Biletbruk på bibliotekheimesider

… og på Facebook osv osv.

Nasjonalbiblioteket har nyleg lagt ut informasjon om Bruk av bilete på internett- opphavsrett og bibliotek: «Kva som er lov og kva som ikkje er lov å legge ut av fotografi og bilete på nett og i sosiale medium, kan skape hovudbry for dei fleste som jobbar med nettpublisering».

Men mange vil då spørje seg kor ein kan søkje og finne foto og illustrasjonar som kan brukast heilt fritt eller på visse vilkår. Her kjem nokre av kjeldene vi bruker for å illustrere artiklar på denne bloggen. Lenkene er til søk på t.d. bibliotek, lesing, library, librarian osv. (nokre av tenestene har fleire søkespråk):

Les mer «Biletbruk på bibliotekheimesider»

Oppsnappa

Overlevd: Flatøybok.

Politikarkurs

Danmarks bibliotekforenings tidsskrift Danmarks biblioteker har laga ein «mini ABC» for «nyvalgte kommunalpolitikere».

Meiropnare blir det ikkje

Ifølgje The Guardian var ein datafeil grunnen til at inngangsdøra stod ope i eit bibliotek på New Zealand på nasjonaldagen. Dei ansvarlege oppdaga feilen etter nokre timar, men då hadde 380 personar vore innom og hadde hjelpt seg sjølve med utlånsregistrering av 147 bøker. Ingenting var stole eller øydelagt.

PS: «The most important asset of any library goes home at night – the library staff». – Timothy Healy

Sagalitteratur og sjeldne dyr

Kva er likskapen mellom eit ukjent mellomalderverk og ein ukjend dyreart? Ifølgje ein ny studie, referert i Scentific American, kan statistiske modellar som forskarar bruker til å estimere mangfaldet og storleiken på tapte dyrepopulasjonar også brukast på andre felt: «Eit dokument er som eit spesifikt dyr, mens eit verk er som ein art – og ein art blir ikkje rekna som utdøydd før alle dei levande representantane døyr. Då forskarane brukte modellen på mellomalderlitteratur, fann dei at 68 prosent av desse verka truleg har overlevd til i dag» (vår omsetting). Og overlevinga av både dyreartar og verk har vore noko større på relativt isolerte øyer, som Irland og Island.

«Drinker og heftige dansetoner»

«Vårt Oslo» melder: «Nye planer viser at gamle Deichman på Hammersborg kan bli bar og nattklubb». Eventuelle gullkorn om motseiinga bibliotek – festlokale går vi glipp av takk vere betalingmuren. Men underteikna har faktisk røynsler med den omvende prosessen; frå pub til bibliotek! I 1980 flytta Vestby folkebibliotek, avdeling Son, inn i dei tidlegare lokala til «Naustet», puben etter underhaldningsartisten Elisabeth Granneman. Vi fekk med på kjøpet mange dusin halvliterskrus, ein pizzaovn og fleire «spanske boger» som hadde skilt dei intime sitjegruppene. Men dette var i ein underetasje. Nokre år seinare flytta biblioteket til mykje betre lokale.

Follow Ukrainian libraries on Facebook

Ukrainian librarians also publish photographs every day

There are probably tens of thousands of library Facebook pages around the world, but as of March 2022, the page of the Ukrainian Library Association is very special. Here librarians from different parts of the country write, also in cities under attack. Facebook has an automatic translation program; see links below each text for that purpose.

Today, March 21, there have been four posts. One of them goes like this (my translation into English from Norwegian):

«We have blown out some glass, in one department some bricks came in – well there was no one there at that time. But compared to the ruined school next to us, we have nothing to speak of! The collective is determined to win, support each other and help as much as we can. And if we can not – also 😉 We will stand and we will win! Honor to Ukraine!»

No to cold war between librarians!

The National Parliamentary Library of Ukraine during the unrest of 2014. Photo: Halyna Kyrychenko, Deputy Director of the National Parliamentary Library. Source: Творчість та інновації в українських бібліотеках.

The IFLA Governing Board today issued a second, reassuring statement on Russia’s war against Ukraine. In connection with IFLA’s first statement of March 1, Mikael Böök commented it on this blog: «We are now witnessing a general drift towards a «Decoupling From Russia», not only politically and financially, but also culturally and in the field of science and scientific communication. … How gratifying that IFLA deviates from that Cold War mentality and practice!»

And the same can be said today. After expressing «thoughts and sympathy … with the victims and our colleagues, the library and information workers in Ukraine», IFLA’s Governing Board says among other things:

«IFLA believes that librarians and information professionals around the world share the same intrinsic values. Therefore, it can not be the intention to exclude libraries and librarians on the basis of their nationality, or to isolate them. This is particularly important when the exercise of individual freedom of expression comes at great personal risk».

And furthermore: «The Governing Board of IFLA has discussed the correspondence and demands for the exclusion of the Russian Members of IFLA. According to the Statutes, the conditions for exclusion are currently not met and the necessary proof is lacking that Members are behaving in a way that would constitute a valid reason to exclude them. This decision was taken unanimously at an extraordinary Governing Board meeting on Friday, 18 March 2022».

Biblioteket og krigsnyheitene

Truls Lie har alternative idear i Ny Tid

Folkebiblioteket har fått ein liten renessanse som formidlar av det dagsaktuelle, særleg for framandspråklege gjennom tenesta Pressreader, men også anna nettbruk for folk som ikkje har eige utstyr eller abonnement. Men biblioteket skal vere allsidig også når det gjeld standpunkt og haldningar. Då er utfordringa å vere prisgitt kva som til kvar tid blir utgitt. Og i dag er det, når det gjeld krigen og verdssituasjonen, ganske stor einsretting.

Vi har tatt ein «runde» på Atekst og på norske politiske nettstader. Strategien ja til krig og opprusting er klart dominerande. Alternativ, som diplomati og ikkjevaldstankar, finst nesten ikkje. Berre eitt lite norsk parti er i dag klart imot regjeringas sterkt NATO-baserte strategi og berre tre små parti er imot US-amerikanske militærbasar på norsk jord.

Og i fleire kanalar enn tabloidane kjenner vi igjen sportsreportasjens estetikk og tempo i dekkinga av krigen. Blant avisene er Klassekampen er så «heldig» å ikkje konkurrere på løpande nyheiter og kan tillate seg eit stort oppslag som «Krig og apati» 17. februar. I denne svært lite oppløftande saka intervjuar dei blant anna …

Les mer «Biblioteket og krigsnyheitene»

Militarisering på alle frontar?

På Khrono.no i dag var det lansering av dei, utan tvil, verdifulle «Demokratidagene» som finn stad dei neste par vekene i Oslo. Det skjer i form av eit innlegg av representantar for arrangørane, Deichmansjef Knut Skansen og Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Men etter kort tid fekk dei kritikk for å kople demokratidebatten med krigen og den sterke militære opprustinga som finn stad for Ukraina.

Skansen/Helland skriv blant anna at «I Ukraina må demokratiet nå forsvares med våpen i hånd. Det er lenge siden vi var i den situasjonen i vårt eget land, men demokratiet bør ikke tas for gitt».

Mens Jørgen Lund innvender i kommentarfeltet: «Er en slik plutselig militarisering av samtalen om demokrati en beklagelig men uunngåelig respons på en despot som fører krig i Europa? Eller er det et sørgelig lærestykke i hvordan krigens logikk beveger seg fortere enn noe jagerfly og uten videre begynner å undergrave nettopp en slik demokratisk tenkning som vi sier vi vil ta vare på? Uansett om det er litt av alt i alt, kan jeg ikke se at vi har anledning til å snakke om demokrati og krig i ett og samme åndedrag fullstendig uten å spørre hvor vi står i forhold til gamle erkjennelser om at demokrati og krig i virkeligheten er rake motsetninger, og om hvorvidt det i dag mer enn før er mulig å skille begrepet demokrati fra slikt som diplomati og avspennings- og nedrustningspolitikk». 

PS: Samtidig ser medbloggar Mikael Böök det naudsynt å svare ein kommentator til blogginnlegget hans 4. mars: «What the Ukrainian and Russian library associations have said». Vi har sympati med Ukraina, men må vurdere å slette framtidige kommentarar som går utanom dei bibliotekrelaterte tema her på bloggen.

Russian and Ukrainian librarians and this blog

PS: 21 March: Sharing with Ukrainians and Russians shows!

By 19th March we have had 3914 downloads this month. Among them 7 from Ukraine and 3 from Russia.

Librarians of both these countries should have read e.g. the articles by Mikael Böök: «What the Ukrainian and Russian library associations have said» and «The sympathetic world spirit of librarians is still alive». Please share with your colleages and acquaintancies in Russia and Ukraine our recent blog posts in English.

Fake news til nye «høgder»

I den russiske utgåva av Pravda er stikkordet på topp мир /mir/ = fred. Til skilnad frå engelsk og fransk utgåve osv.

Heidi Taksdal Skjeseth, også kjend for boka Løgn : hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss, skriv på NRK.no no på morgonen om «Putins propagandakrig». Ingressen er ikkje berre eggjande, men også dekkjande for denne viktige teksten:

«Du skal ikke tro på alt du hører. Du skal egentlig ikke tro på noe som helst. Du skal rett og slett ikke bry deg. For hvis ingenting er sant, så er alt mulig i Vladimir Putins propagandamaskin».

Les og tenk over dette i helga. Om det trengst, sprett ei flaske raudt.

«De gir deg lånekort. Låne bok, turklær, alt mulig»

I all hast: Overskrifta er frå eit intervju med ein flyktning her i landet, som for første gong opplevde eit gratis bibliotektilbod. Sitatet er tatt frå ein rapport som blei lansert i dag av IMDi: «Nyankomne flyktningers digitale hverdag».

IMDi har ikkje snudd seg rundt etter 24. februar for å produsere denne rapporten, for sjølv om ein ikkje skulle tru det i norske hovudstraums media, er det faktisk fleire andre flyktningkriser i verda no. Ukraina og ukrainarar er ikkje nemnde i rapporten, men dét er Syria, Tyrkia, Afghanistan, Eritrea, Kongo, Sudan, Somalia, Uganda og Jemen. 52 flyktningar frå desse landa er blitt intervjua om korleis dei «bruker digitale verktøy og tjenester, med vekt på informasjonsinnhenting, nyheter og kommunikasjon». Målet var å «gi anbefalinger om hvordan IMDi og relevante sektormyndigheter bedre kan tilpasse sine digitale tjenester for denne målgruppen».

Medrekna folkebiblioteka, må vi tru. Vi kan lese at «30 prosent oppga at de bruker …

Les mer ««De gir deg lånekort. Låne bok, turklær, alt mulig»»

Finske e-bibliotek med «allt i en lucka»

Typiske inngangar til norske elektroniske bibliotektenester per mars 2022

Biblioteken.fi kan vi lese at dei der «siktar på ett e-bibliotek med ”allt i en lucka”. … För närvarande är bibliotekens e-materialsamlingar uppdelade på flera olika plattformar som är svåra att använda och vars åtkomst beror på hemkommunen. I projektet planeras en ny organisation tillsammans med biblioteksfältet, förhandlas och skapas en ny licensmodell med materialens upphovsrättsinnehavare och utvecklas en plattform via vilken e-biblioteket används i framtiden. Målet är att kunderna ska kunna använda det gemensamma e-biblioteket från och med 2024. I det första skedet är det tänkt att e-biblioteket ska inkludera e-böcker, elektroniska ljudböcker och faksimiltryck av e-tidningar. Tekniken utformas så att annat material vid behov kan inkluderas senare».   

I det norske Digin-prosjektet snakkar dei også om «økt synliggjøring av digitale innholdstjenester for publikum, … og gi mer sømløse tjenester», i tillegg til alt det andre. Så det blir vel noko finskliknande?

Sensur på russisk – og US-amerikansk

Denne russiske aksjonisten skal no vere «vel forvart» i ein såkalla «rett» i Moskva

Bak Journalisten.no sitt stikkord «Sensur» blir det no aller mest putinske døme på sensur. Der har sentralmakta i lang tid dominert media og ekskluderer stadig fleire uavhengige kanalar og ytringar med valdelege metodar. Men i USA, «the home of democracy», skjer det også ting, men for tida er det størst «aktivitet» på kommunalt plan – og det er bibliotek som blir råka.

Til no har vi blogga mest om typiske sørstatar der lokale bibliotekstyre med særleg republikanske politikarar har kravt fjerning av ulike typar «upassande» bøker frå barneavdelingar og skolebibliotek. Men no kom ei kanskje endå meir illevarslande melding frå …

Les mer «Sensur på russisk – og US-amerikansk»

Ukraina på Deichman: «Fjorten poeter på fjorten dager»

Under Kulturrådet sitt nettmøte no på morgonen fortalde Deichmansjef Knut Skansen blant anna om prosjektet med namnet ovanfor. Ifølgje biblioteket si heimeside er dette «en gjendiktningsdugnad til støtte for Ukraina, etter et initiativ fra lokalbibliotekene i Deichman. Hver dag klokka to i to uker legger vi ut en gjendiktning av en eller flere dikt av ukrainske poeter».

Og dette vil dei dele. Dei skriv:

«Tekstene som publiseres i Gjendiktningsdugnad for Ukraina er underlagt Creative Commons-lisens BY-NC 4.0. Det betyr blant annet at du kan kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format. Før du deler, les om vilkårene for deling her».

Kultur og bibliotek: Isolere og ekskludere russarane?

Illustrasjon: IUSY + Picasso

Kulturrådet innbyr til frukost-nettmøte i morgon, 15. mars kl. 8.30 – 9.40: Krigen i Ukraina: Hva kan kulturlivet gjøre? Og ein av dei fem kulturbransjetoppane i panelet er Deichmansjef Knut Skansen.

Mange, over heile verda, har no fått med seg at her på bloggen har særleg Mikael Böök vore aktiv med fleire artiklar om krigen i Ukraina og tilhøvet til bibliotekfeltet. Per 14. mars ved lunsjtid har vi hatt 2052 nedlastingar av desse p.t. 11 artiklane. Fleire er no både på svensk eller norsk og på engelsk.

Eit poeng som ikkje så mange andre har fått med seg, er dei sprikande haldningane i vestlege bibliotekkrinsar til russiske bibliotekorgan. På ei postliste i IFLA går debatten høg om …

Les mer «Kultur og bibliotek: Isolere og ekskludere russarane?»

Oppsnappa

Noko å fortelje barnebarna om

I demo for å organisere seg. Foto: SEIU Local 73. Utsnitt.

Bladet American Libraries har ei sak om korleis det er for bibliotektilsette i USA å organisere seg. Dette er blitt ein aukande trend, for det er jo dyrtid, og pandemien har ofte gjort arbeidstilhøva dårlegare. Men i USA er det slik, også i det offentlege, at om ein vil opprette ein lokal klubb, må dei spørje arbeidsgjevaren, til dømes ei universitetsleiing, om lov. Éin stad måtte 130 tilsette gå i demonstrasjonstog for å understreke alvoret. Og dei må gjennomføre avrøystingar og vise at eit fleirtal går inn for organisering. Ein fersk fagorganisert ved eit universitet seier at hos dei var dei trass alt heldige, for andre stader, og ofte i folkebibliotek, går arbeidsgjevarane aktivt imot organisering. Éin set ord på kor glad ho er for at det gjekk i orden: «Dette er noko å fortelje barnebarna om!».

Under armen

John Le Carré sin aller siste spionroman, Agent Running in the Field, eller En fri agent i norsk omsetting, blei ein svært god éin. Her får vi i tillegg eit døme på kor viktig det er med bibliotek! Hovudpersonen skal utføre det gode, gamle klandestine kontaktsignalet å bere ei bestemt avis …

Les mer «Oppsnappa»