Langlesing lissom

nrk langlesing

Sporten på Nrk.no har faktisk et valg som heter «Langlesing». Den lengste artikkelen der ser ut til å være en sak om «Tidenes lengste VM-kamp», i sjakk. Så på NRK-sportensk betyr altså langlesing at man komprimerer nesten et halvt år med sjakk-remiser til en tekst på ca. 2,5 A4-sider.

Vi er nå – endelig – ordentlig i gang med James Joyce: Ulysses. 623 sider. Dette bør være urovekkende for sportsinteresserte som er oppdratt av NRK, for i romanen oppdaterer vi oss både om tradisjonsrike gæliske idretter (bl.a. steinkast og støt av sekstenpunds kule) og en god del om hesteveddeløp.

(U)heldigvis er Verdensveven full av kortversjoner.

 

Klassisk mimrestund

Serien Illustrerte klassikere vil de fleste med oppvekst på 40- til 60-tallet huske godt. Den var da, i alle fall for noen, en viktig inngang til verdenslitteraturen. Et utvalg av heftene ble gitt ut på ny i forrige ti-år. Vi ser at for eksempel at heftet om «De tre musketerer» fins i 12 norske folkebibliotek.

Men i digitalisert form, og på engelsk, kan vi nå lese alle (?) heftene på det fantastiske nettstedet Archive.org. Og i 12 forskjellige nedlastbare formater (inklusive Daisy for synshemma!). Vårt eget Nasjonalbibliotek har digitalisert utgavene … Les mer «Klassisk mimrestund»

Treretters bibliotek-PR

rygge meny2-COLLAGEElevkantina på nye Rygge ungdomsskole er nærmeste nabo til det flotte biblioteket (kombinasjons-), og der oppdaga vi nylig en glansa «meny» signert biblioteket. Du finner ingenting du blir mett av, men du får bibliotekets «for- og hovedretter», «drikke», info om «allergener» osv. osv. Menyen er skolebibliotekar Maja Samsonstuens idé. Hun har ei fil hun gjerne deler med dem som måtte være interessert i å se nærmere på trykksaken og kanskje gjøre noe liknende.

PS: Ryggefolka har virkelig oppfinnsomhet og humor: Les mer «Treretters bibliotek-PR»

Hva får du ikke vite om biblioteket?

Skjermbilde 2018-10-10 20.39.02
Her en snutt om en institusjon på B som folk tviler mer på

I den dugnadsbaserte spørretjenesten Quora har noen nylig spurt: What do libraries not want you to know? Per fredag morgen er det kommet fem svar. Av veldig ulik karakter, fra at ingenting er hemmelig (sjølsagt, for biblioteket er jo, i motsetning til alle andre, ikke ute etter å lure fra deg penger), via sånt som at klassifikasjonen kan være upresis (når leksa du sist opp om Deweys svakheter for en låner?) til at de på biblioteket «ikke forteller sjefen din eller bror din eller naboen hva du har lånt».

Reint bortsett fra at vi sliter litt med å skjønne at dette prinsippet skulle være noe for biblioteket å holde skjult, bør det nevnes at Knut Hegna, ex Informatikkbiblioteket ved UiO, sterkt tviler på at prinsippet faktisk følges, jamfør artikkelen hans både i Bok og bibliotek og i Morgenbladet og Universitas. Og i boka hans,
Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter, som vi anbefalte for noen uker siden.

Vi venter nå at Hegna hiver seg rundt og repliserer til dette «svaret» på Quora at det du ikke får vite derimot er det stikk motsatte.

PS: Quora er bedre på astrofysikk og kvantemekanikk og sånt. Sies det.

 

 

Nyord lissom

Vi prøver å holde oss orientert om mobilabonnementer. Derfor drages vi til TV2 på nett i dag når de skriver om hva som sender de norske prisene til verdenstoppen, nemlig duopolet Telenor og Telia. Men så henger vi oss opp i en formulering: « … det koster mer å bygge samfunnskritisk mobilnett-infrastruktur i Norge …». Den bruken av ordet var ny og høyst tvilsom, tenker vi. Skal de ta fra oss samfunnskritikken også, nå, omtrent som de forsynte seg med radikal og radikalisering?

Men så finner vi at Per Egil Hegge slakta denne bruken alt for ti år sida. Så skal dette kunne bli et nyttig blogginnlegg en fredags ettermiddag, får vi bruke anledninga til å presentere ei fersk svensk bok som berører denne typen språkutvikling, nemlig Nyliberal ordlista (gratis som e-bok!). Det er riktignok ingenting å finne der om uttrykket vårt (det måtte vel bli samhällskritisk på svensk). Og ikke er det noen vanlig ordliste heller, mer som små essays. Men ganske lesbar og underholdende innimellom.  Litt i slekt med den norske Ordbok for underklassen. Go hælj.