Nakba. Ein reprise

I dag, 15. mai 2024, blir Al Nakba markert rundt i verda. I år er det 76 år sidan utdrivinga av innbyggjarar frå områda i det britiske mandatområdet Palestina, som blei til staten Israel i 1948. Noko som også ligg til grunn for krigen og overgrepa i Gaza i dag. Derfor denne reprisen av ein bloggpost frå 2015, der vi, med utgangspunkt i ein viss roman, argumenterte for at temaet høyrer godt heime i det norske «debattbiblioteket»:

Det hovedsaklig USA-baserte nettverket Librarians and Archivists with Palestine (men også med en svensk bibliotekar i styret) lanserte i november en slags internasjonal lese- og debattbevegelse rundt romanen Morgen i Jenin av den palestinsk-amerikanske forfatteren Susan Abulhawa (på norsk i 2010 og p.t. opplag på 90 000). Et førtitall lesegrupper er i gang i forskjellige land, mange i privat regi, men også flere i regi av offentlige bibliotek. Blant annet deltar Internationella biblioteket ved Stockholms stadsbibliotek og filialen Garaget ved Malmö stadsbibliotek.

Morgen i Jenin sies å være den første engelskspråklige romanen om Israel-Palestina-konflikten. Handlinga går tilbake til krigen og fordrivelsen av 800 000 palestinere i 1948 og fram til 2002. Forfatteren tar klart stilling for palestinerne, men setter samtidig individuelle jøder i romanen «i et sympatisk lys» (les en god bibliotekpresentasjon av boka på det svenske Världsbibliotekets nettsted).

Line Khateeb, leiar av Palestinakomiteen i Noreg, held appell under Nakba-markeringa i Moss 14.5.24.

Blir dette for ensidig for det nye norske «debattbiblioteket»? Neppe ifølge blant annet Knut Olav Åmås, hvis han ble korrekt gjengitt av Ole David Østli i sistnevntes referat fra seminaret om den nye lovparagrafen under Finnmark Internasjonale Litteraturfestival 20. november: «Alle debatter trenger ikke være balanserte hver især, man kan slippe til en side om gangen, for eksempel som foredrag, samtaler eller intervjuer».

E-bok-kollapsen berre i to aviser

Lydboktilbod i bibliotek anno 2014 t.o.m 2024 – og vidare?

NBF-leiar Helene Voldner har sendt ut pressemelding, sikkert i alle himmelretningar, om stoda etter at Allbok er ute av soga, som Bokbasen, til den samla bokbransjen, stod bak. Då er det «ingen norske e-bøker eller e-lydbøker som kan lånes av de allerede 8.500 aktive brukerne, eller alle de andre brukerne av Deichman som ikke visste om tilbudet». Vårt Land trykker meldinga og har ingressen «Vi er vant til at Deichman er en spydspiss i utviklingen av bibliotektjenester for resten av landet, men her går det baklengs».

Dagsavisen, med vekta si på Oslo-stoff, har også eit oppslag. Men ingen andre aviser eller medium.

Voldner skriv blant anna: «Med dagens lesekrise bør vi bruke alle de verktøyene vi har, og vi bør sikre tilgang til e-bøker i biblioteket. Det er en pågående floke, og det er uforståelig at den ikke er løst foreløpig. … Ulike lesere har ulike behov, og ved å sørge for at også digitale bøker og lydbøker er tilgjengelig vil det bidra til at flere har tilgang». 

Kor mange andre bibliotek gjeld det? Allbok har fjerna infoen om «Hvilke bibliotek bruker Allbok?», men det var i alle fall alle folkebiblioteka i Rogaland, pluss utdanningsbibliotek som er på Feide.

Det var altså ikkje nok for bransjen at dåverande kulturminister Trettebergstuen (Ap) brått og overraskande sette stoppar for lovpålagt tilgang for biblioteka til lydbøker.

«.

Bibliotek-renovering på OsloMet får «Deichman-effekt»

Studentdominans på Deichman i april 22

Bibliotekdirektøren og leiaren for studentparlamentet ved OsloMet har i dag eit innlegg på Khrono: Å investere i bibliotekene er å investere i studentene. Her seier dei blant anna:

«Biblioteket skal være et innbydende og inspirerende sted hvor man har lyst til å være, alene eller sammen. Her har kanskje universitetsbibliotekene noe å lære av folkebibliotekene? 

Kunnskapsformidling er noe mer enn å sørge for tilgang til kunnskapen. Det holder ikke å stappe hyllene fulle av bøker. De fysiske samlingene må kurateres og formidles. Med oppgraderte lokaler håper vi på en «Deichman-effekt» med stor økning i besøk og bruk, og besøkstallene for de første ukene etter oppgraderingen tyder på at vi har lykkes. Studentene strømmer til!»

For to år sidan, då Deichman i Bjørvika slog gjennom, spurde vi her på bloggen: Deichman, det nye universitetsbiblioteket i Oslo? For dominerte studentane verkeleg. Og frå OsloMet signaliserte dei på Twitter: «Universitetsbiblioteket ved @OsloMet har masse ledige studieplasser, og vi blir veldig glade når studentene ønsker å sitte hos oss».

No har dei snudd trenden. Og gjennomsnittalderen på Deichman vil vel gå litt opp, utan at det er noko problem.