Bringsværd 80. Foto: Chris Nyborg/ Wikimedia Commons. (CC BY-SA 3.0)
Eit steinkast eller sju nord for Moss ligg landsbyen Hølen i Vestby kommune. I 2004 var bibliotekfilialen der truga med nedlegging. Då skreiv dagens 80-årsjubilant, hørningen og forfattaren Tor Åge Bringsværd, eit lesarinnlegg i Moss Avis. På ein nettstad underteikna hadde på den tida, fekk eg lov av forfattaren å gjenbruke det. Han har sikkert ikkje noko imot at eg gjenbruker det endå ein gong, her og no.
Filialen gjekk likevel ut av soga, men heldt på eit vis fram på trass og basert på lokal dugnad med frivillige amatørar. Dei fekk behalde bøkene og fekk bruke lokalet. Det blei ein fin, liten kafé kombinert med boksamlinga. Men eigentelege bibliotek blir ikkje slike særleg lenge, sjå berre døma på dette i Storbritannia og andre stader. Men her kjem Bringsværd sin tekst, og gratulere med dagen:
Derfor må biblioteket bestå
Av Tor Åge Bringsværd. Trykt i Moss Avis 14. november 2004.
Noen tanker rundt biblioteker i allminnelighet – og Hølen Bibliotek i særdeleshet
Der det er bibliotek, er det bøker.
Der det er bøker, er det lesere.
Der det er lesere, er det kultur.
Der det er kultur, er det deltagelse.
Der det er deltagelse, er det demokrati.
Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det ofte. Men det er naturligvis omvendt. Et ord sier mer enn tusen bilder. For viser man frem en tegning eller et foto av et tre, så er det bare dette ene treet vi ser alle sammen. Men sier noen ordet «tre» eller lar oss høre suset gjennom grener – så kan vi se all verdens forskjelligste trær for vårt indre øye… Og nettopp fordi vi er medskapende, blir det vi lytter til – eller det vi leser – på en underlig måte også vårt.
Men skal man ha glede og utbytte av en bok, må man altså ha fantasi. Sånn er det. Man må kunne se bilder inne i hodet sitt. Og det er vanskelig. Det er noe man må øve seg på. Og holde ved like. Det er derfor det er så mange voksne som ikke leser bøker. De klarer ikke å se bilder inne i hodene sine lenger. De greier bare se bilder som andre viser dem. Og det er i og for seg ikke noe galt i slike bilder. Men det er litt trist, ikke sant … hvis du mister evnen til å lage egne bilder inni hodet. Bilder som bare du kan se. Bilder som er mye mer dine enn de som masseproduseres på all verdens visuelle samlebånd. Og det er litt skummelt – hver gang vi ser i avisen at de som styrer store bedrifter eller kanskje til og med kommunen eller landet vårt – at slike folk sier: Nei, lese en bok – nei, det får de nok aldri tid til mer …Og da sier jeg: Kan grunnen være at de ikke klarer det? Kan grunnen være at de simpelthen ikke greier å skape bilder inni hodene sine lenger? Og da er det noe annet som også er skummelt – nemlig: Er det helt trygt og lurt at vi blir styrt av slike mennesker – av mennesker som mangler noe så viktig som fantasi? Jeg tror det er derfor de så sjeldent ombestemmer seg også. Fordi de leser for lite.
Det snakkes mye om å holde seg i form og om å drive mosjon. Men like viktig som det er å gå en tur av og til, like viktig er det å jogge hodet sitt, ta med tankene sine ut på en liten springmarsj. Og det er det bøker hjelper oss til. Vi kunne også sammenligne dem med trampoliner. Som tanker og ideer får lov til å hoppe og sprette på. Derfor: Hver gang det åpnes en ny bibliotekfilial i dette landet, så er det å ligne med et Åndelig helsestudio. Vi trenger dem. Vi trenger mange. De er trimsentre for frie tanker.
Hver enkelt bok i biblioteket er et fly, en båt, en bil, en hest og en kamel. De frakter deg hvor som helst i hele verden. Og ikke bare det, for de er også magiske hester og kameler, de kan ikke bare føre deg gjennom rommet, men også gjennom tiden. Bak mange av disse slitte og gebrekelige permene tikker og summer det. De er tidsmaskiner! En bok lar oss nemlig ikke bare oppleve det Alexandria eller det Paris som er, men den kan like gjerne føre oss tilbake til det Alexandria som var. Og det har jeg ennå ikke sett noe tilbud om hverken hos Star Tour eller Ving. Biblioteket derimot har i mange år kunnet tilby slike reiser hver eneste dag!
Boken gir oss muligheten til – for en kort stund – å være en annen enn oss selv, leve et helt annet liv – et helt annet sted! Og ikke bare det. Du lever bare en gang, sier vi ofte. Men den som leser, kan leve mange liv.
Den som leser, kan når som helst skifte alder, hudfarve og kjønn! Sagt på reklamespråket – og direkte til vår ordfører: Skaff deg lånekort idag. Vær en annen imorgen!
Å legge ned en biblioteksfilial er etter min mening rett og slett vold mot befolkningen, det er å rive hjertet og hjernen ut av et lokalsamfunn. Men kanskje man ikke vil ha disse småsamfunnene? Er de bare rusk i AP/Fremskritts-maskineriet og skaper uorden på budsjettet? Hvor går i så fall veien videre? Snart er vel Vestby Sentrum også et altfor lite sted til at man ser behov for noe bibliotek der. Greier det seg ikke med bibliotek på Ski og i Moss? Eller kan ikke folk rett og slett dra til Oslo hvis de absolutt må låne en bok?
Biblioteket tar saka #librarycase 
.JPG){kind=link}
Leave a Reply