Archive for ‘Det uavhengige biblioteket’

desember 9, 2018

«De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke

Skjermbilde 2018-12-09 23.43.48Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.

Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»

På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.

Le Monde diplomatique kommer jo med stoff, men bare en gang i måneden.

Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)

Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære

read more »

desember 9, 2018

– Stöd Julian Assange och ge WikiLeaks en trygg fristad i biblioteken

Skjermbilde 2018-12-09 20.59.02

Collateral Murder. Klikk og kikk

Lørdag 8. desember hadde bibliotekaktivist Mikael Böök et svarinnlegg i Helsingfors-avisa Hovudstadsbladet (Hbl) til et forslag om å gi Julian Assange asyl i Finland. Han mener dette er urealistisk, men vil diskutere hva som faktisk kan gjøres. I motsetning til politikerne peker han på hva to yrkesgrupper kan få til, henholdsvis journalister og bibliotekarer:

«Professorn i världspolitik vid Helsingfors universitet, Heikki Patomäki, har i uusisuomi.fi (28.11.) upprepat sin åsikt från 2011 att Finland borde ge WikiLeaksgrundaren Julian Assange asyl.

Den allmänna utgångspunkten för Patomäkis argumentation är offentlighetsprincipen, även kallad informationsfriheten: att alla (åtminstone i Norden och i många andra länder) enligt grundlagen har rätt att ta del av offentliga handlingar och att närvara vid domstolsförhandlingar och beslutande politiska sammanträden.

Under senhösten 2018 har Assanges situation som politisk flykting på Ecuadors ambassad i London förvärrats. I enlighet med Ecuadors nya USA-orienterade utrikespolitik under president Lenin Moreno har Assanges kommunikationer med yttervärlden skurits av. Vidare läckte en åklagare i USA nyligen ut information, som bevisar att Assange står anklagad för brott i det landet (jfr Hbl 16.11.), något som han själv länge har hävdat men som världen först nu har fått officiellt bekräftat.

read more »

november 1, 2018

Om å gjøre lokalsamfunnet smartere

Skjermbilde 2018-11-01 16.08.15Her på bloggen for en måned siden viste Mikael Böök til den US-amerikanske bibliotekaren og forfatteren R.David Lankes om folkebibliotekets misjon: « … att hjälpa sina sociala omgivningar, lokalsamhällena … att bli smartare».

At behovet er der blir vi minna på når vi leser på Nord Universitets nettsted om ny forskning på norsk lokalpresse: Lokale medier er lite kritiske.

Vi siterer: «Hver femte artikkel i lokale og regionale medier handler om sport. På andreplass ligger politikk, som er tema for 12 prosent av artiklene. Innvandring tar jumboplassen med bare 0,5 prosent. …  – Kritisk vinkling på makt og samfunn er selve kjernen i det journalistiske oppdraget. Så på dette området kan vi si at det står skralt til i lokale og regionale medier». Det sier den ene av forfatterne, førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen.

Og videre: «NRKs distriktskontorer brukte bare én kilde i 37 prosent av sakene. Lokalaviser som bare kommer ut én eller noen få dager i uken, hadde bare én kilde i 53 prosent av oppslagene sine».

Vi gjentar at folkebiblioteket mye mer aktivt enn i dag burde kunne formidle lokal informasjon som ikke dekkes eller dekkes ensidig og dårlig av de stadig mer ressursfattige avisene. Det er foreløpig på engelsk vi har formulert dette grundigst: How a Public Library Can Improve Public Participation and Democracy.

september 25, 2018

Et delt Internett?

Ifølge svenske Ny Teknik går det mot separate nett for henholdsvis Kina og for Røkla (har fått så mange utenlandske lesere, så denne lenka ble nødvendig), sistnevnte fortsatt styrt av kapitalsterke krefter i USA. I Kina er den åpne sensuren alt kommet langt, blant annet gjennom nært samarbeid mellom myndighetene og Google. Sistnevne har på oppdrag gjort en egen søkemotor som filtrerer vekk det meste fra det dekadente Vesten. Her leser vi at Beijing også vil kunne overvåke deg ved at søk du gjør blir lenka til mobilen din og logga.

Internett burde sjølsagt mye heller styres etter ubestikkelige kunnskaps- og sannhetsfokuserte bibliotekprinsipper, jamfør Mikael Bööks bok Biblioteksaktivisten. Fins på Tanum.

august 1, 2018

The Guardian om finske bibliotek

borgå bibliotek EUDeb britiske avisa har hatt en god del skarpe artikler om bibliotekkrisa i øyriket. I mai gjorde de en sak om bibliotek i Finland, for liksom å gni det inn. Her får vi presentert både det nye hovedbiblioteket i Helsinki og en del andre bibliotek. Inklusive lenke til et oppslag om et bibliotek med karaokescene … The times they are a’changing

– – –

Biblioteket i Borgå / Porvoo er et av mange flotte bibliotek i Finland, men når det gjelder litteratur om EU framsto det som en propagandasentral for Unionen. Da vi etterlyste den EU-kritiske litteraturen, ble vi sendt ut på en lengre leiteaksjon blant reolene. Det er riktignok noen år siden.

juli 16, 2018

Biblioteket publiserer i DK

Vi vender stadig tilbake til den danske bibliotektjenesten Faktalink.dk. Gjennom den demonstrerer folkebiblioteka i dronningriket at de tar ansvar for sjøl å publisere også når andre nøler, og å gjenspeile debatter, hele tida uavhengig av myndigheter og administrasjon.

Ta for eksempel denne grundige artikkelen (uten abonnement får vi langtfra hele saken, og ikke vellet av lenker og referanser) om «Danmarks aktive krigsdeltagelse siden 2001». Innholdet samsvarer ikke over alt med det danske Forsvarsministeriets. For å si det mildt.

Vi mener, og har lenge ment, at sånt som dette burde vært en naturlig følgetjeneste til det norsk «debattbiblioteket», til møtene og debattene som trekker folk til biblioteket.

Vyer om hybridbiblioteket og det digitale biblioteket blir tomme ord om det bare skal dreie seg om å låne ut forlagsutgitte e-bøker og digitaliserte bøker fra det forrige tusenåret.

juli 16, 2018

Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen

mannen som ikke nattens köldHvor går grensa for hva et bibliotek må skaffe og låne ut av bøker og materiale med rasistisk, nazistisk og annet mer eller mindre lovstridig innhold? I Sverige har denne debatten de siste par åra vært mye mer aktuell og intens enn i Norge. Den har til og med gått til justitieombudsmannen (JO), tilsvarende sivilombudsmannen i Norge. Bakgrunnen er i stor grad at frontene er hardere i Sverige når det gjelder innvandring, takket være blant annet de åpent innvandringskritiske Sverigedemokraterna, som på mange måter står sterkere enn vårt FrP, trass i (eller på grunn av?) sistnevntes regjeringsposisjon. Og etter at det enda mer ytterliggående høyre fikk delta på bokmessa i Göteborg ble det full splitt om boikott mellom Sveriges Biblioteksförening og foreninga Bibliotek i samhälle (bis).

Denne uka har dette kommet til overflata også i norsk rikspresse, nå i en miks med både #metoo og den svenske Nobels litteraturpris-kalibaliken. Det er Åsa Linderborg som i lørdagens Klassekampen (14. juli, ikke på nett) tar fatt i dette:

read more »

juli 10, 2018

Hva med UH-biblioteka og Konfutse-sentrene?

Landets tyngste kinakjennere går i dag på Khrono ut med kraftig kritikk av norske og utenlandske universitet som stort sett ukritisk har tatt imot tilbuda fra den spirende supermakta i øst.

Vi kjenner dårlig til denne debatten, og i forhold til bibliotek har vi ikke registrert annet enn at ved UB Bergen flytta et Konfutse-senter inn i biblioteket alt i 2009, og at ledelsen skrøyt at det var «blant de største som Kina har blant sine 300 tilsvarende institutt rundt omkring i verden.»

Nedenfor fins det et kommentarfelt. Der kan bibliotek ved UH-er med slike sentra fortelle mer om hvordan de forholder seg til dette.

juni 23, 2018

Et tips til kystnære «debattbibliotek»

bodø havbruk debatt

Oppdrettsdebatt i bibliotek

Vi er kommet i «forskingsmodus». I dag kan vi på Vox Publica lese – og høre – biologiprofessor Dag O. Hessen om den nye boka hans «Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen.»

Og i forrige uke pusha vi en sak fra Morgenbladet om voksende ukultur innen vitenskap og forsking.

Så ser vi at samme organs nettutgave denne uka kunne feire at journalisten deres, Simen Sætre, og Kjetil Østli fra nettmagasinet Harvest, har fått pris for «fremragende og vederheftig journalistikk om forskning» for artikkelserien «Mørke motkrefter». Som ifølge juryen handler om «hvilke spenninger som oppstår når sjømatnæringens kommersielle interesser kolliderer med forskningens frihet og sannhetssøken, og når myndighetene er partiske.»

Men hvor ble det egentlig av debatten? 

read more »

juni 13, 2018

Det horisontale biblioteket

Mannen som ikke Grundt tanumI en serie artikler har Klassekampen sett på den sterke vertikale integreringa innen norsk forlag og bokhandel; det faktum at de fire største forlaga nå eier hver sin bokhandlerkjede. Avisa har dokumentert oppsiktsvekkende tilfeller av favorisering av eiernes bøker, både i noen av kjedenes tilbud og hos Storytel, den p.t. største strømmetjenesten for lydbøker (eid 50 % av Cappelen/Damm). I dagens avis blir det påvist at «Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.»

Dermed enda et argument for å bruke biblioteket!

Men hvor horisontalt er egentlig biblioteket? Klassekampen kunne for eksempel ta for seg biblioteket i Norges mest vertikale kommune, som må være Årdal (fra Sognefjorden til Store Skagastølstind – 2405 moh.!). Her kan det enkelt ses hva de har kjøpt inn i det siste (klikk på fana «MARC-visning» for å se forlaget). Men full oversikt vil kreve mange klikk. Så hvor handler biblioteket bøker? Vi søker og finner bare én bokhandel i kommunen; en Norli Libris, ergo Aschehoug! Men her fant Klassekampen «ingen skjevheter som pekte i retning av en særbehandling av Norli Libris’ eierforlag Aschehoug.» Og som mange andre handler kanskje Årdal bibliotek mest i Biblioteksentralen? Som i alle fall per i dag har en uklanderlig eierstruktur.

PS: Bare åtte minutter etter publisering kom det protester. Luster kommune deler Store Skagastølstind med Årdal og er dermed akkurat like vertikal.