangementa til Nasjonalbiblioteket. Dei har både podcastar og videoar.

Elles merka vi oss at på Viken fylkesbibliotek sitt nettseminar «Bibliotek i krisetider» blei det etterlyst «et digitalt veiledningstilbud ala Biblioteksvar som kan ivareta en god dialog med folk». Jamfør punkt nummer 12 på samlinga vår med tiltak for biblioteket etter korona.

Den bloggposten har vi dei siste dagane hatt mange nedlastingar av frå Sverige. Når no mange av biblioteka deira må stengje eller innføre restriksjonar, er det for første gong, og dei kan trenge gode råd frå oss.

Nytt bibliotek som OPS?

Vi merker oss ein omfattande debatt dei siste månadene om planane for nytt kombinert kino- og bibliotekbygg i Harstad. No finn vi omsider finn ei sak om dette som ikkje er bak betalingsmuren i Harstad Tidende, og det går på spørsmålet om finansiering. Skribenten er kommunestyrerepresentant Frode Bygdnes frå Rødt, som er spesielt forundra over at Arbeidarpartiet går inn for ei OPS-løysing; at kommunen avtaler med ein privat utbyggjar om bygging og vedlikehald i tjue år. Og: Dette betyr ofte at entreprenøren får styring med mykje av by- eller stadsutviklinga.

Interessant, trur vi, for fleire bibliotek i dette landet.

«Holdes unna bibliotekene»?

Viktigare kjendis på bibliotket? A. Strindberg på Gtbrgs stadsbibliotek

Hovudsaka i Klassekampen i går: «Holdes unna bibliotekene». Forklart med at «Stadig flere kjendiser skriver skjønnlitteratur, men bøkene blir ikke meldt opp til innkjøpsordningen».

Og så? Journalisten spør barnebokkritikar Guri Fjeldberg: «Flere av disse bøkene selger jo ganske godt. Er det egentlig så viktig at de havner hos bibliotekene?»

«– Ja, for når de ikke havner der, blir det et demokratisk problem. Det er mange barn som ikke får bøker hjemme, og da er det synd at de ikke får tilgang til disse populære bøkene».

Der kom det altså igjen: Ikkje innkjøpt av Kulturrådet = ikkje å få på biblioteket. Rett nok ei tilføying denne gongen: «Men man kan jo håpe at bibliotekene kjøper inn et par eksemplarer for egne midler».

Venstresidas dagsavis skriv mest om biblioteka blant riksavisene, men dei set heile tida ut liknande påstandar, den eine meir kunnskapslaus og/eller tabloid enn den andre.

Avisa nemner denne gongen fem kjendisar / forfattarar med bøker på marknaden i år. Vi sjekka i Biblioteksøk kor mange bibliotek som har kjøpt inn over eige budsjett:

Les mer ««Holdes unna bibliotekene»?»

Regjeringa i dag: Lokal biblioteknedstenging aktuelt i Noreg

Kommunane får ikkje velje så fritt lenger

Styresmaktene har lært sidan sist, nemleg å ha betre kontroll med lokale koronatiltak. For ein halvtime sidan refererte statsminister Solberg frå Stortingets talarstol (kl. 10.26.30) eit nytt rundskriv frå Helse- og omsorgsdepartementet. Her heiter det under overskrifta «Nye tiltak i regioner med mye smitte»:

«Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal vurdere nøyaktig hvilke tiltak som er aktuelle i ulike regioner i landet, slik at det kommer tydelig frem hvilke tiltak som er nødvendige å vurdere når smittesituasjonen utvikler seg. Kommuner i en bo- og arbeidsregion som innfører tiltak bør gjøre det mest mulig likt og samordnet. Rundskrivet med forslag til lokale tiltak vil oppdateres i henhold til endringene: … Stenge eller begrense virksomheter og aktiviteter som har stort potensial for smittespredning, som for eksempel svømmehaller, treningssentre, idrettshaller, bingohaller, museer, biblioteker, arrangementssteder uten fastmonterte seter og andre offentlige steder der mange møtes innendørs (våre uthevingar)».

Dagens uvanleg omfattande bruk av ordet »bibliotek» har ført til sterk treff-auke på Atekst

Dette er nye tonar: I den første bølgja denne våren fekk vi vite frå Kulturdepartementet og NB at «Regjeringen har ikke pålagt bibliotekene å stenge. Folkebibliotekene er kommunale, og regjeringen kan ikke overstyre kommunalt selvstyre med mindre Stortinget vedtar nye forskrifter til gjeldende lovverk (lenka er til ein kopi på Wayback Machine. For NB må slette slike gamle og frå og med i dag fake news). Men heldigvis tok organisasjonane ansvar.

Så blir det mindre press på eventuelle stengjeglade biblioteksjefar.

Er du stengjeglad?

I Bergen var dei for tre år sidan ekstra stengjeglade på biblioteket. Men avgrensa til fjernlånet

For tjue minutt sidan publiserte det svenske Biblioteksbladet dette debattinnlegget av biblioteksjefen i Mora: «Superspridare av demokrati – så varför stänger bibliotek?». Ho reagerer på det ho kallar «stängningsglädje» og har ein teori om at dei stengjeglade eigentleg er leie av alle dei håplause lånarane: «Kan det vara möjligheten att slippa konfronteras med de där helvetiskt dryga biblioteksbesökarna som orsakar euforin?»

Nytt 7.11.: Ikkje alle svenskar ser det slik.

Eg har akkurat sett ferdig Thomas Seltzers NRK-serie «UXA» der den siste episoden handla om kor uforsonleg to-delt USA er blitt, ikkje etter rase, religion eller klasse, men etter partipolitikk. Noko liknande er på gang i det svenske bibliotekmiljøet også. Veldig sterke meiningar og formuleringar på begge sider; eg minna om det for to dagar sidan også, slik det framgikk på nettstaden til BiS.

Men vi får det vel her i landet også, no som kommunar og regionar er ulikt råka av viruset. Og no som vi veit at avgjerdene skal gjerast lokalt. For i mars trudde dei aller fleste at Nakstad og Høie og co. hadde bukta og begge endane.

Dog

Bibliotek og slott høyrer saman i dansk statsadministrasjon. Likevel budsjettreduksjonar. Feil: De har lige haft en omorganisering

På den danske nettstaden SøndagAften heiter det no at «2010’erne var gode år for kulturen». Men dog, alligevel, som det heiter på dei kantane: «De traditionelle kulturområder som kulturarv, medier, biblioteker, scene og musik har dog haft en reel nedgang i løbet af tiåret. Væksten har især været indenfor folkeoplysning og anden/tværgående kulturel aktivitet».

Så lenge underteikna har jobba i og med bibliotek har Danmark, og Finland, vore dei store førebileta, med best og mest både ressursar og kompetanse i land vi kan/bør samanlikne oss med. Men alt for eit par år sidan var ordet «bibliotekskrise» blitt vanleg å høyre også i dronningriket, blant anna i eit intervju vi gjorde med forbundsleiar Tine Segel for Bibliotekaren.

Biblioteket, krisa og demokratiet: BF tar ansvar der NB sviktar

«Bibliotekarens kompetanse er samfunnskritisk», heiter det i ei politisk fråsegn forbundsstyret i Bibliotekarforbundet legg fram for landsmøtet om eit par veker. Ordet samfunnskritisk fekk brått denne våren, ifølgje blant anna Språkrådet, den nye meininga «samfunnsnødvendig og … samfunnsviktig, som i samfunnsviktig infrastruktur». Men når Bibliotekarforbundet no bruker uttrykket, er det også i den «gamle» meininga at «biblioteket skal bidra til utvikling av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen». Slik det står i den nasjonale bibliotekstrategien.

Men, held BF-styret fram, med fokus på koronaen (våre uthevingar): «Utover dette er det lite som peker mot at biblioteket har noen spesiell rolle om en krise skulle inntreffe. I forbindelse med vårens gjenåpningsproblematikk ble det tydelig at biblioteksektoren mangler en nasjonal aktør som kan være broen mellom departement, bibliotekeiere (både kommunale, fylkeskommunale og staten) og de bibliotekansatte. Flere etterlyste at Nasjonalbiblioteket skulle ta en tydeligere rolle som bindeledd mellom bibliotek og departement. Nasjonalbiblioteket gjorde det klart at de ikke ser på det som en del av sitt mandat å være bibliotekets stemme nasjonalt».

Jf her på bloggen 8. mai: «Koronarettleiar for norske bibliotek: Organisasjonane tok saka!»

BF-styret konkluderer: «Bibliotekarforbundet ønsker å være en samarbeidspartner og en premissleverandør i det videre arbeidet med å definere bibliotekets rolle i krisetider».

PS: Relevante stikkord på bloggen er «Samfunnsoppdraget», «Det uavhengige biblioteket» og sjølvsagt «Korona og biblioteket».

Svenske bibliotek over i fase 2. Eller fase 1?

Svenskane var tidlegare gode til å leve i isolasjon. Klikk og kikk

For dei har i liten grad vore gjennom korona-nedstenging, som alle norske bibliotek frå mars til juni. Men no er det snakk om heilt eller delvis kroken på døra fleire stader.

Derimot har dei hatt diskusjonar som vi (enno) ikkje har hatt i særleg grad (?), som denne som fann stad på BiS, Bibliotek i samhälle: Ein bibliotektilsett uroa seg her for eigen og andres helse ved å halde ope nesten som vanleg, men blei av andre tillagt haldninga at biblioteket ikkje er «en samhällsviktig verksamhet».

Bibliotekarar mot kupp

«Alle» i bibliotekfeltet er for demokrati. Konferanse på konferanse har demokrati som tema, og dei siste tiåra har vel alle strategiske dokument om folkebiblioteka fokusert på dette. I vår del av verda handlar det mest om å slå inn opne dører. I USA derimot, kan det snart bli langt meir konkret og tilspissa. Social Responsibilities Round Table (SRRT) er ei «spesialgruppe» av den US-amerikanske bibliotekforeininga ALA. Dei har no sett det naudsynt å vedta ei fråsegn om å slutte opp om fredelege demonstrasjonar mot alle forsøk på å ikkje respektere resultatet i presidentvalet 3. november.

SRRT viser til eit sett med ti råd frå organisasjonen Choose Democracy dersom det blir uro etter valet. Eit døme på svært konkrete førebuingar er dette rådet:

«To start preparing, talk to at least 5 people who would go into the streets with you — the safest way to take to the streets is with people you know and trust»

Choose Democracy har fire krav:

  1. We will vote.
  2. We will refuse to accept election results until all the votes are counted.
  3. We will nonviolently take to the streets if a coup is attempted.
  4. If we need to, we will shut down this country to protect the integrity of the democratic process.

Bibliotekvennen Jan Myrdal er død

Jan Myrdal i arbeidsrommet i Fagervik 1995. Foto: Anders Ericson (CC BY-SA 2.0)

Han var kontroversiell på mange område, og intervjuet underteikna gjorde med han i 1995 i den dåverande heimen i Fagervik for Bok og bibliotek, nr. 8, 1995, opnar med at kranglane hans med bibliotekarstanden hadde vore langvarige: «Han har kritisert og kommentert stort og smått ved dei svenske biblioteka. Han og Författarförbundet har blant anna aksjonert mot klassifikasjonssystemet! Dei har ved fleire høve reagert på korleis Bibliotekstjänst plasserer bøker i båsar, der dei etter deira meining ikkje høyrer heime. På toppen av det heile har venstreradikale Myrdal uttrykt tvil om folkebiblioteka eigentleg burde vere offentlege! I alle fall må bibliotekarane frigjere seg frå rolla som kommunetilsette, har han sagt. For ein kommunal institusjon kan aldri overtyde folk om at det er bra å lese!».

Elles er intervjuet fullt av sitérbare utsegner som denne: « – Browsinga – den nyfikne litterære hyllevandringa i det opne biblioteket – er avgjerande viktig for folk. Men eliten forstår ikkje dette. Akademikarane går på skjener, mens dei folkelege intellektuelle browsar. På folkebiblioteket skal til dømes ein handverkar kunne ha gleda av å snuble over ei bok om brubygging før ingeniørane si tid».

Vi har også sitert han tre gongar på denne lista. Gå ned til «Andre verdifulle utsagn».

Meirope, på Eidsvoll?!

Vi må ha tatt grundig feil då vi her om dagen dødsdømde dei meiropne bibliotektilboda med bakgrunn i korona-epidemien og krav til trygge publikumslokale. For i dag fann vi først dette frå Deichman om berre å «korte ned på ordninga» og så dette frå Eidsvoll bibliotek om klargjering for meirope tilbod. Rett nok med atterhald: «Så fort koronasituasjonen tilsier det… ».

Men det kan vere fleire grunnar til at lånarar ikkje har lyst til å låse seg inn og risikere å vere aleine på kveldstid på Eidsvoll bibliotek.

Men ha ein god Halloween 🙂

Ostehøvling av Deichman

Og du lurte på kvifor ostehøvling er metoden i Oslo? Foto, utsnitt: Alexander Ottesen, (CC BY 2.0).

Dagsavisen i dag om 2021-budsjettet i Oslo og svar frå etatane på spørsmålet «Hva betyr dette budsjettforslaget for dere?»:

«Deichman skriver lakonisk at de «registrerer» at det heller ikke i år følger investeringsmidler til den nye bibliotekplanen for Oslo. Dermed ryker planen om pop up-bibliotek på St. Hanshaugen, og de beklager seg også over at det ikke er penger til oppgradering av Deichman Holmlia. Mens ostehøvelkuttet på tre millioner kroner skriver de at de tenker å løse med å korte ned på ordninga der man kan gå på biblioteket utenfor åpningstidene, det som kalles «Meråpent bibliotek».

« … korte ned på ordninga …»? Elles har vi inntrykk av at koronaen har sett stopp for all meiropning?

Betre enn torghandlarane! (det er fredag)

Namnet på torghandlaren er sendt spalta «På teppet» i Klassekampen, avd. «Godt navn». Kjelde: Digitalt museum.

Lat oss halde dette internt med tanke på framtidig rekruttering (derfor bruker vi ikkje l-ordet her): Ifølgje Fri fagbevegelse ligg no bibliotekarane framleis etter skulptørane, men har passert torghandlarane.

Elles ligg vi 4610 slike einingar vi snakkar om etter gjennomsnittet og får 43,6 prosent av det toppleiarane i offentlig administrasjon får i månads-l.

Himalaya nådde ikkje opp

>> OPPDATERING 30.10. kl 8.20: Sjå kommentar frå bibliotekarelin nedanfor: Saka vender med dette frå kritikk mot norske bibliotek for ikkje å kjøpe boka til Fatland til kritikk mot NB og Biblioteksøk for å operere med to parallelle postar på boka. Pluss: I den førstnemnde posten heiter det at boka er på «engelsk»?!

Når riksmedia skriv noko redaksjonelt om bibliotek er det ofte om innkjøpsordninga, typisk når Kulturrådet har nulla ein forfattar som er minst B- eller helst A-kjendis. Som VG måndag, der Erika Fatland si nye bok om Himalaya ikkje er blitt innkjøpt. Og då kjem sjølvsagt den ikkje uvanlege formuleringa: «Boken ble ikke innkjøpt av Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa – og blir dermed ikke kjøpt inn til norske bibliotek» (vår utheving). Som om ingen norske bibliotek kjem til å tilby henne.

Men ved dette høvet har dei dessverre langt på veg rett. For fire dagar sidan fann vi på Biblioteksøk at 26 bibliotek hadde boka, og i dag er det berre 6 fleire. Altså ca. kvart tiande bibliotek. Men vi skal følgje med vidare.

VG fekk med seg at den blodferske utgreiinga om alt dette, «Logikker i strid», går inn for at ordninga for sakprosa bør bli «mer lik» dei andre ordningane. Men utvalsleiar Anne Oterholm i K-rådet minnar om at «statsbudsjettforslaget i oktober ikke akkurat kom med noen utvidede budsjettrammer her. Den automatiske ordningen har mange fordeler, men det vil koste».

PS: Dei høgaste toppane i Himalaya er rundt 8500 meter høgare enn toppane som er omtalte i ei anna toppturbok av året som bloggaren er medforfattar til, men denne ligg ikkje så langt etter Himalaya-boka til Fatland, med førekomstar i 27 bibliotek. Denne kjem heller ikkje på Fondet, men er framleis i netthandelen 🙂