Archive for ‘Gratisprinsippet’

februar 25, 2019

Innteningskravet må vekk

Hovudoppslaget på kultursidene til Klassekampen 25.2. handlar om purregebyr eller ikkje i folkebiblioteka. Dei fleste som er intervjua har anten kutta det ut eller vurderer å gjere det, anten til barn eller også vaksne.

Nokre meiner likevel gebyr har ein funksjon og er i tvil om det rammar sosialt.

Mest tvilsamt meiner vi det likevel er at bibliotek må halde på gebyr fordi dei har pålegg om inntening. Sandnes, som viser til dette i ei bisak i avisa, er ikkje det einaste.

Dette blåruss-påfunnet frå 1980-åras tidlege New public management-epoke står i grell kontrast til heile bibliotekideen og til og med den blå-blå Granavolden-plattforma med dei mange godorda om lesefremming, skulle vi meine.

Biblioteksjefar som framleis slit med dette burde vel kunne få hjelp frå bibliotekorganisasjonane?

Saka i Klassekampen byggjer på ein artikkel i Bok og bibliotek nr. 1. Som igjen i stor grad byggjer på, og viser til, denne bloggposten vi hadde i desember.

februar 23, 2019

I desse Gisketider

NRK.no etter budsjettlanseringa i 2007. Klikk og kik.

For ti-femten år sidan var det raudgrøne tider i regjeringskvartalet, også på kulturfeltet med eit motig, sjølverklært kulturløft. Og med Trond Giske som sjølve kulturløftministeren dei første fire åra. Men underteikna, då i eigenskap av nettredaktør i Norsk Bibliotekforening, hugser korleis han heile tida avviste NBF-leiar Anne Hustad sitt krav om eit meir presist og ambisiøst bibliotekløft. I budsjettlansering etter budsjettlansering parerte han det med lovnad om ei storveges bibliotekmelding. Noko også Knut Olav Åmås kommenterte i den minnerike kronikken Blålys for biblioteket. Men bibliotekmeldinga skulle ikkje stoppe den markante bibliotek-nedturen, trass i kulturløftet, ifølgje Anne Enger-utvalet i 2013.

Men dette skal skal også seiast om Trond Giske og biblioteksaka:

read more »

desember 11, 2018

Også i Sverige og UK: Bibliotek-bøter lønner seg ikke

Overdagspenger har blitt et debattema her på bloggen den siste uka (se flere kommentarer etter bloggposten). Nå pusher også den svenske bloggeren Peter Alsbjer lenker om bibliotek som har slutta med förseningsavgifter, både i Sverige og Storbritannia.

Han viser til Biblioteksbladet som formidler at «Att ta bort förseningsavgifterna blev en lyckträff för Karlskoga bibliotek. Svinnet har inte ökat och personalen kan ägna sig åt uppgifter som är viktigare för verksamheten». De har spart inn 40 prosent av en stilling, som før ble brukt til dette.

Og i UK skriver Libraries Hacked om to trender internasjonalt:

read more »

Stikkord:
desember 6, 2018

Bort med bøtene!

Skjermbilde 2018-12-06 22.03.46

Fra ei utstilling i Drammensbiblioteket

Dagens foredrag fra TED handler faktisk om overdagspenger! Library fines. På 13 minutter og 53 sekunder imøtegår bibliotekaren Dawn Wacek fra La Crosse, Wisconsin, USA, alle argumenter for bibliotekbøter. Kutt dem ut! Er den klare beskjeden. Det lønner seg på alle måter.

I denne byen med 50 000 innbyggere pluss omland hadde 10 000 lånere slutta å bruke biblioteket fordi de hadde ei eller flere bøker de ikke hadde levert. Og dette er de fattigste og ressurssvakeste, de som trenger biblioteket mest.

>> Nytt 11.12: Også i Sverige og UK: Bibliotek-bøter lønner seg ikke.

november 18, 2018

Danmark: E-bøker ut på anbud? Og med brukerbetaling?

Skjermbilde 2018-11-19 00.40.55

eReolen kan fort bli en parentes i den danske bibliotekhistoria

>> Oppdatering av debatten – se nederst i blogginnlegget.

I et større oppslag onsdag i Berlingske Tidende åpner Danmarks kulturminister Mette Bock for at folkebibliotek kan «overlade udlånet af digitale bøger til en privat virksomhed … hvor brugerne betaler for et abonnement.» Bock tilhører Liberal Alliance (LA) som har på programmet at «Der skal være en vis brugerbetaling på alle kulturelle institutioner, f.eks. museer.» Bibliotek er tydeligvis ikke noe unntak.

I BT-oppslaget lar hun seg i tillegg inspirere av sjefen for en konservativ tenketank som drømmer om at biblioteket overlater både medievalget og utlånet (les: utleia) av e-innhold til en kommersiell leverandør. Men biblioteket må sjøl sørge for det som som «markedet ikke skriger efter».

Slike eksterne baseløsninger bruker norske fag- og også folkebibliotek i dag, for eksempel Pressreader, men med den forskjellen at …

read more »

oktober 11, 2018

Faktisk sant: Bibliotekbruk gir økt boksalg!

I forbindelse med EU-parlamentets vedtak om å stoppe spredning av nettinnhold via sosiale medier har vi våga å antyde at det kan da ikke være så mye verre enn gratis lån av bøker på biblioteket? For det burde være liten tvil om at den ene sida ved gratis utlån er at det øker boksalget. Biblioteket skaper lesere og øker litteraturinteressen generelt. Vi har bare ikke hatt beviset for det. Men nå er det kommet:

På OCLCs nettsted ligger det nå en artikkel som bygger på undersøkelser av akkurat dette: Nettbokhandler og bibliotek utfyller hverandre, de er ikke konkurrenter. Det gjelder ikke bare bøker, men også lydbøker, musikk og film.

Utgangspunktet for undersøkelsen var en artikkel i bissnisblekka Forbes i fjor, der det ble hevda at Amazon kunne erstatte biblioteket. Dette førte til kraftig debatt og motargumenter, såpass at artikkelen ble tatt av etter kort tid.

september 29, 2018

Klar svensk tale etter Brussel

Skjermbilde 2018-09-29 23.40.09

Fra Stockholms stadsbibliotek. Foto: Bloggeren. Men kan bildet av skjermen bli ulovlig?

Svensk biblioteksförening har reagert raskt og godt på EU-parlamentets omstridte vedtak om opphavsrett 12. september. I en uttalelse signert Johanna Hansson, foreningas leder, er de kritiske på svært mange punkter, og hun trekker konklusjonen at biblioteksektoren må kreve unntak fra viktige deler av direktivet. EUs ønske om lisensordninger i øst og vest er ingen god løsning for bibliotek.

Hansson minner om at prosessen som nå nesten er avslutta (det gjenstår en lukka runde mellom rikspolitikerne i hvert av EU-landa, og så en siste avstemming) skulle blitt en modernisering av opphavsretten i tråd med teknologi- og medieutviklinga de siste tjue åra. Kreativiteten og innovasjonen på Internett kunne her fått en juridisk plattform. På flere områder og i flere land blir nå etablert praksis reversert.

Hansson skriver så blant annet (dette er en virkelig god uttalelse fra et bibliotekstandpunkt, så les hele):

 

read more »

august 28, 2018

Verdens beste bibliotek, men tar betalt for hjemlån

wlic kuala 18Under verdenskonferansen WLIC for bibliotek i Kuala Lumpur var Biblio på Tøyen i Oslo en av de nominerte til prisen Library of the Year, men under utdelinga i dag ble vinneren det nederlandske biblioteket KopGroep Bibliotheken.

Igjen er det arkitekturen som gjør utslag, kan man få inntrykk av. For juryen var det tydeligvis uinteressant at vinnerbiblioteket, som de fleste i Nederland, opererer med ei lang prisliste for lån og en del annen bibliotekbruk.

 

 

juni 14, 2018

Ikke helt det samme

 

juni 3, 2018

Skei Grande gir og tar

trine skei Grande april18Offensive ministerutspill om folkebibliotek vokser ikke på trær, men da får vi sette pris på de defensive. Ifølge Bok og bibliotek 1. juni avskriver Trine Skei Grande privat drift av bibliotek, og dette er vel det viktigste bibliotekpolitiske utsagnet siden Giske gikk med på NBFs linje i revisjonen av åndsverklova i 2005. Da til slutt et enstemmig Storting stadfesta gratisprinsippets nærmest uttømmende omfang så tydelig som det går an, ved bl.a. å si at: ”Loven skiller ikke mellom materiale i papirform og digitalt materiale”.

Men samtidig kommer nå kulturministeren med noe helt nytt i forhold til Jeløyerklæringa når hun ønsker at folkebibliotek «skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter». Dette har vært prøvd før, med svært blanda hell både i fag- og folkebibliotek. Rogaland fylkesbibliotek, sammen med det daværende Høgskolesenteret i Rogaland, tok initiativ til en slik tjeneste for drøyt tjue år siden, men staten ga da klar beskjed om at fylkes- og deltakende folkebibliotek måtte trekke seg ut etter at brukerbetaling var innført. Med henvisning til samme lovfesta gratisprinsipp.

Og har vilkåra endra seg vesentlig? Riktignok fins mye mer tilgjengelig på Nettet i dag, men samtidig er folk blitt flinkere til å søke og finne. Da gjenstår de virkelig vriene spørsmåla, og rundt de spesielle tjenestene og basene som kan hjelpe, er betalingsmurene høye, og det kreves ofte årsabonnement. Jamfør det vi skreiv om Lovdatas samling med dommer denne uka.

I tillegg krever disse brukerne rask og utfyllende levering og tilgjengelighet bortimot 24/7. Og høy og jevnlig vedlikeholdt kompetanse. Bloggeren jobba faktisk med dette ved en ingeniørhøgskole i 1990. Dette var en betalingstjeneste, og når det gjaldt kapasitet var det lite prutningsmonn. Andre oppgaver måtte prioriteres ned når det hasta, ellers mista vi kunder.