Lydbokstraumen som tok oss

Juli 2013: Det aller første og ikkje overraskande oppslaget i norsk presse om Storytel.

Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis ved Institutt for ABI ved OsloMet, har på vegner av Forleggerforeningen levert ein rapport med tanke på førebuingane til boklova: «Strømmemarkeder og litteraturpolitikk». Lesarane av den herverande bloggen veit mykje om denne nye distribusjonsmåten og følgjene av han, ikkje minst for biblioteka. Men meir er å lære. Som av denne rapporten.

Rett nok er dette det einaste som står om bibliotek:

«Når man i tv-bransjen snakker om «the streaming wars», så handler denne kampen nettopp om distribusjonsrettigheter. Alle trenger titler som kan trekke inn abonnenter og holde på de eksisterende, og dermed stiger også prisen på dette innholdet, og kampen om eksklusive rettigheter hardner. En tilsvarende «krig» har vi også sett i lydbokmarkedet. I Norge er bakteppet litteraturpolitisk, og handler blant annet om hvor vidt forlagene må levere til alle plattformer (se under om skaffe- og leveringsplikt), hvilke vilkår som skal gjelde, og om bibliotekenes tilgang på et aktuelt utvalg lydbøker» (vår utheving) (Og det blir vist til denne saka i Klassekampen frå oktober: «Får ikke gitt lyd fra seg»).

Den hyperkommersielle lydbokstrøyminga er slett ikkje berre eit problem for biblioteka: «Situasjonen i dag er uansett at lydbokstrømming er en dundrende suksess, i alle fall rent kommersielt. Skulle man utforme bokloven og andre reguleringer på en slik måte at konsumet dreies ytterligere mot strømming, kan det være uheldig for bredde og mangfold». 

Denne bloggen har no 53 innlegg om lydbøker og bibliotek.

Lurte du på boklova?

«Do Not Enter» by darkday. utsnitt (CC BY 2.0)

Dét gjorde vi for ein månad sidan, då vi spurde: «Med boklov skal KVA byggjast?» Utan å rekne med å få svar, sjølvsagt. Men så leverte stortingsrepresentant Tage Pettersen frå Høgre skriftleg spørsmål til kulturminister Anette Trettebergstuen om dette lovarbeidet. Svaret kom fredag, men noko innsyn fekk han ikkje.

Pettersen skreiv at «Det er særdeles lite informasjon å finne på departementets sider». Og: «På Nasjonalbibliotekets nettsider fremkommer det at Aslak Sira Myhre fortsatt fyller sin stilling som nasjonalbibliotekar og det står ingen steder hvem som skal stå for dette utredningsarbeidet sammen med Myhre». Mandatet lurte han også på, på linje med bokbransjens professor Tore Slaatta i Morgenbladet.

Initiativet til Pettersen førte i alle fall til avklaring om Sira Myhre sin status: Han er nemleg «utlånt fra Nasjonalbiblioteket til Kultur- og likestillingsdepartementet. Han er formelt en del av departementet i denne perioden og leder en intern arbeidsgruppe. Arbeidet med boklov skjer på denne måten i regi av departementet».

Men om mandatet fekk Pettersen vite at det blir til mens dei går, og kven som er med i arbeidsgruppa til Sira Myhre meiner ministeren også er uinteressant for omverda. Vel, om du tilhøyrer «organisasjoner som melder interesse og som synes relevante», så får du «anledning til å møte hele arbeidsgruppen». Og: «Siden dette er et internt arbeid vil det ikke bli produsert noen eksterne dokumenter. Forslaget til ny boklov vil på vanlig måte bli sendt på ordinær offentlig høring». 

Ingenting tyder på at Pettersen har kommentert «svaret».

Med boklov skal KVA byggjast?

Biletsøk på «boklov» gir flest treff på denne karen: Jan Boklöv.

>> Teksten fekk nokre tillegg 11.12. kl 17.44.

Til Bok og Bibliotek under lanseringsarrangementet om boklova 19.11. seier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet at «Den nye boklova vil styrke biblioteka … Biblioteka er kjernen i kommunane sin velferdsproduksjon, så dei skal ein sjølvsagt lytte til. Boklova vil gjere at også biblioteka vert styrka, men akkurat korleis vil vise seg når arbeidet med boklova er kome lenger».

I eit oppslag hos Bibliotekarforbundet frå same arrangement seier biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard: «… samarbeidet på det norske bokmarkedet har blitt utfordret de siste årene og «§6: Plikt til å skaffe og levere bøker», må også omfatte bibliotek … I §6 står det at bokhandlerne plikter å skaffe titler til sluttkunde, og at leverandørene (forlagene) plikter å levere bøker til bokhandlerne. I Åndsverkloven er det et unntak som gjør at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre fysiske bøker de kjøper, men unntaket gjelder ikke digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker». 

I Bok og bibliotek seier leiaren for lovarbeidet, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, at «Dette er noko av det me skal sjå på i arbeidet med boklova».

Men så i ein kronikk i Morgenbladet denne veka skriv professor Tore Slaatta: …

Les mer «Med boklov skal KVA byggjast?»