Folkebibliotek i de fleste land vi sammenlikner oss med sliter med å få tilgang til e-bøker, og i kanskje enda større grad lydbøker. Bare papirboka er business as usual. I motsetning til hva mange var skråsikre på for få år siden, ser e-boka ikke ut til å fortrenge p-boka. Mens derimot den elektroniske lydboka på kort tid har frigjort seg fra CD-ene (og i Norge Digikortet) og trives nå veldig godt i den abonnementsbaserte strømmetjenesten og appen Storytel, og muligens etter hvert hos konkurrenten Fabel.
Det svenske «forlagseventyret» Storytel var hovedoppslaget i Morgenbladet forrige uke. Den seks siders reportasjen ligger vel bak betalingsmuren, derfor noen highlights:
- «I dag selger … Storytel 10 millioner bøker i året bare i Sverige, og har en børsverdi på 3,54 milliarder svenske kroner» (ja, de regner ei påbegynt lydbokfil som et «salg»).
- «870 000 nordmenn … hører på lydbøker minst én gang i året».
- Et team på Storytel i Stockholm «jobber med … Storytel Originals. Der lager de stories først og fremst for lyd … . Boken kan dermed ende opp med å bli et blandingsprodukt: ikke helt lydbok, ikke helt podkast, ikke helt hørespill».
- «Det vi kommer til å se mer på, er om enkelte bøker skal omredigeres for å bli bedre lydbøker.»
- «The New York Times meldte nylig at Netflix alene skal bruke 65 milliarder norske kroner på å lage innhold på egen hånd de neste årene. På samme måte kan de store lydbokdistributørene kortslutte prosessen og bli sine egne forlag som produserer helt eget stoff, som Storytel Originals.»
- «Nå nylig fikk de [Storytel] 200 millioner i innskudd fra investorer for å fortsette sin vekst også utenfor Skandinavia. De utvider blant annet til Spania, India, De forente arabiske emirater og Russland. Klarer de etablere seg der, står resten av verden lagelig til for hugg.»
Det innrømmes at i de små landa og språkgruppene våre vil slett ikke alle boktitler komme som lydbok. Innlesing koster penger, og det vil være dårlig butikk å lese inn smale titler. Men hvor lenge? Databasert talesyntese er i utvikling. Den gjør ennå ikke jobben perfekt, men mye raskere og effektivt. For eksempel har Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek brukt den avanserte talesyntesen Brage til innlesing av studielitteratur for lesehemma i mange år.
I tillegg leser vi i Morgenbladartikkelen at «I Norge har forfatterforeningen satt i gang et pilotprosjekt hvor de hjelper forfattere som sitter på sine egne, ubrukte lydbokrettigheter til å lese dem inn selv og distribuere dem til lydboktjenestene, uten et forlag i ryggen.»
Men hva med biblioteket når:
- Stadig flere av de populære bøkene, og de noe mindre populære, blir kommersielle strømmeprodukter til mobilen,
- og til overkommelige priser for mange (månedsabonnement på 199 kroner for Storytel i Norge),
- og med mulighet for nedlasting, og ubegrensa bruk,
- og dermed blir førstevalget for mange av lesehestene blant oss?
- Og regjeringa ikke plutselig finner ut at de vil sikre e-boka og e-lydboka for bibliotekbrukerne for en kostnad som alle kommuner kan leve med
- Med andre ord virkelig gjennomføre et storstilt bibliotekløft ved å endevende litteraturpolitikken i forhold til i dag?!
PS: I en anmeldelse vi gjorde for tidsskriftet Bibliotekaren av den svenske bibliotekutredninga «Den femte statsmakten» i september, var vi kritiske til mye, men positive til kapittel 7, om e-bøkene og e-lydbøkene. Forfatteren av dette kapitlet, Jesper Klein, har fått med seg det aller meste som kan sies om dette, så les det! Men saken i Morgenbladet for ei uke siden viser at ting skjer så fort nå at utredninga burde vært rullert hvert halvår.
Leave a Reply