
I den dugnadsbaserte spørretjenesten Quora har noen nylig spurt: What do libraries not want you to know? Per fredag morgen er det kommet fem svar. Av veldig ulik karakter, fra at ingenting er hemmelig (sjølsagt, for biblioteket er jo, i motsetning til alle andre, ikke ute etter å lure fra deg penger), via sånt som at klassifikasjonen kan være upresis (når leksa du sist opp om Deweys svakheter for en låner?) til at de på biblioteket «ikke forteller sjefen din eller bror din eller naboen hva du har lånt».
Reint bortsett fra at vi sliter litt med å skjønne at dette prinsippet skulle være noe for biblioteket å holde skjult, bør det nevnes at Knut Hegna, ex Informatikkbiblioteket ved UiO, sterkt tviler på at prinsippet faktisk følges, jamfør artikkelen hans både i Bok og bibliotek og i Morgenbladet og Universitas. Og i boka hans,
Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter, som vi anbefalte for noen uker siden.
Vi venter nå at Hegna hiver seg rundt og repliserer til dette «svaret» på Quora at det du ikke får vite derimot er det stikk motsatte.
PS: Quora er bedre på astrofysikk og kvantemekanikk og sånt. Sies det.
Spalta «På teppet» i Klassekampen kan, som i dagens utgave, være nådeløs. Men denne lille sosialmediale glippen overrasker ikke oss, etter over førti år i et fagmiljø der «barnearbeid» er et helt dagligdags uttrykk for bibliotekansattes arbeid med tilbudet til barn …

Vi kan vel være enige om at stadig flere politikere i våre, riktignok stadig færre, velferdsstater er eksplisitt positive til gratis folkebibliotek for alle, drevet av det offentlige. Vel å merke i den grad den positive valgeffekten av dette er større enn faren for redusert valgeffekt som resultat av ikke fullt så dristige valgløfter som ved forrige valg når det gjelder helse, omsorg og skole (grunnet den nevnte lovprisinga av biblioteket). Hertil kommer faren for reduserte valgkampbidrag fra entreprenører med særlig interesse for tjenester som lar seg konkurranseutsettes og/eller privatiseres og dermed lettere kommersialiseres.