Dei andre sidene av Potter-debatten

I eit debattinnlegg i Klassekampen i dag (ikkje på ope nett) er Kira M. Del Mar einig med alle som no har forsikra at norske bibliotek ikkje vil «at bøkene til Rowling bør fjernes, eller for at vi bør hindre folk i å lese dem … For mange bibliotekarer har det vært frustrerende å se oss selv fremstilt slik». Men, held ho fram: «Det må ha vært langt verre for transpersoner å følge debatten, men de få gangene de har fått uttale seg, er det kritisert som «tvilsom kildebruk».

>> Interessante debattar pågår i kommentarfeltet lengst nede

Ho utdjupar her ei viktig side ved denne sjeldent offentlege bibliotekdebatten. Del Mar har tydelegvis lese meir om dette på Facebook enn dei fleste, blant anna underteikna, og som «bibliotekarstudent som forsker på lhbtiq+-personers erfaringer med folkebibliotek», kjem ho vel til å dokumentere også denne kjeldebruken i eit større format.

Ho skriv blant anna også:

«Alle våre valg kommuniserer noe. Hva er det vi kommuniserer når vi aktivt velger å fortsette å feire og fremme en velkjent forfatter som bruker plattformen sin til å såre en allerede sårbar gruppe? Og er det egentlig det vi i biblioteket – som er til for å tjene alle som bor i landet – ønsker å kommunisere?

Dette er spørsmålene jeg håper vi i biblioteksektoren tar videre med oss fra denne debatten. Jeg har stor tro på at vi er en kreativ gjeng som greier å trylle frem nye informative og inklusive arrangementer som skaper samme leseglede og engasjement».

I ein kommentar i dag til det første blogginnlegget vårt om denne saka kan vi blant anna lese at «HPBN er et arrangement som absolutt ikke alle bibliotek arrangerer. Av de folkebibliotekene jeg har jobbet på de siste årene, har kun ett av dem arrangert HPBN».

Underteikna har aldri støtt på dette arrangementet i noko bibliotek. Det går opp for oss at dette eit forlagsdrive konsept på linje med ein del andre slike, jamfør fotoet nedanfor. I mangel av pengar til eigne utstillingar og festivitas kan det det vere freistande å seie ja, takk, til mykje sånt. Noko Del Mar også kjem inn på.

Kommentarfeltet er til å brukast.

16 Responses to “Dei andre sidene av Potter-debatten”

  1. Først vil jeg kommentere at nei, HPBN kan ikke sammenlignes med effekter kinoene får tilsendt for å promotere en film. Hos oss har vi verksteder, vi har en quiz for voksne og en quiz for barn, vi har høytlesning, konkurranser, folk kler seg ut og gjør seg skikkelig flid. Hele vennegjenger i alle aldre kommer på arrangementene fordi det er utrolig kos å sammen hygge seg med andre fans. Det er ikke et forsøk på å få promotert bøkene, eller å erklære at Rowling er gud, det er et tilbud til Potterfansen som eksisterer.

    HPBN er et av ytterst få arrangement som fenger på tvers av kjønn og ikke minst generasjoner, og Harry Potter er fortsatt intenst til stede hos de oppvoksende generasjonene, ja, til tross for at serien er over 20 år gammel. Å droppe et arrangement som hvert år trekker 400-500 deltakere hvert år er unaturlig. Noen har uttalt at det «bare» er Harry Potter som formidles slik, men jammen meg har da bibliotek også arrangementer rundt LOTR, Game of thrones, Marvel-filmene, Disney, Roald Dahl osv. osv, og det er også bøker/franchiser som «selger seg selv».

    Det er leit at transpersoner har blitt såret av Rowling, men jeg føler vi er på utrygg grunn hvis vi skal bruke Rowlings uttalelser som begrunnelse for hva vi kan og ikke kan gjøre i folkebibliotek, og ikke minst hvis dette er fokuset hos kommende bibliotekarer/bibliotekstudenter. Vår jobb er å skille kunstneren fra verket.

    • TAKK, for eit solid debattinnlegg, June. Snakkar vi om Gjøvik bibliotek? Fleire synspunkt, folkens!

    • Hei June – håper jeg kan få svare da det var jeg som skrev debattinnlegget. Dessverre måtte litt av nyansen i min mening ut med mye å si og en streng maksgrense på 3000 tegn.

      Det jeg håpet å kommunisere ved å si «ved å fortsette med de samme gamle Potter-arrangementene som om ingenting har skjedd…» var at jeg absolutt ikke mener at det må eller bør være slutt på alle Potter-arrangementer. Jeg skjønner at Potter er, som du sier, ekstremt populær og trekker mange til biblioteket. Jeg mener imidlertid at vi må finne nye måter å formidle bøkene på som setter verk i kontekst og som aktivt inkluderer de som kan føle seg ekskludert hvis vi bare fortsetter som før. Vi kan skille kunstneren fra verket, ja, men vi må også forholde oss til at noen av våre brukere ikke har så lett for å gjøre det.

      Har du lest denne saken allerede? https://framtida.no/2021/01/28/ja-vi-kan-lese-rowling-men-vi-kan-ikkje-oversja-at-rowling-meiner-at-transpersonar-ikkje-er-det-kjonnet-vi-er Hvis ikke, kan jeg anbefale særlig de siste delene – «Fansen tar over verket» og «Rowling og Hamsun». Vi bør ikke slutte med Potter, men vi bør bare være flinkere til å tenke på hvordan vi kan inkludere alle brukere når vi lager arrangementer.

    • Takk for innlegg! Men til at kinoane bruker slikt mykje meir: Dei er altså kommersielle og skal tene pengar.
      Og til at det finst mange andre liknande arrangement i biblioteka, LOTR, Game of Thrones osv: Dét er kanskje noko å tenkje over i biblioteka. Kor stor plass skal det få? Ovanfor har eg foto frå eit bibliotek med ein svær installasjon av The Golden Compass. Truleg noko kino-materiale eigentleg. https://no.wikipedia.org/wiki/Det_gylne_kompasset_(film)
      Biblioteka har lenge brukt materiale frå forlag, slikt som vel i utgangspunktet er laga for bokhandlane. Og altså for kinoar. Eg trur det skjedde eit skifte rundt 1980. Til då hadde mykje barne- og ungdomslitteratur vore realistisk og ofte problematiserande, med bl.a. serien «Ung i dag» https://tinyurl.com/yyfo8emg, men på kort tid tok moderne eventyr over, dyr med menneskelege eigenskapar overtok for menneske. https://snl.no/barne-_og_ungdomslitteratur#-Etter_1945
      Så kom fantasy.
      Og på denne tida trur eg det var at forlaga starta for fullt med plakatar og anna PR-materiale omkring det dei trudde/visste dei ville tene mest på. Noko som også sette preg på biblioteka. Nokon burde ha forska på dette.
      Eller for å seie det slik: Rundt 1980 var det eit ganske tydeleg skifte på mange felt; i økonomien og politikken over til reaganismen, bort frå dei kollektive løysingane, og i litteraturen og kunsten frå kollektivisme til individualisme. Biblioteka er avhengige av kva forlaga gir ut, men i kor stor grad bør biblioteka likevel følgje moten? Spissformulert.
      Men då er vi over på endå ein ny tråd

      • Gjøvik bibliotek ja! Kinoen er kommersielle som du sier, men bibliotek trenger besøks- og utlånstall for å ha noe å slå i bordet med i budsjettforhandlinger, så det å ha store arrangementer rundt populære serier bidrar til det, pluss det bidrar til at barn og unge ser på biblioteket som en møteplass som satser på ungdomskultur = enda mer besøk. Vi er jo lovpålagt å være en møteplass nå, ikke bare formidler av litteratur. Så jeg er litt usikker på hva du mener eventuelt er problematisk her, hehe. Å ha arrangementer betyr ikke at andre medier ikke formidles, og det skal formidles bredt. Vi skal også formidle filmer, tegneserier og spill.

        Kira: Jeg har lest og skrevet bak øret hva Luca sier i Framtida. Jeg leser masse fanfiction og jeg bidro til å få Harry and the Potters til Norge og litteraturhuset i 2010 (my god I’m old), så Harry Potter er definitivt ikke utelukkende Rowling-made for meg, altså.

        Mariann: En slik debatt finner sted på Deichman torsdag 4. februar (se Facebook).

      • Sjølvsagt, June, men nokre gongar synst eg det bikkar over. Som rundt 1980, faktisk. Brått blei «alt» fantasy eller kos med dyr med talegåver

      • Ja, jeg fikk med meg den. Bra.

  2. Del Mar påpeker at få bibliotekarer argumenterer for at Rowlings bøker skal fjernes fra bibliotekene, eller at folk bør hindres i å lese dem. Hun skriver at Rowlings uttalelser har hatt reelle konsekvenser for transpersoner, og videre at «Dette punktet er ikke opp til debatt, hva enn man måtte mene om selve uttalelsene.» Jeg antar at det da også er irrelevant hva Rowling mente med uttalelsene. Men det kan vel ikke være riktig å holde Rowland ansvarlig for uttalelser som er feiltolket, eller tolket i verste mening…med mindre dette er en anklage om uaktsomhet. Men Del Mar konstaterer uten videre at Rowland har «brukt sin platform til å såre en allerede sårbar gruppe»…heller ikke dette er opp til debatt kanskje, men etter å ha lest Rowling (https://www.jkrowling.com/opinions/j-k-rowling-writes-about-her-reasons-for-speaking-out-on-sex-and-gender-issues/) er jeg sterkt uenig. Mer enig med Eivor Oftestad i Dag og Tid idag som skriver «Det er ikkje hatet frå J.K. Rowling, men mot Rowling som er oppsiktsvekkjande.»

    • Redaksjonen i klassekampen valgte dessverre å ikke ta med alle lenkene som jeg inkluderte i teksten for å begrunne påstandene mine. Alle lenkene i teksten er med i Google Doc som nå er delt her i kommentarene. Håper du vil ta tid til å lese gjennom. Til det du sier om tolkning – jeg har selvfølgelig min egen mening om hva Rowling mente med uttalelsene, men poenget mitt var at det er irrelevant, ja. Her er det innvirkning (impact) som egentlig teller, ikke intensjon.

      • Takk Kira, jeg skal lese dem! Syns forflytting av ansvar fra intensjon til utilsiktet impact er generelt meget problematisk for den offentlige samtale , men skal lese og forsøke å bli klokere!

      • Takk for at du leser, Petter! Ville være interessert i å høre hva du mener. For den som uttaler seg, er selvfølgelig intensjonene viktige og meningsfulle. Men vi er tredjeparter her. Vi kan ikke vite med 100% sikkerhet hva Rowlings intensjoner var. Vi kan derimot jobbe for å forstå hva impacten har vært på våre brukere, og jobbe ut fra det. Jeg er ikke trans selv men har mange venner som er det, og jeg prøver å formidle hvordan det kan oppleves for dem at bibliotekene bare fortsetter som før som om ingenting har skjedd, når vi er til også for å tjene dem og andre lhbtiq+-brukere.

        Gleder meg til å (forhåpentligvis) publisere litt mer forskning på dette temaet (ikke Rowling-temaet spesifikt, men hvordan lhbtiq+-brukere opplever biblioteket mer generelt) senere i år og ha litt mer empirisk å bidra med! 🙂

      • p.s. det var jeg som svarte, vet ikke hvorfor jeg ble anonymisert i kommentarfeltet..😳.
        vennlig hilsen,
        Petter

  3. Hei – det var jeg som skrev debattinnlegget – for de som ikke har Klassekampen abbonement kan hele teksten leses her, både på norsk og engelsk (mitt morsmål). https://docs.google.com/document/d/1GdOlkPEjocUf09fDVVGD-mpfeiIXpM2iOSRN45a9P2E/edit

  4. Det jeg synes er interessant er hvorfor bibliotek ikke tar opp debatten. De skal jo være arena for åpen debatt. Hva med å arrangere debatt mellom de som anser at Rowling tar feil, og dem som mener Rowling har rett.
    Det forutsettes at Rowling tar feil, og at derfor er det litt leit at Harry Potter er så populær. Om derimot Rowling har rett i sitt feministiske synspunkt så er hun en varsler, lik andre kvinner før henne. Så uansett bør bibliotek være objektive og gi rom for begge syn, og informasjon til dem som søker det.

Trackbacks

Leave a Reply

Translate »
%d bloggers like this: