Tromsø bibliotek en «lys» formiddag i desember 2007. Klikk for større oppløsning. Foto: Bloggeren.
Vi leste et sted, men husker ikke hvor, noe sånt som at: Om man slumper innom enkelte folkebibliotek i dag og ikke kjenner til formålet, ideen og tradisjonen til denne typen institusjon, kan man tro at man står overfor en variant av en bokhandel eller et leikeland med bokhyller.
Dette er spissformulert, håper vi, men det antyder hvorfor bibliotekhistorie er viktig for denne bloggen.
Og da vi i forrige uke først fikk tilsendt lenka til en blodfersk artikkel om Tromsø biblioteks historie og så ble forært boka om Mandal bibliotek, så måtte det bli en bloggpost av det:
Ryktet har gått en stund om at Einar Dahl har vært svanger med en artikkel om Tromsø bibliotek på den nasjonale Lokalhistoriewiki.no. Og nå har den mangeårige biblioteksjefen og påfølgende sjef for bibliotekets lokalhistoriske avdeling, lagt den ut.
Den er blitt et eksempel til etterfølging, både med oppbygging og lesbarhet, årstall, navn og viktige hendelser, medregna flere dramatiske, som oppsigelser og delvis stenginger under depresjonen på 1920-tallet. Og den er krydra med sitater fra protokoller o.l., for eksempel dette fra 1878: «I sær er det heldigt, at man har fått et eget utlånsværelse, hvormed man har kundet tilendegjøre den uskik, at den låntagende selv gikk og utsøkte seg bøker fra boksamlingen» (!).
Dårlige og små biblioteklokaler har vært en nesten sammenhengende utfordring i Nord-Norges største by. Inntil de i dag har et av de mest spektakulære biblioteklokalene i internasjonal sammenheng.
De som måtte savne noe viktig i artikkelen, kan, akkurat som på Wikipedia, relativt enkelt føye det til. Noe vi nettopp har demonstrert med tilføyelsen i avsnittet Nytt bibliotek om at biblioteket vant Dagbladets og Prosas kåring av Norges beste bibliotek i 2009. Og eventuelle feil kan rettes av hvem som helst. Men kvalifiserte redaktører kontrollerer fortløpende.
Som kjent har lokalhistoriewiki.no en egen «forside» om bibliotekhistorie. Her fins artikler både om konkrete bibliotek og om emner i tilknytning til bibliotek. Men aktiviteten er ikke stor; bare ti oppdateringer hittil i år. Er det ikke flere pensjonister, som Einar Dahl, som kan gjøre en innsats for «sitt» eller andres bibliotek?
Så var det den «sydlige» bibliotekhistoria. For tre år siden kom boka «Mandal bibliotek 1915-2015» av mangeårig biblioteksjef Paal Kjellin, sammen med Knut Lindseth. Dette må være det flotteste og mest spennende vi har sett av norsk folkebibliotekhistorie mellom to permer. Bildestoffet er spesielt imponerende, og innbinding, design og utstyr står i stil.
Også her er det drama. Her får vi blant annet historia om biblioteket og kampen om innkjøp av mandalitten Kjell Askildsens debutbok fra 1953, novellsamlinga Heretter følger jeg deg helt hjem. I den ene lokalavisa fikk boka god kritikk, men i den andre, eid av Indremisjonen, ble boka omtalt bare fordi «vi har fått sterke anmodninger om å advare folk mot å kjøpe den». Dette var altfor vågalt og «erotisk» for sørlandsbyens borgerskap. Noe som ble en «sak» i hovedstadsavisene, som ga boka god reklame.
I bibliotekstyret gikk kampen i flere runder, der Arbeiderpartiets representant tapte så det sang mot sognepresten, som var formann, og hans likesinna. Askildsen mista jobben som turistsjef og forlot etter hvert byen. Før han i 1999 fikk kommunens kulturpris og nå tar imot folk når de kommer til det nye, flotte biblioteket, i form av en byste ved inngangen.
Denne boka er samtidig et fantastisk utgangspunkt for å bygge ut artikkelen på Lokalhistoriewiki.no om Mandal bibliotek. For den er p.t. svææært kortfatta.
Leave a Reply