Her på bloggen har vi ved fleire høve skrive kritisk, for ikkje å seie harselert, med ulike former for minibibliotek i både offentleg og privat regi. Dei offentlege er ofte måtar å spare på og løpe frå ansvaret for skikkelege bibliotektenester. Dei private uttrykker gjerne ein trong i dei øvre mellomlaga til å demonstrere kulturell kapital.
Artikkelen i Arkitektnytt om eit samisk, nomadisk arkitekturbibliotek på meiar, men som likevel ikkje kan gli på snøen, veit vi ikkje heilt kor vi skal plassere. Men til Chicago skal dei.
Legg igjen en kommentar