Ambrosius av Milano skal ha vore den første i Vesten som las «stille».
Tenk deg at du bur i ein kommune med berre éin bokhandel (det er 92 slike i Noreg, og 182 utan éin einaste) og der denne helst frontar bøker frå forlaget/forlaga som eig bokhandelen. I Noreg har vi jo fått ei slik «vertikal» organisering i denne bransjen, men du kan trass alt få alle slags bøker om du spør. Og/eller tryglar. Men i lydbokhandelen, i strøymetenestene, er det mykje tettare skott, og tettare skal dei bli, ifølgje Bok365.no nyleg: «Stadig flere uttrykker nå uro over effektene av de forlagsdominerte strømmetjenestene».
I ein slik situasjon kunne det ikkje-kommersielle, uavhengige folkebiblioteket vore Problemløysaren! Om det berre hadde fått god tilgang til lydbøker…
Nokre har godt håp om lydbok-betring for biblioteka med den komande boklova. Vi får sjå.
Meir optimisme (men ikkje for skodespelarar): TV2.no har ei sak denne veka om ein ny type kunstig intelligens som bør gjere det lønnsamt å produsere teknisk gode lydbøker av mange fleire titlar, også for den vesle norske marknaden: «Det kan tenkes at dubbing av filmer og opplesing av lydbøker slutter å være et yrke for mennesker».
Bibliotekarane som ikkje les. Biblioteksbladets redaktør: «Det talas mycket om bibliotekens viktiga roll för att främja läsandet i Sverige. Men bibliotekspersonalen ges ingen eller väldigt lite tid för egen läsning. Och allra konstigast är att de inte ens pratar om det själva». Nokre som kjenner seg igjen?
Boklova og samfunnsansvaret. Høgst lesbar gjennomgang av norsk forlagshistorie av Erik Rudeng i Aftenposten. Så til 2022: «Nyliberalistisk tankegods har sådd skepsis til regulering av bokmarkedet. Samtidig har finansielle aktører kastet seg inn i oppkjøp av bestselgerforfatterskap i håp om høye gevinster. Imens krever teknologiske og markedsmessige strukturendringer forståelig nok massiv oppmerksomhet i forlagsledelsene. Lovutkastet tar sikte på å fremme faste og forutsigbare forhold i bransjen og å begrense tilløp til spekulasjonsøkonomi. Bokloven vil neppe kunne forsvares hvis ikke de største forlagene søker å reaktivere sitt samfunnsoppdrag og sin samfunnsmessige kompetanse».
Geriljabibliotek! Studentavisa Universitas ved UiO skriv om ei gruppe studentar ved Økonomisk institutt, tilslutta Rethinking Economics Blindern, som har gått saman om ei alternativ pensumliste. Ingen frå biblioteket er intervjua, men vi vil jo tru at studentane har dei alternative titlane sine frå ein stad, til dømes biblioteket… Bloggaren har ikkje gløymt at for 1976-kullet på dåverande Statens bibliotekskole var alternative kollokviegrupper i studentregi vel så godt besøkte som forelesingane …
I eit ferskt «lederbrev» frå Heidi Marie Kriznik i Forfatterforeningen kan vi blant anna lese: «12. og 13. september er det de skjønnlitterære skribentorganisasjonene i Norge sin tur til å arrangere Nordisk forfatter- og oversetterråd (NFOR), som er et råd der representanter for de nordiske skribentorganisasjonene møtes til seminar annethvert år og samler oversikt over vilkårene for litteratur i de nordiske landene. Forfatterforeningen er, sammen med Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk Oversetterforening, ansvarlig for årets seminar og på programmet for de to dagene står digitalmarkedsdirektivet, det norske forslaget til ny boklov, og tilgangen til lydbøker i bibliotek. Seminaret gjennomføres med støtte fra Kopinor» (vår utheving).
Vi har blogga ein god del om dette, sjå stikkorda «Boklova» og «Lydboka».
I Aftenposten i dag seier kulturministeren blant anna: « … at det innføres en leveringsplikt til folkebibliotekene. Slik vil lånere over hele landet få tilsvarende godt utvalg i lydbøker som de er vant til på papir».
Representantane for bibliotekmiljøet vågar ikkje vere så sikre på dette. Det må forhandlingar til om prisnivå og andre vilkår.
I dag, 18. august 2022, kom forslaget til boklov, etter å ha blitt trenert av dei borgarlege i to regjeringsperiodar. Men altså med eit nytenkt og nyskrive høyringsnotat. Dei to viktige dokumenta er:
Med ein gong ein går frå å lese høyringsnotatet med ordsøk, til dømes på bibliotek, (52 treff på dei 52 sidene), forstår ein at det blir debatt, om ikkje kamp på kniven, på fleire punkt. Men underteikna har stort sett berre gjort den førstnemnde øvinga. Dette er nokre heilt førebelse tankar om forslaget etter ein dryg times lesing:
Viktig for biblioteka er at alle typar bøker (papir, e-bok og lydbok) no skal bli prinsippielt likestilte.
Då kan ein ikkje kome unna ei spesialhandsaming som denne i § 7. Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker: «En leverandør skal levere eksemplarer av digitale lydbøker til enkeltsalg i digitale abonnementstjenester, til forhandlere som omsetter lydbøker og til bibliotek» («leverandør» er i praksis forleggjar/utgjevar).
I høyringsnotatet, side 39, heiter det: «Bibliotekene er sammen med bokhandlene de viktigste formidlerne av litteratur til befolkningen. Det er derfor etter departementets mening avgjørende at leverandører også er forpliktet til å levere til bibliotek på samme måte som til forhandlere». Og til slutt: «Det må inngås egne avtaler mellom partene om pris og utlånsmodell for utlån av digitale lydbøker i bibliotek» (vår utheving).
Kor mykje lenger er vi komne då? Leveringplikt er verkeleg ikkje alt.
I siste leddet i §7 heiter det: «Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av forhandlernes, abonnementstjenestenes og leverandørenes plikter etter første til tredje ledd». Men dette læt ikkje som noka føring andsynes levarandørane.
>> Kl. 22.30: Eg ser no at NBF-leiar Vidar Lund kjem til å krevje at «at ei minimumsløysing må inn i forskrifta». Men då burde vel eit signal om ei slik opning ha kome alt i dette dokumentet?Vilkåra har jo heile tida vore det springande punktet i lydboka-og-biblioteket-debatten. Og etter «50 møter med organisasjoner og aktører i bransjen» og «[r]undt 20 skriftlige innspill» må problemet opplagt ha vore drøfta (sjå side 6 i notatet).
.På bibliotekfeltet har vi eit mellomledd, Biblioteksentralen, som vel er «forhandler» her? Vi kan lese at «Departementet legger til grunn at leveringsplikten som foreslås i bokloven, fortsatt skal gjelde overfor Biblioteksentralen». Men det er vel framleis fleire enn BS som har appar for digitale bøker?
Ein kan kanskje spørje seg kvifor bibliotek ikkje er konkret forklart og presisert i § 2. Definisjoner. Blant anna når «digital abonnementstjeneste» er definert. Men i høyringsnotatet, side 22, ser vi at biblioteket er tenkt inn under paragraf 2, d.: «Sluttkunde: enhver som kjøper bøker til andre formål enn for videresalg». Dette bør vel ikkje skape alvorlege identitetskriser.
Så ser vi fram til grundige analysar og gode høyringssvar!
PS: Her på bloggen har vi hatt fleire kommentarar undervegs, under stikkorda boklova og lydboka.
I Bok365 sin artikkelserie om den komande boklova var dei i går innom lydboka. Dei intervjuar Arne Magnus i Gyldendal. Han er klar på at styresmaktene gjennom boklova ikkje må «behandle strømmetjenestene som noe de ikke er: bokhandler».
Og dei er heller ikkje bibliotek. Verkeleg ikkje. Noko vi var inne på på bloggen for nokre dagar sidan. Gyldendølen stadfestar at for strøymetenestene er det «ikke naturlig at de skal ha skaffeplikt i tradisjonell forstand». Når vi samtidig ser på praksis, hjelper det lite at han legg til: «Det betyr ikke at de ikke skal ha et ansvar for bredden. Vi ønsker ikke at strømmetjenestene skal bli en lyd-versjon av bestselger i massemarkedet».
Nyleg kom «Leseundersøkelsen for 2022». Bokhandlerforeningen kommenter henne blant anna slik: «Vi ser at de som svarer at strømming av lydbøker bidrar til totalt økt bokkonsum, i stor grad er de samme personene som allerede leser mye. Det er bra for leseren at bøker er tilgjengelig i mange format og kanaler. Men ideelt skulle vi ønske at strømming var en vei inn i litteraturen for å øke lesingen blant de som leser lite fra før. Det ser vi i mindre grad».
Etter biblioteket sine mange lydboknederlag ser vi i alle fall tydelegare enn før baksidene ved den frie litteraturmarknaden. Dét kan vel vere ei lita griskokktrøst.
Danske preferansar rundt leggetid. Frå Dokk1 i Århus. Klikk for å kunne lese
I mangel av store nyheiter om norske folkebibliotek og lydbøker, får vi slå i hel tida med nokre små. Til dømes at:
Ifølgje referatet frå det siste møtet i Nasjonalbiblioteket sitt strategiske råd oppsummerte NB, etter ein diskusjon om digital tilgang, at blant anna dette punktet blir «spesielt viktig»: «… en boklov som sikrer at bibliotek kan kjøpe og låne ut e- og lydbøker, fornyet dialog om utlånsmodeller … ». Når NB sjølv melder dette, med Sira Myhre i boklov-leiinga, nærmar vi oss då endeleg svaret på det store boklovmysteriet?!
På Storytel-toppen er det ifølgje BOK365 adrenalin-kick som gjeld. Saman med mykje Harry Potter og annan fantasy og spenning.
Mens hos konkurrenten Nextory går det mest i «psykisk helse, “prepping” til krisesituasjoner, og søvnhistorier». Altså lydbok på øyret når du skal sove, med lite adrenalin-kick, vil vi tru. Vi får også vite at «De norske lytterne synes … å være de som sovner sist. Onsdager kl. 23.00 er våre mest populære lyttetidspunkt i uka. Også finnene (tirsdager kl. 22.00) og svenskene (mandager kl. 22.00) har lyttetoppen på kveldstid. Danskene derimot, «peaker» på onsdager kl. 15.00, hvilket indikerer at de har andre preferanser rundt leggetid». «Men det er en helt annen historie», oppsummerer journalisten ganske presist.
Sira Myhre på eit bibliotekpodium for … lenge sidan
Nettstaden Bok365.no hadde fredag ei ganske omfattande og detaljert sak om dette: «Aslak Sira Myhre går først inn i en prosjektdirektør-stilling i forlaget, og Jenssen [noverandre direktør, vår merknad] og Sira Myhre skal deretter jobbe side ved side i en periode før sistnevnte overtar roret. De to skal i fellesskap med styret avgjøre eksakt når dette skal skje».
Dei siste dagane, for ikkje å seie åra, har fleire påpeika at i vår falske-fakta-alder har aprilspøken utspela rolla si. Dermed gikk underteikna fem på og hadde i går halvferdig ein lett ironisk kommentar særleg til avslutninga på intervjuet med NB-sjefen og boklovutgreiaren, der han blei spurt «– Ligger det an til å bli en god boklov for Cappelen Damm?»:
«– Å nei. Du klarer ikke å lokke meg utpå der, svarer en lattermild Sira Myhre. – Mitt håp – og min tro – er at det skal bli en boklov som hele bokbransjen og litteraturfeltet kan leve godt med».
Så hadde vi tenkt å spekulere litt rundt kva han i dag meiner med «hele litteraturfeltet». Er biblioteket «inne» i dag? Og korleis? For gjennom hausten og vinteren har …
Ein kan spørje seg om vitsen med ny boklov når dei oppveksande generasjonane ikkje kjem til å lese bøker, jamfør Anne B. Ragde i Dagbladet 13. februar. Men mange kjem i alle fall til å strøyme lydbøker, så dette største mediale skiftet sidan e-boka (som ikkje blei så skilsettande som mange spådde), må sjølvsagt bli sentralt i arbeidet med denne lova. Annleis kan ein vel ikkje tolke kulturminister Trettebergstuen: Boklova skal «sikre forutsigbarhet, bredde og kvalitet og sørge for at folk i hele landet har tilgang til et mangfold av litteratur».
Dette er til forveksling likt formålsparagrafen i den gjeldande boklova frå 2013. Slike mål skulle ein tru ikkje var mulege å nå utan biblioteket, men institusjonen er ikkje nemnd med eitt ord i lova. Ifølgje medieforskar Georg Arnestad i Bok og Bibliotek nr. 2, 2012, blei verkefeltet den gongen innsnevra til «korleis detaljistprisen for bøker skal fastsetjast». Dette var, ifølgje Arnestad, mykje på grunn av ei omfattande utgreiing departementet hadde tinga frå to professorar, dei som sidan har dominert heile feltet, medrekna den offisielle norske gåveboka til den internasjonale bok-eliten då Noreg var gjesteland under bokmessa i Frankfurt i 2019. Og der biblioteket som litterært verkemiddel blei alvorleg ignorert.
Men denne gongen er kanskje ikkje dei to så sentrale? Det får berre dei vite som tilhøyrer «organisasjoner som melder interesse og som synes relevante». Då får ein «anledning til å møte hele arbeidsgruppen».
I alle fall kjem det visse signal om at lova KAN få meir med bibliotek å gjere:
Juli 2013: Det aller første og ikkje overraskande oppslaget i norsk presse om Storytel.
Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis ved Institutt for ABI ved OsloMet, har på vegner av Forleggerforeningen levert ein rapport med tanke på førebuingane til boklova: «Strømmemarkeder og litteraturpolitikk». Lesarane av den herverande bloggen veit mykje om denne nye distribusjonsmåten og følgjene av han, ikkje minst for biblioteka. Men meir er å lære. Som av denne rapporten.
Rett nok er dette det einaste som står om bibliotek:
«Når man i tv-bransjen snakker om «the streaming wars», så handler denne kampen nettopp om distribusjonsrettigheter. Alle trenger titler som kan trekke inn abonnenter og holde på de eksisterende, og dermed stiger også prisen på dette innholdet, og kampen om eksklusive rettigheter hardner. En tilsvarende «krig» har vi også sett i lydbokmarkedet. I Norge er bakteppet litteraturpolitisk, og handler blant annet om hvor vidt forlagene må levere til alle plattformer (se under om skaffe- og leveringsplikt), hvilke vilkår som skal gjelde, og om bibliotekenes tilgang på et aktuelt utvalg lydbøker» (vår utheving) (Og det blir vist til denne saka i Klassekampen frå oktober: «Får ikke gitt lyd fra seg»).
Den hyperkommersielle lydbokstrøyminga er slett ikkje berre eit problem for biblioteka: «Situasjonen i dag er uansett at lydbokstrømming er en dundrende suksess, i alle fall rent kommersielt. Skulle man utforme bokloven og andre reguleringer på en slik måte at konsumet dreies ytterligere mot strømming, kan det være uheldig for bredde og mangfold».
Denne bloggen har no 53 innlegg om lydbøker og bibliotek.
Dét gjorde vi for ein månad sidan, då vi spurde: «Med boklov skal KVA byggjast?» Utan å rekne med å få svar, sjølvsagt. Men så leverte stortingsrepresentant Tage Pettersen frå Høgre skriftleg spørsmål til kulturminister Anette Trettebergstuen om dette lovarbeidet. Svaret kom fredag, men noko innsyn fekk han ikkje.
Pettersen skreiv at «Det er særdeles lite informasjon å finne på departementets sider». Og: «På Nasjonalbibliotekets nettsider fremkommer det at Aslak Sira Myhre fortsatt fyller sin stilling som nasjonalbibliotekar og det står ingen steder hvem som skal stå for dette utredningsarbeidet sammen med Myhre». Mandatet lurte han også på, på linje med bokbransjens professor Tore Slaatta i Morgenbladet.
Initiativet til Pettersen førte i alle fall til avklaring om Sira Myhre sin status: Han er nemleg «utlånt fra Nasjonalbiblioteket til Kultur- og likestillingsdepartementet. Han er formelt en del av departementet i denne perioden og leder en intern arbeidsgruppe. Arbeidet med boklov skjer på denne måten i regi av departementet».
Men om mandatet fekk Pettersen vite at det blir til mens dei går, og kven som er med i arbeidsgruppa til Sira Myhre meiner ministeren også er uinteressant for omverda. Vel, om du tilhøyrer «organisasjoner som melder interesse og som synes relevante», så får du «anledning til å møte hele arbeidsgruppen». Og: «Siden dette er et internt arbeid vil det ikke bli produsert noen eksterne dokumenter. Forslaget til ny boklov vil på vanlig måte bli sendt på ordinær offentlig høring».
Ingenting tyder på at Pettersen har kommentert «svaret».
Biletsøk på «boklov» gir flest treff på denne karen: Jan Boklöv.
>> Teksten fekk nokre tillegg 11.12. kl 17.44.
Til Bok og Bibliotek under lanseringsarrangementet om boklova 19.11. seier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet at «Den nye boklova vil styrke biblioteka … Biblioteka er kjernen i kommunane sin velferdsproduksjon, så dei skal ein sjølvsagt lytte til. Boklova vil gjere at også biblioteka vert styrka, men akkurat korleis vil vise seg når arbeidet med boklova er kome lenger».
I eit oppslag hos Bibliotekarforbundet frå same arrangement seier biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard: «… samarbeidet på det norske bokmarkedet har blitt utfordret de siste årene og “§6: Plikt til å skaffe og levere bøker”, må også omfatte bibliotek … I §6 står det at bokhandlerne plikter å skaffe titler til sluttkunde, og at leverandørene (forlagene) plikter å levere bøker til bokhandlerne. I Åndsverkloven er det et unntak som gjør at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre fysiske bøker de kjøper, men unntaket gjelder ikke digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker».
I Bok og bibliotek seier leiaren for lovarbeidet, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, at «Dette er noko av det me skal sjå på i arbeidet med boklova».
Men så i ein kronikk i Morgenbladet denne veka skriv professor Tore Slaatta: …
