Eg høyrer til dei arme menneski som lyt lesa bøker for å halda seg på rett kjøl (4.3.59)
— Olav H. Hauge dagbok (@OHHauge_dagbok) March 4, 2018
Forfatter: Anders Ericson
Tidsskriftoffensiv i folkebibliotek?
På Kulturrådets seminar om kulturtidsskrift fredag ble behovet for bedre formidling av tidsskrift i folkebiblioteka nevnt opptil flere ganger, først godt konkretisert av NBFs Mariann Schjeide, som blant annet oppfordra utgivere og redaksjoner til en høyst overkommelig innsats retta mot bibliotekarene i form av teasere, PR-materiell m.m. om det enkelte nummeret. Noe som ble understøtta av Tidsskriftforeningas Bente Riise og Kulturrådets Arne Vestbø.
Og Vestbø avrunda oppsummeringa si med behovet for bedre tilgang til metadata til tidsskriftartikler i bibliotekkatalogene. Jamfør bloggposten vår 28.2., der vi slo et slag for synliggjøring av tidsskriftartikler både i den kommende felleskatalogen bibsok.no og Bokhylla.no.
PS: På seminaret var det mye snakk om hvordan kulturtidsskrift kan tillate seg å eksperimentere, i motsetning til aviser blant annet. Her om dagen tvittra «Olav H. Hauge» dette fra dagboka si. 48 år har gått:
Brev frå Jan Erik Vold: Vinduet i trykken. På baksida på umslaget «I Parkerpennen» med mi handskrift. Det er mangt dei finn på (20.2.70)
— Olav H. Hauge dagbok (@OHHauge_dagbok) February 20, 2018
Kulturbarrierer
Ballade hadde 2.2. en sak om at det norske kulturlivet vil, men får ikke inkludering helt til. I hvert fall ikke på institusjonstoppene. Og ikke i mainstream musikkliv, for eksempel. Daglig leder Hilde Maisey i TrAP sier blant annet:
«– Noen deler av kulturlivet har barrierer rundt seg. Ser du på hvem som bruker hva, blir det tydelig hvem som opplever at kulturlivet er til for dem. Kulturbruken blant folk med minoritetsbakgrunn er for eksempel høyere enn majoriteten på bibliotek, og lavere på andre kulturtilbud.» (vår utheving)
Da er det framgang å spore i forhold til 1950-tallet i Eatonton, Georgia, US.
Bibliotekhistorisk sus
Universitetsavisa i Trondheim feirer Gunnerusbiblioteket 250-årsdag. Og dette biblioteket har en god artikkel i Norsk bibliotekhistorie-delen av Lokalhistoriewikien. Det hadde flere bibliotek fortjent. Mange flere.
Hvordan? Gå hit og følg instruksjonen.
PS: Vi har fått kritikk for ikke å nevne Gunnerusbibliotekets plass i kriminallitteraturen (ikke omvendt).
Sagt om biblioteket: Zeshan Shakar
«- På Stovner er det mange som har tre-fire søsken, og ikke noe rolig sted å gjøre lekser. Og som ikke har mange bokhyller hjemme.» Aftenposten 24.2.2018.
Zeshan Shakar (35) er forfatter og spesialrådgiver i Oslo kommune. Nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Tante Ulrikkes vei.
Biblioteksjef uten bodyguard
Det er nesten utenkelig. I Bagdad. Les mer.
Gratulerer, kunnskapssøkere!
I dag gratulerer vi landets avislesere og avisa Klassekampen, landets viktigste kulturavis, etter vår og manges mening, med ny nettløsning. Der blant annet deling av alle artikler endelig er blitt mulig. Dette kunne vi feira med å lenke til dagens hovedoppslag på kultur, om boka «Kulturtidsskriftene» utgitt av Kulturrådet (et tema vi nylig har engasjert oss i). Men da denne alt ligger tilgjengelig for hele kloden, velger vi heller Bjørn Vassnes’ tanker om vår sørgelig antivitenskapelige samtid (NB: bare abonnenter får lese den, men biblioteket er jo abonnent, ikke sant!)
Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?
15. februar ba NBF-leder Mariann Schjeide om innspill fra fagmiljøet til spørsmålet «Kva gjer biblioteka med tidsskrifta sine?» Her fullfører og publiserer vi nå ei «bekymringsmelding» som vi har hatt liggende halvferdig siden august om nettopp situasjonen for tidsskrifta i norske folkebibliotek. Dette er ikke annet enn en journalistisk betraktning fra en relativt storbruker av tidsskrift i mange fasonger og sammenhenger, og samtidig med litt peil på nasjonale bibliotekverktøy. Andre vil kunne grave djupere, og gjerne korrigere allerede i kommentarfeltet nedenfor. Les mer «Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?»
Kjør slagdrill- og fiskestangdebatt!
I det norske fagmiljøet har debatten om bibliotekutlån av slagdriller, kakeformer, redningsvester og musikkinstrumenter (for ikke å si motorsykler) aldri tatt helt av, men når det nye stortingspartiet Rødt vil profilere seg på bibliotekpolitikk, er det dette de fronter (sant skal sies; i valgkampen var de også tilhengere av bibliotekmilliarden). Til Klassekampen i dag foreslår partileder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes å «gjennomføre en prøveordning med utlån av verktøy, musikkinstrumenter, leketøy eller andre ting, på ti offentlige biblioteker i minst ett år. De fleste av oss eier mange ting som vi bruker veldig sjelden. En drill brukes i snitt 13 minutter av sin levetid. Avfallsmengden blir unødvendig stor når alle disse tingene byttes ut.»
Avisa spør: Les mer «Kjør slagdrill- og fiskestangdebatt!»
Sagt om biblioteket: Ken Follett
– Det var skattebetalerne som finansierte utdannelsen min og sørget for at jeg kunne låne bøker på biblioteket, helt gratis. Alt det der ble gitt meg av andre mennesker. VG, 25.11.2017
På plakaten i Sheffield
En plakat vi aldri hadde drømt om å se på et bibliotek. Bibliotekaktivisten Alan Wylie skriver på twitter: Is this one of the most depressing library notices ever? «Your library is now run by volunteers. They work limited hours and cannot deal with every enquiry. Please use the self-service machine as much as possible».
E-lydboka: Viktig krav fra NBF
Norsk Bibliotekforenings utvalg for litteraturpolitikk har vedtatt en uttalelse, der de «er glad for kulturministerens initiativ og nasjonalbibliotekarens positive reaksjon. Selvsagt skal også e-lydbøker være tilgjengelige for utlån i norske bibliotek.» Men de går videre og krever en utvidelse av innkjøpsordningene: «Det kan ikke være slik at innkjøpsordningene bare er til for skriftlesere og ikke for lyttere. Et manglende tilbud går utover brukere som ikke får det tilbudet de forventer (eller har krav på) via offentlige bibliotek. Målet må derfor være at alle formater blir likestilte. Bibliotekene skal gjøre tilgjengelig og formidle litteratur uavhengig av format».
Og det ble lyd?
Klassekampen følger opp e-lydboka i dagens avis: Kulturminister Skei Grande og nasjonalbibliotekar Sira Myhre forteller nå at de lenge har hatt planene klare for e-lydboka til alle bibliotek. Noe de har valgt å ikke nevne tidligere, heller ikke da den lydløse søstera ble lansert i forrige uke.
Klassekampen har tilgang til det årlige «oppdragsbrevet» fra departementet til NB, der det står at «det er et mål at modellen skal balansere bibliotekenes behov for å tilby gratis utlån av lydbøker mot forlag og forfatteres kommersielle interesser.» Grande vedgår at «dette kan være en vanskelig balansegang, men at det likevel er mulig å finne gode løsninger.»
Dette kan virke lovende. Men da gjenstår det «bare» at det enkelte forlaget og det enkelte biblioteket kan følge opp. Lite tilsier at norske folkebibliotek får bedre økonomi framtida, og i gårsdagens avis var forlagssida ved Kristenn Einarsson klar på at «det er svært kostbart å produsere lydbøker. Det tilsier at det blir atskillig dyrere å låne ut disse enn vanlige bøker».
I går sa NBF-leder Schjeide til Klassekampen at «både Sverige og Danmark har fått på plass avtaler om utlån av innspilt litteratur.» Men trass i dette er bibliotektilbudene svært begrensa.
Vi pynter oss med bibliotek
Dagens tweet er et tankekors fra øyriket i vest. Hvorfor er politikere så uinteresserte i bibliotek når budsjettet skal fastlegges, men så opptatt av å bli avbilda i bibliotek? Når de for eksempel besøker en skole.
Why when politicians do a photo call in schools do they do it in the school library, yet won’t adequately fund them? What happens if libs are closed? Will that mean no more photo calls and don’t bother with the fact that young people will be denied access to information? pic.twitter.com/ICsjjcO5A4
— Dawn Woods (@Dawnsls) February 19, 2018
Dette var også Knut Hegna innom i en av sine i alt 50 tekster med tittelen «Mandag Morgen fra Informatikk», der han fra Informatikkbiblioteket ved UiO sendte uhøytidelige hilsener til kollegene over i Realfagsbiblioteket. Han samla dem i ei pdf-fil, der nummer 15 heter «Bibliotek og bøker som kulisse.»
Konklusjonen hans kan oppfattes som både en seier og et tap: «Det digitale bibliotek egner seg i hvert fall ikke som kulisse.» (Et bildesøk på «digital library» bekrefter dette. Så er det heller ikke mange politikere å se)
Tre av ti er misfornøyde med bredbånddekninga
Det utmerka nettstedet M24 har snappa opp dette fra Nationen. Det heter at «Mens 72 prosent av Norges befolkning svarer at de er fornøyde med bredbåndsdekningen der de bor, svarer 13 prosent at de er misfornøyd eller svært misfornøyd. Misnøyen er størst blant dem som bor på landsbygda,» Der bibliotektilbudet også er dårligst.
