eReolen kan fort bli en parentes i den danske bibliotekhistoria
>> Oppdatering av debatten – se nederst i blogginnlegget.
I et større oppslag onsdag i Berlingske Tidende åpner Danmarks kulturminister Mette Bock for at folkebibliotek kan «overlade udlånet af digitale bøger til en privat virksomhed … hvor brugerne betaler for et abonnement.» Bock tilhører Liberal Alliance (LA) som har på programmet at «Der skal være en vis brugerbetaling på alle kulturelle institutioner, f.eks. museer.» Bibliotek er tydeligvis ikke noe unntak.
I BT-oppslaget lar hun seg i tillegg inspirere av sjefen for en konservativ tenketank som drømmer om at biblioteket overlater både medievalget og utlånet (les: utleia) av e-innhold til en kommersiell leverandør. Men biblioteket må sjøl sørge for det som som «markedet ikke skriger efter».
Slike eksterne baseløsninger bruker norske fag- og også folkebibliotek i dag, for eksempel Pressreader, men med den forskjellen at … publikum slipper å betale.
eReolen, de danske folkebibliotekas nasjonale plattform for e-innhold, har i perioder slitt alvorlig med å få e-bokavtaler med forlaga, særlig de største. For tida er det noe bedre, men på dagens liste over forlag som leverer (per 19.11.2018), mangler fortsatt 5 av 10 av de største forlaga både når det gjelder skjønn- og faglitteratur for voksne (side 43). Forleggerne maser ikke med brukerbetaling i dag, men vil nok ikke ha mye imot modellen fra oppslaget i Berlingske, hvis den viser seg politisk mulig.
Signalene fra kulturministeren fikk Socialdemokratenes kulturtalsmann Mogen Jensen til å protestere på nettstedet til dansk TV2. Kommentarer har også kommet fra de to største bibliotekorganisasjonene, men det de sier og ikke sier er foruroligende: Bibliotekarforbundets kommentator er bare opptatt av andre, for såvidt viktige, forhold som ble tatt opp i BT-artikkelen, som prioritering av ulike bibliotektilbud. Det samme gjelder Danmarks Biblioteksforenings direktør på bloggen sin. Han gjengir i alle fall utspillet om outsourcing og brukerbetaling, men avfeier det som «en misforståelse».
Jeg er redd det blir for enkelt. For tanken er slett ikke ny, og de danske nyliberalistene ikke aleine. For tre måneder siden foreslo en toppfigur ved et universitet i New York at Amazon burde overta for biblioteka – fullt og helt. Artikkelen hans på sentral plass i det ledende økonomitidsskriftet Forbes fikk likevel så sterk motbør at det ganske raskt ble tatt vekk (men sånt skjer ikke hver dag, jf Wikipedia), men det kan fortsatt studeres blant annet hos CNN.
I Norge de siste åra har nyliberalister i Civita og Minerva vært inne på liknende.
Og ironisk nok er en helt eller delvis kommersiell «bibliotekmodell» aller grundigst gjort rede for i en norsk publikasjon og av en person som på mange måter var en av landets mest profilerte bibliotekvenner i mange år, nemlig Jon Bing, i boka «Rettslige konsekvenser av digitalisering». Oslo, TANO, 1995. Se blant annet på side 58 ff, der brukerbetaling for elektronisk innhold blir seriøst drøfta som en løsning.
Noe av grunnen til at dette ble «liggende i en skuff» er nok at i åra som fulgte ble mye relativt verdifullt innhold lagt åpent ut på Verdensveven, også av de rettmessige eierne. Og at i alle fall folkebiblioteka ganske passivt overlot Internettet til publikum etter at Google utpå 2000-tallet begynte å levere sine imponerende lange og tilsynelatende presise trefflister (vi har utdypet dette, men på utenlandsk; gå til mellomtittelen «The LTC portal»).
Men i dag dukker ideene opp igjen, når bøkene og lydbøkene strømmes så smertefritt og vi har fått abonnements- og mikrobetalingssystemer som virkelig fungerer.
PS: På Facebookgruppa «Ordet er frit – biblioteket er dit» går debatten. Start 16. november.
Debatten fortsetter:
- 19.11. 2018: «Det er udannet og udansk at omdanne biblioteker til en online-abonnement». Innlegg av Jane Jegind (V) By- og Kulturrådmand Odense og Steen Bording Andersen (A) Kulturudvalgsformand Aarhu, i Berlingske Tidende Gjengitt på Biblioteksdebat.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply