Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?

bibliotekknuten tidsskrift

Hvor gordisk er bibliotekknuten?

15. februar ba NBF-leder Mariann Schjeide om innspill fra fagmiljøet til spørsmålet «Kva gjer biblioteka med tidsskrifta sine?» Her fullfører og publiserer vi nå ei «bekymringsmelding» som vi har hatt liggende halvferdig siden august om nettopp situasjonen for tidsskrifta i norske folkebibliotek. Dette er ikke annet enn en journalistisk betraktning fra en relativt storbruker av tidsskrift i mange fasonger og sammenhenger, og samtidig med litt peil på nasjonale bibliotekverktøy. Andre vil kunne grave djupere, og gjerne korrigere allerede i kommentarfeltet nedenfor.

Konklusjonen vår blir dessverre at tidsskriftet må være den største taperen i folkebiblioteket på tjuehundretallet. Dette handler nok en gang om mediebudsjett i stagnasjon, og at bøkene prioriteres langt høyere, blant annet fordi det er de som syns i bibliotekstatistikken. Det ansporer ikke bibliotekarer til innsats når et helt medium, som tidsskriftet, er gjort praktisk talt usynlig i statistikken.

Men det handler også om at Nasjonalbiblioteket (NB) ikke har prioritert denne viktige kunnskapsbæreren. Én ting er at tidsskrift hittil ikke har vært prioritert i Bokhylla.no. Men vi har snakka med NB og forstår at når nå alle bøkene (t.o.m. år 2000) endelig er «på plass» i denne tjenesten, skal de digitalisere flere tidsskrift.

Tidsskriftets styrke er å gi forsmak på kunnskap som ennå ikke er i bokform, og det er derfor alvorligere at Nasjonalbiblioteket ikke har kunnet prioritere denne viktige kunnskapsbæreren i Biblioteksøk, den gryende felleskatalogen og fjernlånsverktøyet til alle norske bibliotek. Av svaret fra NB går det fram at de tekniske og organisatoriske utfordringene heller ikke åpner for snarlige løsninger på dette. Se nedenfor.

Generelt om tidsskrift i Norge

Da Norsk periodikafortegnelse opphørte i 2017 var det registrert 32 332 tidsskriftstitler utgitt i Norge siden de første på 1600-tallet. De aller fleste av disse er ikke mer, og nå leser vi i Kulturstatistikk 2016 at det ble pliktavlevert 8 283 løpende tidsskrifttitler til Nasjonalbiblioteket det året, for øvrig en dramatisk nedgang fra 11 962 i 2009. Overgang til nettutgaver betyr nok en del her, men mange er nedlagt, jamfør på vårt eget fagfelt. Antall utgivelser per år per tidsskrift er nok også på vei ned.

Det er stor tilbakegang også for bruk av tidsskrift. Norsk mediebarometer gjengir prosentandeler av befolkninga (9-79 år) som har brukt ulike massemedier en gjennomsnittsdag, og her er nedgangen svært tydelig for tidsskriftas del:

1991: 18%, 2000: 14%, 2015: 8% og det samme i 2016.

Bruk av Internett har i samme periode økt fra 0 til 89%. Boklesing holder seg relativt stabilt fra 24 til 25%, men dette er noe biblioteket ikke kan ta mye av æren for, med en nedgang fra 4,72 bøker pr. innbygger til 4,26. I 2004 var det på topp med 5,53. Kilde: Utvikling i besøk og utlånstall for folkebibliotek 1986-2016 (pdf).

Tilbudet av tidsskrift i folkebibliotek

Ifølge SSBs kulturstatistikk er antall abonnement på fysiske aviser og tidsskrift redusert fra 45 232 til 26 389 – altså hele 42% – fra 1999 til 2016. Av en eller annen grunn ble i 2007 skillet mellom avis- og tidsskriftabonnement opphevet i statistikkskjemaet som folkebiblioteka fyller ut hvert år, men alle kan ved besøk i bibliotek se at begge deler er i tilbakegang mange steder.

Dette kompenseres sjølsagt, men bare delvis, som vi vil se, ved at bibliotek tilbyr nettbaserte abonnementstjenester som Atekst, med fulltekstsøk i artikler på tvers av svært mange av landets aviser og en del tidsskrift. Idunn.no er en mindre, men ikke mindre viktig tjeneste, med rundt 60 akademiske og fagtidsskrift. Noen bibliotek tilbyr også digitale «bladkiosker» som Pressreader og Issuu.

Atekst er veteranen i den første gruppa (oppstart i 1986, lenge før WWW, men da begrensa til artikler i Aftenposten), der vi kan søke i det aller meste av norske aviser, men der enkelte utgivere setter begrensninger på det nyeste stoffet (for eksempel ukeavisa Dag og Tid, der de nye artiklene kan søkes i, men ikke lastes ned den første uka). Og der enkelte har trukket seg etter å ha opplevd Atekst som konkurrent til det egne digitale tilbudet (eksempel: Dagens Næringsliv). Mange (hvor mange?) folkebibliotek har dette tilbudet til bruk på bibliotekets maskiner, i en del fylker gjennom avtaler fylkesbibliotek har forhandla fram.

Om Pressreader skriver Bærum bibliotek i sin Nettguide at den «har mer enn 7000 ferske aviser og tidsskrifter på nettbrett / telefon eller pc fra mer enn 100 land på 60 forskjellige språk på ditt bibliotek. Tilbudet finnes ved en rekke bibliotek i Norge.»

Når det gjelder norskspråklig innhold begrenser det seg likevel til p.t. 10 aviser, der bare to kan sies å være riks- eller regionaviser (Dagbladet og Dagsavisen; tidligere var også Aftenposten med), mens to av de 10 er lokal-/regionversjoner av Dagsavisen. De 90 norske tidsskrifta i Pressreader er typiske populære magasin med vekt på livsstil og litt om kunst, historie og finans. Styrken til Pressreader er likevel det store utvalget aviser fra hele verden og på «alle» språk. Ved bruk av Pressreader på eget utstyr i biblioteket, kan man også «ta med seg» innhold hjem, for en begrensa periode.

>> 2.3. 2018 kl. 11.45: Ny informasjon om Pressreader, se i kommentarfeltet nedenfor.

Når vi må regne med, eller håpe, at de aller fleste biblioteka fortsatt har et par riksaviser på papir, blir det spesifikke nyhetstilbudet ikke så aller verst. Men vel å merke i de biblioteka som har råd til og velger å abonnere på en eller flere av nett-tjenestene. Og en stikkprøve vi har gjort i noen små og mellomstore bibliotek avslører at få har informasjon om denne typen tjenester på hjemmesidene sine. Men nå er mange hjemmesider gjort så minimalistiske at tilbud ut over de mest etterspurte likevel ikke blir særlig synlige. Noen steder kan Atekst og liknende bare oppdages gjennom Googles domene-søk, ikke ved å følge lenker eller intern søkemotor, om det fins. Dette må også sies å være en nedvurdering av tidsskrift og aviser som kunnskapskilde.

I tillegg fins det innholdet i aviser og tidsskrift som fortsatt legges åpent ut, men betalingsmurene blir stadig vanligere og bygges høyere. En dramatisk følge av dette kan bli at tjenester som Atekst mister flere innholdsleverandører og dermed det økonomiske grunnlaget sitt, men dette problemet skal vi ikke foregripe her. En motsatt trend er Open Access, men dette blir mest aktuelt for akademiske tidsskrift, utgitt av solide institusjoner.

Et vilkår for mye tidsskriftbruk i bibliotek blir at brukerne behersker teknologien. Nylig rapporterte Seniornett at 400.000 nordmenn over 55 år aldri er på internett. Men mange av disse er aktive bibliotekbrukere – og ikke minst storbrukere av papiraviser og -tidsskrift. Når tilbudet flyttes fra papir til nett, faller sannsynligvis mange av disse utenfor.

Tidsskriftlesing i folkebibliotek

Det finnes ingen nasjonal statistikk for bibliotekbruk av tidsskrift. Veiledninga for utfylling av statstikkskjema (pdf-fil) slår fast at «Utlån av tidsskrifter, aviser og offentlige publikasjoner telles som utlån av faglitteratur». Den største bruken av papirutgaver er likevel lesing i bibliotekets lokaler, noe som er vanskelig å telle. Her betyr utstilling, tilgjengeliggjøring og gode leseplasser mye for bruken, og dette varierer nå mye fra bibliotek til bibliotek.

Og, som sagt, går abonnementene på p-tidsskrift kraftig ned. Så har vi hevdet at økt bruk av elektroniske tidsskrift kompenserer for dette, men det som finnes av statistikk her, framstår ved nærmere ettersyn som høyst tvilsom:

I Nasjonalbibliotekets «rådata» for 2016 (stor excel-fil) kan vi lese at antall «Nedlastede digitale tidsskrifter og aviser» i folkebiblioteka er 386 130. Men ser vi på fylkene, varierer det fra 0 i tre fylker til 136 918 i ett fylke! Dette tyder på svært mangelfull og/eller misforstått registrering.

Eller det tyder på uklare instrukser: Av den tidligere nevnte veiledninga går det fram at metoden for registrering av alle typer «elektroniske medier/fulltekstdatabaser» skal være den samme: «Antall nedlastinger/strømmer telles. Dette omfatter visning/avspilling, utskrift og lagring av et elektronisk dokument fra bibliotekets samling.»

Det er ikke vanskelig å tilgi biblioteksjefer som måtte slite med å forstå og følge opp dette, og det er betenkelig at Nasjonalbiblioteket offentliggjør sånne statistikker uten kommentarer og forbehold. Og det er vel en grunn til at SSB ikke resirkulerer dette i sine årlige Kulturstatistikker.

Det samme problemet finner vi i statistikken for bestand: «Bestand, abonnement tidsskrifter og aviser – fulltekst, lisenser» oppgis til 13 152 på landsbasis, men her er forskjellene om mulig enda mer ubegripelige: Biblioteka i to fylker står for over 90% av forekomstene, med rundt 6300 hver, mens 10 har oppført 0 og bare to utgjør et «mellomskikt» med noe over 100.

Kunnskapssøk i tidsskrift

Trykte tidsskrift brukes på grovt sett to måter i folkebibliotek; lesing på heftenivå i avis- og tidsskriftkroken og målretta kunnskapssøking og bruk på artikkelnivå.

biblioteksøk bjørgen

Biblioteksøk i Playstation og X-Box, men ikke tidsskriftartikler

Bruk av elektroniske «bladkiosker» som Pressreader og Issuu har likhetstrekk med lesing av enkelthefter i bibliotekets lokaler, men de tilbyr i tillegg søk i fulltekst.

Brukere med konkrete kunnskapsbehov orienterer seg stadig mer mot det elektroniske og søk i fulltekst. Her er det viktig at biblioteket har tjenester å tilby som betalingstjenesten Idunn.no, men også Atekst som har noen tidsskrift.

Men i tillegg er Nasjonalbibliotekets bibliografiske base Norart en viktig ressurs. I alle fall den beste vi har per i dag. Siden 1980-tallet har NB analysert (bibliografisk beskrevet) de enkelte artiklene i etter hvert nærmere 500 norske og en del nordiske tidsskrift (som rett nok er bare en brøkdel av de i alt over 8200 løpende norske tidsskrifttitlene som ble pliktavlevert i 2016). Basen rommer i dag over 600 000 analytter. Her er artiklene også søkbare på blant annet emneord, men altså ikke på ord i sjølve artikkeltekstene. URL-er oppgis til tidsskriftenes hjemmesider, men ikke til den enkelte artikkelen som eventuelt fins der i fulltekst. Det viktige med Norart er likevel muligheten til å lokalisere tidsskriftheftet eller årgangen i det lokale biblioteket eller i andre bibliotek. Og dermed å kunne finne og bestille artikkelkopier. I den grad dette er attraktivt for moderne mennesker.

Haken er også at denne basen må brukerne enten være informert om, eller bibliotekpersonalet må gjøre aktivt oppmerksom på den, og eventuelt utføre søk for brukeren. Her fins det ingen enkel app. Og våre erfaringer er dessverre at tidsskrift og Norart ofte blir glemt når lånere kommer med konkrete spørsmål om informasjon og kunnskap. Folks og også bibliotekansattes tiltru til boka virker overdrevet når det gjelder tidsaktuelt stoff.

Det ideelle hadde derfor vært å kunne søke på tvers av både bøker, tidsskrift og aviser, og både i fulltekst og bibliografisk. Som i den danske Bibliotek.dk (eksempel på søk).

Biblioteksøk

I Norge forbereder nå Nasjonalbiblioteket første versjon av Biblioteksøk, som er direkte inspirert av Bibliotek.dk. Men på en litt bortgjemt side hos NB står det svart på hvitt at «Biblioteksøk vil ikkje innehalde artiklar, e-bøker eller tidsskrift.»

Vi sendte en e-post til NB i august om disse artiklene som vil mangle i Biblioteksøk, og om ikke en nødløsning kunne være å inkludere de bibliografiske postene i Norart? Vi fikk et ikke spesielt oppløftende svar fra Ruth Bratsberg, som hun i forrige uke bekrefta at fortsatt er gyldig:

«Biblioteksøk skal formidle lån eller digital tilgang til materialet, og baserer seg på automatisk innsamling og prosessering av data fra de enkelte bibliotekene. Biblioteksøk som er lansert nå, er en første versjon. Alt dette har betydning for hvordan tjenesten er akkurat nå.
Artikler er utelatt i første versjon fordi det ikke umiddelbart er enkelt å gi brukeren tilgang til selve artiklene. For å gjøre det, må det åpnes for kopibestilling eller tilgang til en digital versjon. Vi må da vite hvilke bibliotek som har akkurat det tidsskriftheftet artikkelen befinner seg i. Automatisk innhøsting av metadata for periodika er atskillig vanskeligere å få til enn for bøker og annet materiale. Registreringen av periodika gjøres svært ulikt i bibliotekene, beholdnings-informasjonen kan være mangelfull og den er ofte lite «maskinleselig». Vi har gjort den vurderingen at det vil bli mer rot enn gjenfinning hvis vi skal bygge på det datagrunnlaget vi kan høste inn fra bibliotekene i denne omgang.
Selv om vi tar med data fra Norart, vil det ikke gi direkte tilgang til alle artiklene. Noe finnes i Idunn, men mye må basere seg på kopibestilling, noe som igjen forutsetter at Biblioteksøk har oversikt over hvor tidsskriftet befinner seg. Dette må derfor ev. komme i en senere versjon, og vil kreve en nøyere analyse av metadataene for periodika, en ev. integrering av flere tjenester og utvikling av mulighet for kopibestilling.
Vi har så langt prioritert å få tjenesten «på lufta» i en grunnversjon med tilgang til å låne materiale, og lagt mye arbeid både i design av en god tjeneste og spesielt i sammenslåing (deduplisering) av poster fra ulike bibliotek.
Biblioteksøk skal videreutvikles. I første omgang samler vi erfaringer fra den første «beta-bruken» av tjenesten og samler opp innspill og erfaringer før vi bestemmer oss for hvor vi setter inn støtet i neste versjon, og når den vil komme.
Foreløpig er neste trinn for Biblioteksøk er å utvide tilgangen til tjenesten til hele landet.»

«… ikke umiddelbart enkelt … », det låter i alle fall ikke som en overdrivelse.

Men dette vil bety at tidsskriftbruken i folkebibliotek vil bli stadig mer marginal jo lenger tid folk og bibliotekarer må hoppe fra base til base.

I denne situasjonen er vi mottakelige for alle former for trøst, og vi oppdager nå at enkelte, men slett ikke alle, analyttene fra Norart (som vi antar at det dreier seg om) er tilgjengelige i Bokhylla.no. Et eksempel.

Men dette gjelder bare i det «gamle» søket, som vel er på vei ut. I det «nye» søkebildet leser vi at «Det er foreløpig begrenset med innhold i denne tjenesten. For søk i andre medietyper, gå til nb.no/nbsok.» Altså det «gamle».

Det er derfor viktig at det «gamle» får leve inntil tidsskrift m.m. også har fått innpass i det «nye». Biblioteksøk lanseres tross alt som et fjernlånsverktøy.

>> Godt nytt 1.3. kl 12.30: Trond Myklebust som jobber med Bokhylla.no på NB bekrefter at «Tidsskrift er neste nye medietypen vi tar inn i det nye nettbiblioteket.» Og han demonstrerer dette med en sniktitt i en betaversjon: https://beta.nb.no/search

Han skriver også at «Når det gjelder synkronisering av digitale tidsskrift og Norart, så er det en større jobb som vi ikke lagt planene for ennå, men som vi definitivt må gjøre på en eller annen måte. Slik at Norart og Bokhylla.no snakker sammen.»

I tillegg er det mulig å få treff på ord i fulltekst i digitaliserte tidsskrifthefter og årganger i Bokhylla.no. Men fortsatt bare i det «gamle» søket. Og foreløpig er det altså mye ugjort når det gjelder digitalisering av tidsskrift.

Og i det «gamle» søkebildet er det ikke mulig å dele et søk ved å kopiere en URL eller på andre måter. Dette er på plass i det «nye», men her altså ikke tidsskrifta inkludert.

Vi spurte også Nasjonalbiblioteket om hva som skjer med digitalisering av norske tidsskrift, og svaret i august var at «Pr. i dag er ikke digitalisering av tidsskrift en prioritert oppgave.» Men nå fikk vi ny beskjed: «Vi har på planen å starte digitalisering av utvalgte titler i løpet av 2018.» (se også kommentaren fra Trond Myklebust ovenfor).

Enda en potensiell trøst er nasjonalbibliotekarens utsagn nylig om at NB skal jobbe for at rammene for Bokhylla.no, som siden oppstarten har vært år 2000, skal utvides. Da bør søk gi treff i relativt nye tidsskrifthefter, som i en del aviser i dag. Og med tilsvarende rett til å lese tekstene, i alle fall på det lokale bibliotekets maskiner.

Og så er det treff å få på artikler i nettkatalogen Oria.no, men mest i akademiske tidsskrift, og begrensa til det som fins i universitets- og høgskolebibliotek. Eksempel: «Elgjakt». (I Norart er undertegna oppført med 157 artikler, i Oria bare 3).

Hva må og kan gjøres på kort sikt?

Skal folkebiblioteka unngå fullstendig å miste forholdet sitt til norske allmenn- og kulturtidsskrift, må ansatte bli mer bevisste på å informere om og instruere om verktøya som tross alt fins, og også hjelpe folk med søk og behov de har ut over å sitte og slappe av i tidsskrift- og aviskroken. Idunn.no, Atekst og liknende er viktig her, sammen med Norart. Og dermed muligheten til artikkelkopier via fjernlånet.

7 Responses to “Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?”

  1. Svært god og grundig artikkel, Anders. Men i omtalen av norske aviser i PressReader stusser jeg litt: Du skriver at det p.t. er 10 aviser og at Aftenposten ikke lenger er med. Men jeg logger meg inn på Presseader gjennom mitt lokale bibliotek, og har da tilgang til 21 aviser, inkludert Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen. Resten er lokalaviser.

  2. Åj, da må det være stor forskjell på å ikke logge inn, med abonnement, og å logge inn, for eksempel på et bibliotek. Litt merkelig at det ikke framgår at man kan få myyyye mer ved å abonnere, men … Takk, Erling.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: